RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

USA innfører sanksjoner mot russiske ledere

Sist oppdatert:
Regionalforsamlingen på Krim erklærer selvstendighet og  nasjonaliserer all statlig ukrainsk eiendom. Ukraina beordrer mobilisering av militære styrker.

USA og EU straffer Russland for å ha brutt folkeretten med sin militære inngripen på Krim. Den ukrainske halvøya ber nå formelt om å bli russisk.

Russlands inngripen på Krim er møtt med vestlig fordømmelse, og mandag kom de formelle reaksjonene.

21 personer i Russland og på Krim-halvøya blir ilagt reiserestriksjoner og får kontoer sperret i Europa, ifølge Litauens utenriksminister. 13 av dem som straffes er russere, men navnene er ennå ikke kunngjort. Dessuten kan det planlagte toppmøtet mellom EU og Russland i juni bli avlyst.

Samtidig innfører USA sanksjoner mot elleve russiske og ukrainske ledere som har vært involvert i intervensjonen på Krim. To av de nærmeste rådgiverne til Russlands president Vladimir Putin er på lista, hvor i tillegg Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj figurerer.

Også Russlands visestatsminister Dmitrij Rogozin og Krims statsminister Sergej Aksionov vil bli ilagt reiserestriksjoner og få sine eventuelle verdier i USA sperret.

Utenriksminister Børge Brende (H) har tidligere varslet at Norge i utgangspunktet vil forholde seg til det EU gjør overfor Russland.

Dreier mot Russland

De prorussiske myndighetene på Krim vedtok mandag formelt løsrivelse fra Ukraina og et ønske om å slutte seg til Russland. Det var høyst ventet etter at et overveldende flertall av befolkningen sa ja til dette i helgens folkeavstemning.

Med tungt russisk, militært nærvær stemte et overveldende flertall av innbyggerne på Krim-halvøya i Ukraina søndag ja til å bli en del av Russland. Vesten mener avstemningen er ulovlig og står fast på at Krim er ukrainsk territorium.


Russland ga i helgen signaler om en viss nedtrapping ved å inngå en våpenhvile med Ukraina på Krim fram til 21. mars, oppheve beleiringen av ukrainske militærbaser og åpne for flere OSSE-observatører i landet.

Flere svar på hvordan Russland nå vil forholde seg, vil trolig komme i Putins tale til nasjonalforsamlingen tirsdag. Forsamlingen, også opposisjonspartiene, stiller seg i overveldende grad lojalt bak Putins politikk.

På Krim ble mandag all ukrainsk eiendom nasjonalisert, og ifølge myndighetene vil ukrainske militærstyrker på halvøya vil bli oppløst. Krim vil innføre Moskva-tid 30. mars og endre valuta til russiske rubler i begynnelsen av april.

Vesten og Ukraina står fast på at Krim er en del av Ukraina. De kaller folkeavstemningen ulovlig og anerkjenner den ikke. EU skal være klar til å undertegne den politiske delen av en samarbeidsavtale med overgangsstyret i Ukraina fredag.

Estlands utenriksminister Urmas Paet (f.v.), britenes utenriksminister William Hague og deres nederlandske kollega Frans Timmermans deltok på EUs utenriksministermøte i Brussel mandag for å diskutere sanksjoner mot Russland.


– Vil ikke ha Krim

Selv om alt nå ligger til rette for at Krim kan slutte seg til Russland, tror Ukraina-forskere at russiske myndigheter helst vil at Krim forblir ukrainsk.

– For det første unngår Russland massive protester internasjonalt og sanksjoner og boikott. En annen fordel er at hvis Krim stadig er en del av Ukraina, kan Russland bruke det til å blande seg inn i ukrainsk politikk, sier senioranalytiker Peter Munk Jensen ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) til Ritzau.

Han tror anmodningen fra Krim om innlemmelse i Russland vil bli liggende en stund i landets nasjonalforsamling, før Putin vil bruke den i forhandlinger om Ukraina.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse, sa NUPI-forsker Helge Blakkisrud til NTB søndag.

– Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet. Dette vil også kunne gi Moskva mulighet til å bruke Krim som brekkstang vis-à-vis Kiev, sier han.

At Krims økonomi vil være avhengig av mye russisk hjelp, fare for et voldelig tataropprør på Krim, kan også peke i retning av at Russland ikke ønsker full annektering.

Overraskende børsoppgang i Moskva

Aksjekursene gikk oppover på børsen i Moskva mandag morgen, stikk i strid med analytikernes forventninger. Men rubelen svekket seg.

Micex-indeksen i Moskva spratt opp med om lag 2 prosent etter åpning mandag. Den gikk deretter noe ned igjen, men holdt seg godt i pluss.

Aksjekursene har gått kraftig nedover i Moskva de siste ukene, men mandag spratt de oppover igjen.


Oppgangen kom overraskende på analytikerne, som hadde ventet nedgang fordi vestlige land forbereder sanksjoner mot Russland etter søndagens folkeavstemning på Krim-halvøya i Ukraina. Ifølge de offisielle resultatene sa et overveldende flertall av velgerne ja til å bli en del av Russland.

Rubelen svekket seg derimot mandag både mot dollaren og euroen.

Oljeprisene gikk noe opp etter folkeavstemningen, men begynte snart å synke igjen.

I Tokyo endte Nikkei-indeksen med en nedgang på 0,35 prosent. På øvrige asiatiske børser var utviklingen blandet.(©NTB)

Følg utviklingen i Ukraina direkte her:



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere