USA innfører sanksjoner mot russiske ledere

Regionalforsamlingen på Krim erklærer selvstendighet og  nasjonaliserer all statlig ukrainsk eiendom. Ukraina beordrer mobilisering av militære styrker.

17.03.14 15:30
HTML EMBED
var s=document.createElement("script");s.type="text/javascript";s.src="http://csp.picsearch.com/rest?e=rOxYFY05IDCP2YGZjRrLkeCZT9nGzGykUdzG8o-uiXrih6r5_7B_IYjPMAFcO7Wm7xT8fF7xieBJSKafiL-gFcWHrvyXdZnycid3f99p4GDAIMAJt_JpsxBMwo1MZg_cBoSe8RPCMPo&i="+typeof(ps);document.getElementsByTagName("head")[0].appendChild(s);

USA og EU straffer Russland for å ha brutt folkeretten med sin militære inngripen på Krim. Den ukrainske halvøya ber nå formelt om å bli russisk.

Russlands inngripen på Krim er møtt med vestlig fordømmelse, og mandag kom de formelle reaksjonene.

21 personer i Russland og på Krim-halvøya blir ilagt reiserestriksjoner og får kontoer sperret i Europa, ifølge Litauens utenriksminister. 13 av dem som straffes er russere, men navnene er ennå ikke kunngjort. Dessuten kan det planlagte toppmøtet mellom EU og Russland i juni bli avlyst.

Samtidig innfører USA sanksjoner mot elleve russiske og ukrainske ledere som har vært involvert i intervensjonen på Krim. To av de nærmeste rådgiverne til Russlands president Vladimir Putin er på lista, hvor i tillegg Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj figurerer.

Også Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin og Krims statsminister Sergej Aksionov vil bli ilagt reiserestriksjoner og få sine eventuelle verdier i USA sperret.

Utenriksminister Børge Brende (H) har tidligere varslet at Norge i utgangspunktet vil forholde seg til det EU gjør overfor Russland.

Dreier mot Russland

De prorussiske myndighetene på Krim vedtok mandag formelt løsrivelse fra Ukraina og et ønske om å slutte seg til Russland. Det var høyst ventet etter at et overveldende flertall av befolkningen sa ja til dette i helgens folkeavstemning.

Med tungt russisk, militært nærvær stemte et overveldende flertall av innbyggerne på Krim-halvøya i Ukraina søndag ja til å bli en del av Russland. Vesten mener avstemningen er ulovlig og står fast på at Krim er ukrainsk territorium. Foto: David Mdzinarishvili (Reuters)


Russland ga i helgen signaler om en viss nedtrapping ved å inngå en våpenhvile med Ukraina på Krim fram til 21. mars, oppheve beleiringen av ukrainske militærbaser og åpne for flere OSSE-observatører i landet.

Flere svar på hvordan Russland nå vil forholde seg, vil trolig komme i Putins tale til nasjonalforsamlingen tirsdag. Forsamlingen, også opposisjonspartiene, stiller seg i overveldende grad lojalt bak Putins politikk.

På Krim ble mandag all ukrainsk eiendom nasjonalisert, og ifølge myndighetene vil ukrainske militærstyrker på halvøya vil bli oppløst. Krim vil innføre Moskva-tid 30. mars og endre valuta til russiske rubler i begynnelsen av april.

Vesten og Ukraina står fast på at Krim er en del av Ukraina. De kaller folkeavstemningen ulovlig og anerkjenner den ikke. EU skal være klar til å undertegne den politiske delen av en samarbeidsavtale med overgangsstyret i Ukraina fredag.

Estlands utenriksminister Urmas Paet (f.v.), britenes utenriksminister William Hague og deres nederlandske kollega Frans Timmermans deltok på EUs utenriksministermøte i Brussel mandag for å diskutere sanksjoner mot Russland. Foto: Francois Lenoir (Reuters)


– Vil ikke ha Krim

Selv om alt nå ligger til rette for at Krim kan slutte seg til Russland, tror Ukraina-forskere at russiske myndigheter helst vil at Krim forblir ukrainsk.

– For det første unngår Russland massive protester internasjonalt og sanksjoner og boikott. En annen fordel er at hvis Krim stadig er en del av Ukraina, kan Russland bruke det til å blande seg inn i ukrainsk politikk, sier senioranalytiker Peter Munk Jensen ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) til Ritzau.

Han tror anmodningen fra Krim om innlemmelse i Russland vil bli liggende en stund i landets nasjonalforsamling, før Putin vil bruke den i forhandlinger om Ukraina.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse, sa NUPI-forsker Helge Blakkisrud til NTB søndag.

– Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet. Dette vil også kunne gi Moskva mulighet til å bruke Krim som brekkstang vis-à-vis Kiev, sier han.

At Krims økonomi vil være avhengig av mye russisk hjelp, fare for et voldelig tataropprør på Krim, kan også peke i retning av at Russland ikke ønsker full annektering.

Overraskende børsoppgang i Moskva

Aksjekursene gikk oppover på børsen i Moskva mandag morgen, stikk i strid med analytikernes forventninger. Men rubelen svekket seg.

Micex-indeksen i Moskva spratt opp med om lag 2 prosent etter åpning mandag. Den gikk deretter noe ned igjen, men holdt seg godt i pluss.

Aksjekursene har gått kraftig nedover i Moskva de siste ukene, men mandag spratt de oppover igjen. Foto: Maxim Shemetov (reuters/NTB scanpix)


Oppgangen kom overraskende på analytikerne, som hadde ventet nedgang fordi vestlige land forbereder sanksjoner mot Russland etter søndagens folkeavstemning på Krim-halvøya i Ukraina. Ifølge de offisielle resultatene sa et overveldende flertall av velgerne ja til å bli en del av Russland.

Rubelen svekket seg derimot mandag både mot dollaren og euroen.

Oljeprisene gikk noe opp etter folkeavstemningen, men begynte snart å synke igjen.

I Tokyo endte Nikkei-indeksen med en nedgang på 0,35 prosent. På øvrige asiatiske børser var utviklingen blandet.(©NTB)

Følg utviklingen i Ukraina direkte her:

HTML EMBED



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag