Kina har angivelig testet et hypersonisk missil i august som sirklet rundt kloden i lav bane før missilet siktet seg inn mot et forhåndsbestemt mål. Missilet skal ha bommet på målet med bare 38 kilometer.

Testen ble angivelig utført med en Long March-rakett, som er samme type rakett kineserne anvender til å sende astronauter opp i verdensrommet.

Les også: - Kina tar grep for å sikre seg mot amerikansk overraskelsesangrep

Det mest oppsiktsvekkende er at romraketten angivelig hadde påmontert en glidefarkost med kapasitet til å bære atomstridshode.

- Dersom rapportene om at Kina skal ha testet en glidefarkost tiltenkt en kjernefysisk rolle med en romrakett stemmer, så er det første gang de tingene testes i sammenheng. Og ingen andre land har den kombinasjonen i sitt arsenal, sier atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Halvor Kippe, overfor Nettavisen.

Les også: Nord-Koreas missiltest vekker oppsikt: - Hvis dette faktisk stemmer, kan det endre hele maktbalansen

Stormaktene Kina, Russland og USA jobber alle sammen med å utvikle hypersoniske missiler med påmonterte glidefarkoster. En glidefarkost gjør det mulig å endre missilets bane når det trer inn igjen i atmosfæren. Dermed er missilets bane i atmosfæren uforutsigbar, noe som gjør det vanskelig å spore og avskjære.

Med andre ord kan et missil med en glidefarkost omgå de tradisjonelle forsvars- og varslingssystemene som er tiltenkt innkommende ballistiske missiler med en forutbestemt bane.

- Vi har også sett utvikling av hypersoniske glidefarkoster i flere land i de senere år. Hensikten med disse er å fly i en noe flatere bane enn normalt for et ballistisk missil, slik at nyttelastfarkosten kan bruke styreflater til å flate ut og endre kurs i atmosfæren. Det gir en langt mer uforutsigbar bane enn et ballistisk missil med tradisjonelle stridshoder, som faller fritt etter separasjon fra motortrinnene. Da blir stridshodet vanskelig å avskjære på vei mot målet, sier Kippe.

Les også: Fredsprisvinner med krystallklar beskjed til Støre etter Trump-nyhet

- Tatt på sengen

Testen er verken kunngjort eller bekreftet fra kinesisk offisielt hold. Men storavisen Financial Times har imidlertid snakket med fem etterretningskilder med inngående kjennskap til missiltesten. To av kildene sier Kina har gjort en enestående framgang innen hypersonisk våpen-teknologi, og har gjort langt mer framskritt enn amerikanerne var klar over, skriver avisen.

- Vi har ingen anelse om hvordan de klarte dette, sier en kilde til avisen.

Kinas voksende kjernevåpenkapasitet er til stor bekymring for amerikanerne. Kina er ikke juridisk bundet til noen avtaler om atomnedrustning, og har samtidig vist liten vilje til å inngå i dialog med andre atommakter om atomnedrustning.

«Globale angrep fra verdensrommet»

Statssekretær Frank Kendall i det amerikanske forsvarsdepartementet antydet i forrige måned at Beijing var i ferd med å utvikle et nytt våpen med en potensiell kapasitet til «globale angrep fra verdensrommet».

Kendall var den gang svært ordknapp, men antydet at Kina utviklet noe tilsvarende Fractional Orbital Bombardment System - et sovjetisk leveringssystem for kjernevåpen som ble påbegynt under den kalde krigen.

- Vi har tidligere sett Sovjetunionen på 1960-tallet utvikle et system for å bringe kjernefysiske stridshoder i lav bane rundt jorda. Her var tanken at amerikanske missilforsvarssystemer ikke kunne forberede avskjæringer fra alle himmelretninger, og at varslingstiden ble svært mye kortere enn om en så en oppskyting av et missil med vanlig, krum bane fra sovjetisk territorium. Med ABM-avtalen, som begrenset missilforsvarssystemer i USA og Sovjetunionen, ble dette systemet overflødig og tatt ut av tjeneste, sier Kippe.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

ABM-avtalen (anti-ballistiske missiler) ble undertegnet av USAs president Richard Nixon og den sovjetiske lederen Leonid Brezjnev i 1972. Avtalen skulle regulere supermaktenes rakettforsvarssystemer, og omfattet også et forbud mot utvikling, utplassering og testing av sjøbaserte, rombaserte og mobilt landbaserte rakettforsvarssystemer. Hensikten var at avtalen skulle bidra som en stabiliserende faktor i maktbalansen.

Endre maktbalansen?

- I hvilken grad kan dette eventuelle nye våpensystemet endre maktbalansen mellom USA og Kina, Kippe?

- Det kontinentale missilforsvarssystemet i USA er ikke i dag i stand til å avskjære stridshoder fra vanlige, ballistiske missiler avfyrt fra Kina uten slike glidefarkoster. Det betyr at en slik evne egentlig ikke endrer balansen på kort sikt. Men både Kina og Russland utvikler strategiske leveringssystemer for framtiden, som på ulike måter vil omgå eller overvinne framtidige amerikanske missilforsvarssystemer. Vi ser sånn sett et slags nytt kappløp i kvalitativ, om ikke nødvendigvis kvantitativ forstand, sier Kippe.

Ifølge beregningene til SIPRI har USA og Russland 90 prosent av verdens kjernevåpen i 2021. USA har anslagsvis 3750 atomstridshoder, hvorav 1800 er utplassert og operative. Russland har angivelig utplasserte 1625 atomstridshoder og 4630 atomstridshoder på lager.

Kina har angivelig 350 atomstridshoder.

Samlet sett er det over 13.080 kjernevåpen i verden, hvorav 3825 var operative. Dette er en økning i antall kampklare kjernevåpen fra 2019, da tallet var 3720.

Kjernevåpnene er fordelt på til sammen ni atommakter: USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

- Sikre seg mot amerikansk atom-utpressing

Sjefredaktør Hu Xijin for Global Times (som er et talerør for de kinesiske styresmaktene) skriver følgende om den angivelige testoppskytning i en Twitter-melding på søndag.

«Kina har ingen intensjon om å tilslutte seg et atomvåpenkappløp. Men de vil helt klart styrke kvaliteten på landets atomavskrekking for å sikre seg om at USA forlater ideen om å utpresse Kina med atomvåpen, eller å bruke kjernefysiske styrker til å fylle gapet, ettersom amerikanske konvensjonelle styrker ikke kan knuse Kina.»

Hypersoniske missiler kan oppnå en fart som er fem ganger høyere enn lydens hastighet, som tilsvarer omtrent 6200 kilometer i timen.