RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Trumps Iran-exit:

- Amerikansk UDs pressemøte er et kaos og røre av verste sort

Bildet viser president Donald Trump idet han kunngjør overfor pressen at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran. Etter kunngjøringen ble det avholdt et ekstraordinært pressemøte i det amerikanske utenriksdepartementet, hvor det skulle orienteres og redegjøres for Trumps Iran-politikk. Det finnes ikke offentlige bilder va denne seansen.
Bildet viser president Donald Trump idet han kunngjør overfor pressen at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran. Etter kunngjøringen ble det avholdt et ekstraordinært pressemøte i det amerikanske utenriksdepartementet, hvor det skulle orienteres og redegjøres for Trumps Iran-politikk. Det finnes ikke offentlige bilder va denne seansen. Foto: Jonathan Ernst (Reuters)
Sist oppdatert:
Amerikanske tjenestemenn prøver å redegjøre for Donald Trumps nye Iran-politikk.

President Donald Trump kunngjorde tirsdag at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran (JCPOA). USAs alternative «Plan B» til atomavtalen har lenge vært et mysterium for de fleste. Kort tid etter kunngjøringen, avholdt høytstående offentlige tjenestemenn fra amerikansk UD et møte med pressen for å orientere og redegjøre for Trumps beslutning.

Se utdrag fra pressemøtet lenger nede i artikkelen.

Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt omtaler hele presseorienteringen som kaotisk.

«Dette er et kaos og røre av verste sort. Amerikanske tjenestemenn forsøker å orientere om Trumps Iran-politikk,» skriver han på Twitter og henviser til en utskrift fra møtet.

Innledningsvis på pressemøtet sier de amerikanske tjenestemennene at de ønsker å tilby pressen mer «kjøtt på beinet» og deretter åpne opp for spørsmål. Tjenestemennene redegjør for at gjeninnføringen av sanksjonene vil skje i to faser på henholdsvis 90 dager og seks måneder, for å gi amerikanske selskaper - men også utenlandske selskaper - muligheten til å avslutte kontrakter og avvikle forretninger og få pengene sine ut av Iran.

«Vi ønsker ikke utilsiktede konsekvenser for våre allierte og partnere,» sier den ene tjenestemannen.


Ifølge orienteringen vil USA tilby en seks måneder lang «wind down» (gradvis overgang) for energirelaterte sanksjoner som olje, petroleum og petrokjemisk industri. «Alt annet vil ha 90 dager». Her nevner de bant annet handel med gull og metaller som eksempel.

Les hele utskriften her.

Deretter åpnes det for spørsmål fra journalistene. Her følger et lite utdrag fra presseorienteringen:

Spørsmål: Jeg har et spørsmål. Lesley Wroughton fra Reuters. Du sa at hensikten er ikke å ha utilsiktede konsekvenser. Men det vil det være. Ingen kommer til å røre Iran. Og umiddelbart så tror jeg USAs ambassadør til Tyskland nettopp fortalte alle tyske selskaper om å trekke seg ut umiddelbart, så dette har utilsiktede konsekvenser.

Spørsmål: Har dere garantier fra europeerne om at de kommer til å bli med på dette? Eller kommer de til å kjempe imot på samme måte som med Cuba-sanksjonene? Vet du det?

Høytstående offisiell tjenestemann 1 : Det vi kommer til å gjøre og det vi allerede - siden forrige desember, da vi påbegynte arbeidet med europeiske allierte med både atom-saken, men også den utvidede listen over iranske trusler, skal vi fortsette å jobbe tett med dem. Vi skal utvide engasjementet. Og som presidenten sa, og som jeg tror utenriksministeren sa i sin uttalelse, kommer han til å lede an innsatsen til å bygge en global innsats for å håndheve og forhindre, både på atom-fronten, men også den ballistiske missil-fronten, støtte til terrorisme og – på en måte de seks, syv områdene som presidenten skisserte som på en måte er den utvidede listen for iranske trusler. Vi skal bygge en global koalisjon for å legge press på Iran for å stanse den atferden. Det –

Høytstående offisiell tjenestemann 2: Og la meg bare –

Spørsmål : Hva var –

Spørsmål : Vi har hørt fra britene –

Spørsmål : Unnskyld, kan du bare svare henne?

Spørsmål : Jeg skulle bare si, jeg mener – fortsett, Matt.

Spørsmål : Vi har hørt fra andre at de ikke skal gjøre det –

Spørsmål : Unnskyld meg. Jeg hadde det første spørsmålet.

Spørsmål : Åh, unnskyld. Ok. Jepp. Unnskyld.

Spørsmål : Og de har ikke engang svart på det.

Spørsmål : Jepp.

Spørsmål : Hvis du ikke har noe imot det.

Høytstående offisiell tjenestemann 2: Jeg vil bare si at de der er tilsiktede konsekvenser. Vi tror at, gitt Den islamske revolusjonsgardens gjennomtrenging i den iranske økonomien og Irans adferd i regionen, i tillegg til deres andre nedrige aktiviteter, at selskaper ikke burde gjøre forretninger i Iran. Det er en tilsiktet konsekvens. Og vi takker vår ambassadør der ute for å bekrefte dette budskapet på nytt.

Spørsmål : Så alle selskapene som har gått inn skal trekke seg ut?

Høytstående offisiell tjenestemann 2: Vi skal definitivt oppfordre dem til det.

Høytstående offisiell tjenestemann 1: Yeah.

Spørsmål : Hvorfor –

Spørsmål : Og hva om de ikke gjør det?

Spørsmål : Hvis de ikke gjør det, er dere forberedt på å innføre sanksjoner mot tyske selskaper, franske selskaper?

Høytstående offisiell tjenestemann 2: Det er diskusjoner vi skal ha med europeerne.

Høytstående offisiell tjenestemann 1: Yeah.

Kåre Willoch synes kunngjøringen om atomavtalen er dypt beklagelig.

Willoch: - Uheldig er et svakt uttrykk

Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener det er dypt beklagelig at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran, men tør ikke spå hvilke konsekvenser dette vil ha.

- Det er ganske umulig å si, fordi ingen vet hvilket humør Trump er i i morgen, sier Willoch til Nettavisen.

USAs ambassadør til Berlin, Richard Grenell, råder på Twitter tyske selskaper i Iran om å trappe ned virksomheten umiddelbart. Nettavisen har spurt den amerikanske ambassaden i Norge om ambassadøren vil komme med lignende advarsel til norske selskaper som investerer i Iran, men ambassaden henviser videre til uttalelser fra USAs utenriksminister Mike Pompeo.


EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier at EU vil beskytte sine økonomiske investeringer i Iran. Willoch vil ikke spekulere på hvordan Trumps nye sanksjonsregime vil eventuelt ramme europeiske selskaper som gjør forretninger med Iran.

- Ganske mange av Irans handelsforbindelser er avhengig av handelsforbindelsene til USA, så det krever grundigere studier for å svare på det, sier han.

Men han legger ikke skjul på at USAs exit fra atomavtalen vil kunne få konsekvenser for bilaterale og multilaterale forhold.

- En viktig sikkerhetspolitisk konsekvens ligger litt utenfor denne saken alene. Det svekker samholdet mellom USA og andre NATO-land. Alle skritt som har slik virkning, er uheldig. Uheldig er et svakt uttrykk, sier han.

- Hvordan tror du Trumps avgjørelse vil påvirke det bilaterale forholdet mellom Norge og USA?

- Her er det gode at Norges reaksjon er så vidt jeg kan skjønne den samme som en del europeiske NATO-land. Det er en lettelse at Norge står sammen med andre europeiske NATO-land, sier han.

- Stikk motsatt av det vi ønsker oss

Det internasjonale energibyrået IAEA har gjentatte ganger understreket at Iran etterlever sine forpliktelser i atomavtalen. EU uttaler at de er fast bestemt på å verne om avtalen. Russland sier de er «dypt skuffet» over Trumps beslutning, mens Kina lover å «vokte» atomavtalen. Iran på sin side krever europeiske garantier for at handelen kan fortsette uten USA.

- Tror du Iran vil trekke seg fra atomavtalen, Willoch?

- Det har jeg ingen forutsetning til å tro noe om, men en tilvirkning til dette økonomiske er at slike tiltak som Trump her står for, underbygger en negativ holdning i Iran til USA og kanskje den vestlige verden. Og det er stikk motsatt av det vi ønsker oss. Det vi bør ønske oss er å få Iran med i kretsen av land i verden som respekterer hverandre. Jeg bare minner om at Irak fikk støtte fra USA i krigen mot Iran. Så denne forestillingen om at hele ansvaret for motsetningen mellom Iran og den vestlige verden ligger på Iran, er feil.

Willoch henviser til Iran-Irak-krigen som varte fra 1980 til 1988.

Atomforsker Halvor Kippe.

Nettavisen har spurt atomforsker Halvor Kippe om hvor lang tid det vil ta for Iran å utvikle kjernevåpen dersom de trekker seg fra atomavtalen og fortsetter med sine atomvåpenambisjoner.

- Dersom Iran også velger å trekke seg fra atomavtalen, og beslutter å gjenoppta atomprogrammet, hvor lang tid vil det ta før programmet er operativt igjen, og hvor lang tid kan man anta at det vil ta for dem å utvikle deres første kjernevåpen?

- Iran har vist tidligere at de er raske til å installere flere sentrifuger i anrikningsanleggene sine. Så det kan være snakk om noen få måneder fra en beslutning tas til de nærmer seg den kapasiteten de hadde før avtalen. Da hadde de hele 19.000 sentrifuger installert, hvorav litt over halvparten var i drift, svarer Kippe som er atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

- Iran er fortsatt bundet av Ikke-spredningsavtalen, og har aldri sagt at de vil utvikle kjernevåpen. De færreste regner dermed med at de vil så raskt som mulig anrike uran til kjernevåpen. Men kapasiteten i anrikningsanleggene tilsier at de kunne klart å produsere nok våpenanriket uran til én kjernefysisk ladning i løpet av omtrent et halvt år, dersom kapasiteten er den samme som før JCPOA, og dersom driften er lagt om til produksjon av våpenanriket uran, altså over 90 prosent uran-235, sier Kippe.

- Til nå har de stort sett anriket til under 5 prosent uran-235, og noen mindre mengder med nesten 20 prosent. Merk at det også tar noe tid å gjøre om det anrikede uranet til metall, og så lage et våpen ut av det. Iran har ikke stående anlegg klare til å gjøre disse oppgavene, selv om de har forsket noe på konvertering av ulike uranforbindelser til uranmetall i fortiden, sier han.

Fakta: Fakta om atomavtalen med Iran

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.

* Avtalen gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet.

* I bytte mot innsyn er økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring blitt opphevet.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på femten år fra avtalen ble inngått.

* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* Avtalen trådte i kraft i januar 2016. Hvis Iranbryter den, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.

* Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

* President Donald Trump kunngjorde 8. mai at USA trekker seg fra avtalen.

(Kilder: NTB, DPA, CNN)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere