RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Oslo universitetssykehus

- Blir mer normalt at leger «avliver» pasienter

Sist oppdatert:
Skrekktall fra Nederland tyder på en normalisering, mener overlege.

(Nettavisen): Nederland legaliserte og innførte aktiv dødshjelp i 2002. I startfasen var det forholdsvis få pasienter som fikk lovlig dødshjelp.

Men de siste årene har det imidlertid vært en kraftig økning på antall tilfeller med aktiv dødshjelp.

Overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Morten Horn, sier at 4188 pasienter døde som følge av aktiv dødshjelp i Nederland i fjor.

- Grovt omregnet til en befolkning av Norges størrelse, fem millioner versus 16,5 millioner, tilsvarer det at cirka 1200 til 1300 mennesker skulle fått aktiv dødshjelp i Norge årlig, sier Horn til Nettavisen.

- Vet ikke hva som vil skje
Overlegen mener dette er viktige tall som bør få innflytelse i dødshjelpdebatten i Norge.

- Vi vet ikke hva som vil skje hvis vi legaliserer aktiv dødshjelp i Norge. Alt vi har å bygge på er erfaringer fra utlandet, sier han.

Horn trekker fram den amerikanske delstaten Oregon, den såkalte Oregon-modellen, og Nederland som eksempler på hvor aktiv dødshjelp er legalisert og implementert.

- Den nederlandske loven er den som er mest realistisk at Norge eventuelt ender opp med, sier Horn.

Fra 2008 har det vært en økning på 80 prosent av pasienter som velger aktiv dødshjelp i Nederland.

- Det er en normalisering av at døden skjer gjennom en lege som «avliver», sier Horn.

Sårbare individer
Horn er bekymret for at befolkningen, pasienter og helsearbeidere skal venne seg til tanken om at leger kan ta livet av sine pasienter.

- Hvis aktiv dødshjelp blir normalt og legalt, så frykter jeg at sårbare individer skal kjenne på dette, at de er en byrde for andre, og at de skal føle seg presset til å velge den løsningen. Jeg synes ikke de skal føle den byrden, trekke en konklusjon ut fra det og velge døden, sier han.

- Jeg frykter også at vi i et helsevesen med stadig trangere økonomi og mindre ressurser, skal bli fristet til å skjære ned på kostbar omsorg. Når vi virkelig møter de store utfordringene med omsorg og bemanning i helsevesenet om noen tiår, så frykter jeg aktiv dødshjelp skal være en fristende utvei for pasientene og for oss som samfunn, sier Horn.

Horn mener at tilhengere av aktiv dødshjelp tar feil når de argumenterer med at det kun er de mest ekstreme tilfellene som faller inn under kriteriene.

- Det som vi advarte mot, og som dødshjelptilhengerne ikke vil forholde seg til, er denne skråplanseffekten hvor vi i økende omfang ser demente pasienter og psykiatriske pasienter få aktiv dødshjelp i Nederland, sier Horn.

En jevn stigning
Horn sier at også kurven i den amerikanske delstaten Oregon viser at det er en jevn stigning i antall dødshjelptilfeller etter at loven ble introdusert i 1997. Belgia innførte denne samme loven som Nederland innførte. Horn mener at også Belgia opplever den samme utviklingen.

En majoritet av dem som fikk aktiv dødshjelp i Nederland i fjor led av kreft, 3251 pasienter. 42 pasienter var demente og 13 led av alvorlige psykiatriske problemer, skriver Dutch News.

Ønsker dødshjelp velkommen
Foreningen Retten til en verdig død ønsker at aktiv dødshjelp skal bli lovlig i Norge.

- Det er en kjent sak at vi arbeider for at det skal være mulig å gjennomføre såkalt assistert selvmord, har organisasjonssekretær i Foreningen Retten til en verdig død, Olav Weyergang-Nielsen, tidligere uttalt til Nettavisen.

- Vi har lagt vekt på denne Oregon-modellen, hvor det da er nødvendig å involvere helsepersonell og lege i prosessen. Vårt ønske er at dette skal kunne gjøres uten straffeforfølgelse for den legen som assisterer til dette, sier Weyergang-Nielsen.

- Må få bestemme selv
Oregon-modellen henviser til en amerikansk delstatslov, som tillater at legen skriver ut en resept på dødbringende medikamenter til pasienten som ønsker å dø.

- Vi mener disse menneskene må få bestemme over egen skjebne og kropp, sier Weyergang-Nielsen.

Imot aktiv dødshjelp
Den norske legeforeningen er imot aktiv dødshjelp.

«Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp,» lyder § 5 i Etiske regler for leger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere