RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Baradars taktikker krevde norske liv

Foto: RASHID IQBAL (EPA)
Sist oppdatert:
Den arresterte Baradar er selve mesterhjernen bak den type aksjoner som drepte tre nordmenn.

Mullah Abdul Ghani Baradar (42) var Talibans nest mektigste mann. Denne uken ble det imidlertid kjent at han ble pågrepet i en amerikansk aksjon i den pakistanske byen Karachi.

Den mystiske Baradar er den viktigste talibanfiguren som er blitt tatt til fange siden invasjonen i 2001. Nå sitter han i arresten hos pakistanske myndigheter, og gjennomgår avhør med CIA.

- Det siste mullah Baradar var nå før pågripelsen, var den operative lederen for den militante geriljavirksomheten, og han hadde ansvar for finansieringen, deriblant ta imot penger og lønne krigerne sine, sier kommandørkaptein ved Forsvarets høyskole, Ola Bøe-Hansen, til Nettavisen.

Intelligent og karismatisk
Ifølge Bøe-Hansen kommer halvparten av pengene til Taliban fra opiumsproduksjon og beskyttelse av opiumstrafikken. Den resterende delen av finansmidlene stammer fra eksterne sponsorer fra Gulfstatene og andre land i regionen.

- En konsekvens av arrestasjonen er at det vil ta en stund før lønninger vil sirkulere igjen. Det som er motivasjonsfaktoren for talibankrigere er de 200 dollarene de får i måneden, som er relativt godt betalt i forhold til både afghanske soldater og politi. Det andre er tvangsfaktoren Taliban har brukt, sier han.

Mullah Baradar var i tenårene da han ble rekruttert av mullah Mohammad Omar, og kjempet mot Sovjetunionen. Han fikk flere innflytelsesrike roller under mullah Omars ledelse, og virket også som viseforsvarsminister under Taliban-regimet da de overtok makten i Afghanistan i 1996.

Bøe-Hansen beskriver Baradar som en svært intelligent og karismatisk mann som fikk omfattende erfaring innen krigføring og geriljavirksomhet under Sovjet-Afghanistan-krigen.

- Måten han opererte på under Taliban-tiden ga ham et solid grunnlag med prinsippene bak geriljakrigføring, og fra 2001 har de erfaringene preget måten Taliban har operert på, sier Bøe-Hansen.

Utviklet taktikken som tok norske liv
Baradar sørget blant annet for et økt fokus på bruken av veikantbomber og selvmordsaksjoner, som står for nærmere 70 prosent av tapene blant ISAF-styrken.

- Har mullah Baradar utviklet selve våpnene og taktikkene som har skadet og drept norske soldater?

- Ja, det kan du si, sier Bøe-Hansen.

Tre av fem drepte nordmenn har omkommet som følge av veikantbomber eller selvmordsaksjon.

- Han er den operative lederen og han legger føringer for deres strategier, og nyter stor respekt fra talibankommandanter og sin åndelige leder mullah Omar.

Forholdet mellom mullah Omar og mullah Baradar har i flere år vært preget av et broderlig bånd. Det var mullah Omar som ga ham tilnavnet Baradar, som betyr bror.

Til tross for at Taliban har nytt godt av Baradars taktikker, fikk den militante organisasjonen seg en knekk under militæroperasjonen Medusa i Sør-Afghanistan i 2006.

Da ble nærmere 600 av 1200 talibansoldater drept og om lag 140 tatt til fange da de kjempet mot 2000 Nato-soldater.

Fremtvang en ny strategi
Dette fremtvang en ny strategi hvor Taliban begynte med å operere i mindre grupper under kamphandlinger med ISAF-styrker.

- Etter dette holdt han seg konsekvent til små styrker som sjelden var større enn ti soldater, sier Bøe-Hansen.

Det finnes nesten ingen bilder som er blitt offentliggjort av mullah Baradar. Dette skyldes blant annet det strenge regimet under Taliban-tiden.

- Det er nesten ikke bilder av talibankommandanter, og under Taliban-tiden var det forbudt å ta bilder, og enda mindre levende bilder. Og Baradar har tydeligvis ikke vært noen linselus. Men et interessant spørsmål er hvorfor ikke amerikanerne ennå har offentliggjort noe bilder av ham? sier Bøe-Hansen.

- Her er det tre svar. Det ene er at amerikanernes erfaring er at distribuerte bilder av fanger kommer sjeldent heldig ut, sier Bøe-Hansen og henviser blant annet de nedlatende bildene som ble frigitt av Saddam Hussein.

- I dagens globale samfunn er det så mange målgrupper og det er umulig å tilfredsstille alle, legger han til.

- En annen årsak er at militante fanger har en tendens til å drive selvskading for å se mer skadet ut enn det de er, slik at bildene kan vekke mer harme enn begeistring. En tredje årsak kan være at man ikke ønsker at hans utseende skal bli så kjent, kanskje fordi man ønsker å plassere ham i et beskyttelsesprogram, sier Bøe-Hansen.

- Svekker kampmoralen
Bøe-Hansen mener pågripelsen av mullah Baradar vil, sammen med offensiven i Marjah i Talibans kjerneområde i Helmand-provinsen, skape store problemer for Taliban på kort sikt.

- De vil nok videreføre strategien som er lagt av Baradar, men ettersom han er blitt tatt, så svekker dette kampmoralen blant talibansoldatene. Og de opererer svært uorganisert og står veldig svakt i kampene i Marjah, som har vært i ISAFs fordel.

Dessuten sier Bøe-Hansen at det er mer optimisme å spore blant afghanerne, noe som kommer fram i meningsmålinger gjennomført det siste halve året. En overlegen seier i Marjah vil dessuten bidra til ytterligere anseelse hos de afghanske styrkene som igjen vil styrke korpsånd og rekrutteringspotensial.

- Og vi har arrestasjonen av Baradar som understreker et Taliban som er i ferd med å rakne, sier han.

- Men det er essensielt at man opprettholder momentum og trykket, og ikke tillater seg noen hvileskjær, sier han.

Tidligere ble vinteren brukt som et hvileskjær for ISAF-styrkene, men de siste årene har Taliban også ført harde kamper i denne perioden av året.

Åpen for forsoning
Mullah Baradar har tidligere antydet at han ønsker en forsoning og en løsning på Afghanistan-problemet. Bøe-Hansen tror at samtalene med amerikanerne kan føre med seg at det blir dialog mellom de afghanske sentralmyndighetene og Taliban. Det til tross for at Talibans åndelige leder, mullah Omar, er mot forsoning.

- Mange i Taliban ønsker forsoning, og dersom Baradar er med på å signalisere et ønske om forsoning, så er det mange fra Taliban som vil kaste våpnene og reintegrere seg i samfunnet. Mange av dem er med i Taliban på grunn av tvang eller økonomiske årsaker. Det er svært få i Taliban som er ideologisk befestet, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere