*Nettavisen* Nyheter.

Utbyttefesten brukt til aksjekjøp

Pengene fra den såkalte utbyttefesten de siste årene har ikke gått til forbruk, men derimot til nye aksjekjøp

19.05.08 00:33

- En svært liten del av aksjeutbyttene går til forbruk. Pengene som mottas i utbytte plasseres derimot i stor grad i nye aksjer. Og ofte plasseres utbyttet tilbake i det samme selskapet, sier assisterende direktør Kalle Seip i Sparebankforeningen til Aftenposten.



Seip har sett nærmere på tallene for aksjeutbytte og aksjekjøp hos privatpersoner, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank. Tallene viser at utbyttene til personer har økt kraftig de siste årene, men de varierte mye i årene like etter 2000.



- Endringer i utbyttene bestemmes av forventninger om endringer i utbytteskatten, sier Seip.



Seip mener imidlertid ikke at utbyttene har ført til noen stor økning i nordmenns sparerater slik SSBs sparetall viser. Bakgrunnen er måten SSB beregner sparingen på.



- Disse spareratene er lite egnet til å vurdere husholdningenes sparing. Her er det målemetodene som er utilstrekkelige, sier Seip til avisen.



Sparing defineres hos SSB som inntekt minus forbruk. I år med svært høye utbytter blir sparingen høy fordi det registreres en høy inntekt samtidig som forbruket er mer stabilt.



Alternativt kan sparing defineres som endring i formuen fra ett år til det neste, og da blir bilde mer korrekt, og ikke 10,2 prosent som SSBs tall for 2004 viser. Det året tok nordmenn ut knappe 64 milliarder i utbytte, det høyeste noensinne.



- For å få et riktig bilde av sparingen, bør aksjeutbyttene holdes utenfor. Da viser tallene at norske husholdninger i alt har spart bare 2-3 prosent av inntekten de siste åtte årene. Unntakene er 1997 og 2001. Da lå spareraten i underkant av 1 prosent, sier Seip.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.