De siste ti årene er det 298 personer som er blitt drept i Norge. Antallet som dør hvert år er forholdsvis stabilt. 88 prosent av gjerningspersonene er menn. Men ser man på ofrene, er det mer jevnt fordelt 52 prosent er menn og 48 prosent er kvinner.

Ifølge Drapsoversikten er det imidlertid en stor overrepresentasjon av utenlandskfødte som gjerningspersoner. I perioden 2011-2020 ble 29 prosent av drapene gjennomført av personer uten norsk statsborgerskap. Men tar man med antallet norske statsborgere som tidligere har hatt annet statsborgerskap, er det totalt 37 prosent av gjerningspersonene som er utenlandskfødt.

I likhet med annen drapsstatistikk er døde som følge av terrorangrepet den 22. juli 2011 ikke med i tallene fra politiet.

Les mer: Over 2000 slipper karantene hver dag - et fåtall på karantenehotell: - Vanvittige tall

«Dersom man legger sammen de som tidligere hadde et annet statsborgerskap, og de utenlandske statsborgerne, utgjør det 37 prosent av alle gjerningspersonene i perioden 2011-2020.» står det i rapporten fra politiet.

Ifølge SSB utgjør denne gruppen omtrent 15 prosent av befolkningen.

Da regjeringen skulle sende ut Drapsoversikten for 2020, ble denne overrepresentasjonen ikke nevnt med et eneste ord. I stedet fortalte regjeringen at de ville «intensivere arbeidet for å forebygge drap», og rettet seg spesielt mot partnerdrap.

Les mer: Siv Jensen har mistet halvparten av velgerne: Disse partiene stjeler flest

På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor dette ikke ble nevnt, og om de mener det er relevant, svarer Justisdepartementet følgende:

– Det er riktig at andelen gjerningspersoner med utenlandsk bakgrunn har en viss overrepresentasjon målt opp mot denne gruppens andel av befolkningen ellers. Men vold og drap skyldes sammensatte forhold, og drap kan sjelden forklares med en årsaksfaktor alene. Statsborgerskap kan være en slik faktor, skrev kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i en e-post til Nettavisen.

Departementet mener det vil hemme det forebyggende arbeidet om man fokuserer for mye på statsborgerskap.

– Dersom all risiko henges på en «knagg» vil man ikke lykkes i det forebyggende arbeidet, skrev departementet.

Les også: Kjendislege tordner mot Siv Jensen: – Å krysse denne grensen er farlig

– Berøringsangst

Frp-leder Siv Jensen mener forklaringen til Justisdepartementet ikke holder vann. Den egentlig motivasjonen er at de ikke vil ha snakk om «ubehagelige tall», mener hun.

– Dette er et høyt tall. Det er påfallende at regjeringen unnlater å fortelle om det. Her prøver man å glatte over ubehagelig statistikk, og feie problemene med innvandring og integrering under teppet, sier Jensen til Nettavisen.

Annen kriminalstatistikk har vist det samme bildet - nemlig en overrepresentasjon blant innvandrere.

– Med økt innvandring vet vi at det fører til mer kriminalitet og flere drap. Men de som heier på mer innvandring vil jo ikke ha debatt om disse tingene, sier Frp-lederen.

Les mer: - Flyktninger bør sendes tilbake til hjemlandet når det er trygt

– Regjeringen peker på at det er mange gode forklaringer på tallene, som fattigdom, arbeidsledighet og så videre.

– Måten å få redusert dette på handler om strengere krav til integrering. Det er helt åpenbart at folk må ut i jobb og lære seg norsk. Det er en av grunnen til at innvandrerfamiliene må ut i jobb. Det handler også om å forstå Norge og norsk kultur, sier hun og legger til:

– Det er ikke greit at man lar ungene sine reke rundt og være med på gjengkriminalitet. Det er mange barn og ungdom som starter den kriminelle løpebanen veldig tidlig, sier Jensen.

Kommentar: Krenkelseshysteriet må opphøre

Hun har ingen tro på at det er ytterligere tiltak og penger som skal til for å få ned kriminaliteten. I stedet skal det settes tøffe krav og innføres strengere straffer.

– Vi må slutte å sy puter under armene på folk. Vi må være tøffere og tydeligere. Vi har fått mange av utfordringene vi har av høy innvandring over tid. Da er ikke løsningen på det å ha høy innvandring fremover også.

– Departementet sier det blir feil å henge det på en knagg - altså statsborgerskap?

– Det handler jo ikke om statsborgerskap. Det handler om å fungere i det samfunnet man bor i. De forsøker bare å tildekke det. Den pressemeldingen de sendte ut er helt blottet for å påpeke problemet. Det er åpenbart en enorm berøringsangst som ligger til grunn.

Les mer: FHI: Fra disse landene kommer innvandrerne med mest smitte i Norge

Disse begår drap

Vibeke Ottesen er evolusjonspsykolog og kriminolog ved Universitetet i Oslo.

– Det er menn som begår de fleste drap i alle land. Men det som er litt spesielt i Norge, er at det er en utjevning av kjønnsbalansen blant ofrene. I andre land har du langt flere tilfeller av menn som dreper andre menn. Det betyr altså ikke at det er ekstra farlig å være kvinne i Norge. Det er viktig å skille mellom andel og antall, sier hun.

Kriminologen peker på at det norske velferdssamfunnet har sikret en mindre forskjell mellom «de som har og ikke har», og at mange kan oppnå en sosial mobilitet ved lovlige midler - som igjen fjerner mye av kriminaliteten man ser i andre land.

– Gjennom velferdssamfunnet har vi klart å forebygge kriminalitet, og det har ført til biproduktet at man forebygger drap. Internasjonalt er det ofte unge menn som dreper andre unge menn, ofte knyttet til kriminell livsstil, der konflikter blir løst på denne måten. Men det unngår vi i stor grad, fordi vi har god velferd og god sosial mobilitet, sier Ottesen.

Les også: Høyre vil stramme inn i innvandringspolitikken: - Vi stiller krav

Hun mener at altfor ofte blir det fremstilt som om Norge er ekstra farlig for kvinner, fordi andelen kvinner som blir drept er høyere enn i andre land. Men hun minner om at Norge er et forholdsvis trygt land med veldig lave drapstall.

– De siste ti årene er 37 prosent av drapene gjenomført av utenlandskfødte. Hva kommer det av?

– I mange kategorier kriminalitet, inkludert drap, er de ressurssvake i samfunnet overrepresentert. Det som kjennetegner bakgrunnen til de som begår drap i Norge er ofte psykiske lidelser og arbeidsledighet. Mange har ikke noe godt sosialt nettverk, og har ikke de ressursene resten av befolkningen har.

Ottesen mener dette er et tegn på sosiale minoriteter i mange ulike land.

– Dette ser man i alle samfunn, uansett opphav. Hvis du har en sosial minoritet har du større sårbarhet for å ende opp i kriminalstatistikken og drapsstatistikken.