– For lokalbefolkningen og de som bruker veien håper jeg de får prosjektet realisert snart.
Det forteller Morten Klokkersveen, utbyggingsdirektør for Ringeriks-porteføljen hos Nye Veier.
I over 30 år har lokalbefolkningen ventet på ny E16, som erstatning for «Norges farligste vei»: E16 mellom Skaret og Hønefoss i Viken fylke.
Ingen veier i Norge har hatt flere dødsfall eller alvorlig skadde de siste ti årene, som følge av trafikkulykker. Nettavisen har tidligere skrevet om de ni dødsulykkene på strekket.
Etter den fatale ulykken sitter ekteparet igjen med sorgen
Arne Tommy Budalen fra Enebakk er en av de som sitter igjen. Sommeren 2022 kjørte han av veien ved Garntangen og mistet sin 33 år gamle datter i ulykken.
– Jeg kjenner på skyld og det kommer jeg alltid til å gjøre. Det kommer jeg aldri til å få lagt fra meg, forteller han til Nettavisen.
Se oversikten over alle dødsulykkene på E16-strekket i kartet under:
Gryteklart i tre år
Fra 2021 overtok Nye Veier prosjektet. Klokkersveen fikk videreført ansvaret for prosjektet og er klar på at forventningene var at det endelig skulle gis grønt lys til den nye jernbanen og veien.
Planen er en 24,5 kilometer ny firefelts motorvei med midtdeler og vesentlig høyere trafikksikkerhet. I revidert statsbudsjett og Nasjonal transportplan for 2023 ble det ikke funnet plass til prosjektet.
Det til tross for at trafikken på veistrekket er godt innenfor kravet til veinormalene i Norge. På dagens strekket er det rundt 14.000 i årsdøgnstrafikk (ÅDT) på veien, mens det skal planlegges for firefelts vei dersom ÅDT overstiger 12.000.
I en egen presentasjon om veiprosjektet fra to år tilbake, skriver Nye Veier at prosjektet er «gryteklart». Siden har to omkommet i ulykker på strekket, mens prosjektet har stått stille.
Politimannens oppfordring til Ole Tom: – Lov meg én ting. Ikke parker bilen
– Vi tok det som et signal på at nå skjer det noe snart da vi overtok ansvaret og fikk en halv milliard i planleggingsmidler, sier han og fortsetter:
– Så kom pandemien og krigen rett i ansiktet på oss. Vi skjønner at det er en annen økonomisk virkelighet nå enn da vi overtok prosjektet. Vi hadde nok et tidsbilde i 2021 om at nå skjer det.
Statsminister i fakkeltog
I 2017 gikk daværende statsminister Erna Solberg i fakkeltog for alle omkomne i trafikken i Buskerud det året.
– Vi må gjøre det som står i vår makt for å hindre at den neste ulykken skjer, fortalte Solberg den gang til Ringerikes Blad.
Fem år senere har lite skjedd med veistrekket.
Nettavisen har stilt flere spørsmål til dagens samferdselsdepartement med forespørsel om intervju fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Statssekretær Tom Kalsås svarer på vegne av departementet. Han opplyser at departementet er kjent med tallene Nettavisen har lagt fram i flere saker. Han viser til at strekningen har fått midtrekkverk, samt nedsatt fartsgrense på enkelte steder.
– Det er behov for ytterligere tiltak også på denne strekningen for å bidra til færre alvorlige ulykker som bidrag for å nå ambisjonene i Nasjonal transportplan om maksimalt 350 drepte og hardt skadde, hvorav maksimalt 50 drepte, på veiene i Norge innen 2030, skriver Kalsås i e-posten.
– Du aner ikke hva som møter deg og ofte er det kjempekaotisk
Høye ÅDT-tall og tofelts landevei på strekket mener statssekretæren gir høy risiko for alvorlige ulykker.
– Det er derfor dessverre ikke helt uventet at det skjer mange alvorlige trafikkulykker på denne veien, skriver han.
Departementet har ikke svart på Nettavisens spørsmål om hvorfor ikke prosjektet er prioritert høyere blant veiprosjekter i Norge, ettersom alvorlige ulykke ikke er uventet på strekket.
Trafikkfarlig
Utbyggingsdirektøren er knallhard i sin dom av dagens eksisterende rute.
– Strekningen har lav standard, høy ulykkesrisiko og dårlig fremkommelighet på den i deler av uka.
– Hva legger du i lav standard og høy ulykkesrisiko?
– Hvis du tenker på standarden før og etter, så bygges det jo nå en firefelts motorvei fram til Skaret som åpner om to år. Kommer du nord for Hønefoss er det også en bedre standard, enn strekket mellom Sundvollen og Hønefoss.
Samfunnsøkonomisk gunstig
– Det er et av de mest samfunnsnyttige veiprosjektene i Norge. Investerer du en krone, får du igjen en krone og 20 øre. Samfunnet får igjen mer enn de investerer. Samfunnet er også villig til å betale for prosjekter som har negativ avkastning, fordi hele landet skal tas i bruk.
– Her er det et område med lav standard og lav hastighet. Med utbedring kutter vi kjørelengde, reisetid og øker trafikksikkerheten for brukerne.
– Man går glipp av gevinst jo lenger tid man venter med prosjektet. Samtidig er det andre faktorer som spiller inn. I de fleste samfunnsnyttige prosjekter vil det lønne seg å handle nå. Men igjen: har du ikke pengene, så kan du ikke investere heller.