- Derfor gir DU mindre til Pakistan

Foto: K.M. Chaudary (Ap)

Manglende empati for pakistanere er ikke hovedgrunnen til liten giverglede, mener tidligere FN-topp.

17.08.10 08:19

Flomkatastrofen har herjet i Pakistan i flere uker. De materielle skadene er trolig verre enn de materielle skadene etter jordskjelvet i Haiti og tsunamien.

- Det er en av de mest dramatiske naturkatastrofene vi har vært borti, og FN sier at dette er verre enn både tsunamien og jordskjelvet i Haiti, men det nytter ikke å måle dette, sa utviklingsminister Erik Solheim (SV) til Nettavisen fredag.

Likevel har den norske givergleden vært laber sammenlignet med de to andre katastrofene.

- Mer dramatisk med jordskjelv
Tidligere nødhjelpskoordinator i FN, Jan Egeland, trekker fram en rekke faktorer som en mulig årsak.

- Det er helt utvilsomt at det er altfor lite både statlig og privat bistand som nå går til det enorme antall flomrammede i Pakistan, i forhold også til en del andre katastrofer. Det er mange årsaker til dette. Én er at jordskjelv gir mer midler enn flom, som imidlertid gir mer midler enn tørkekatastrofer. Tørke havner nederst på denne pyramiden, sier direktør for Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), Jan Egeland, til Nettavisen.

- Det kommer rett og slett av at katastrofens (jordskjelv) begynnelser er så voldsomt dramatisk. Hele katastrofen eksploderer i mediebildet med veldige tapstall, med bilder av ødeleggelser, og med et kappløp om å redde mennesker ut av ruinene. Alt dette gjør at man får dels oppfatning av hvor ille det er, og dels at man kan hjelpe, sier Egeland.

Egeland understreker at en flom ofte utvikler seg over lengre tid, og gir mindre dramatiske bilder enn eksempelvis jordskjelvkatastrofer. I tillegg startet flommen i Pakistan i veldig uveisomme områder med få vitner og journalister til stede.

- Så alt bare viser at vår statlige og private giverglede er for mye avhengig til medienes lunefulle forhold til katastrofer. Og det igjen gjør at det er så viktig med nødhjelpsfond, slik vi bygget i FN da jeg var der. Dette fondet gir nå mye penger til Pakistan uavhengig av andre stater, sier Egeland som var visegeneralsekretær under Kofi Annan.

- Mindre empati
Venstre-politiker Abid Q. Raja gikk ut og sa i Dagsavisen at den manglende norske givergleden, skyldes at nordmenn generelt har mindre empati med muslimer. Egeland trekker derimot fram en rekke eksempler der nordmenn har hatt stor giverglede til tross for at katastrofeområdet har vært bebodd av muslimer.

- Det er riktig at identifikasjon er et viktig begrep her. Journalister og private givere vil gjerne identifisere seg med offeret. Men det er ingen klar sammenheng med hensyn til religion. Vi klarte å samle inn mer til tsunamien enn noen gang tidligere. Ache-provinsen i Indonesia, som er verdens største muslimske land, var jo hardest rammet og fikk de største summene. Det ble også samlet inn store beløp i Kashmir etter jordskjelvet i 2005, sier Egeland.

- Det interessante er at Darfur fikk store bidrag fra vestlige land, men det var fordi mange hadde gjort en stor innsats i det kristne Sør-Sudan, og givergleden fra sør smittet over til nord, så stort sett er det ikke mulig å trekke sånne sammenligninger, sier han.

Les også: - Dette er en enorm smittebombe
Les også: - Har mindre empati med muslimer

- Likegyldig om man liker Pakistan
Tjue millioner mennesker er direkte berørt av flomkatastrofen. Pakistanske myndigheter har blitt kritisert av sine egne for dårlig krisehåndtering. Dessuten har det blitt fremmet anklager om at bistandspenger ikke kommer fram til de trengende.

- Det er jo ingen tvil om at man gir altfor lite til Pakistan. Dette er en av de største naturkatastrofene i moderne tid. Om man liker Pakistan eller ei som samfunn, er likegyldig. Det er jo sårbare kvinner og barn og eldre som går under, man skal hjelpe, legger han til.

Professor ved Journalisthøyskolen i Oslo, Rune Ottosen, tror utspillet til Raja kan være berettiget.

- Dette er et vanskelig spørsmål som jeg ikke har noen forskningsbasert grunn for å si noe om, men man kan tenke seg at det har noe med kulturelle ting å gjøre. Hvis du skal se på den norske veldedighetstradisjonen, så har den ofte fulgt et mønster der norske miljøer har vært involvert i misjon og u-hjelp, og sånn sett er kanskje afrikanske land mer egnet til å mobilisere medlidenhet i forhold til norsk giverglede. Og så kan man tenke seg at religion spiller en rolle, sier Ottosen til Nettavisen.

Negative konnotasjoner
Ottosen mener 11. septemberangrepene kan ha generert en rekke negative konnotasjoner til muslimer, som igjen kan ha påvirket nordmenns giverglede overfor muslimske pakistanere.

- Og da gjør folk den feilslutningen om at det noen muslimer gjør er representativt for alle muslimer, sier han.

Videre påpeker han at norskpakistanere har for liten nedslagsfelt i norske medier til å klare å mobilisere giverglede og engasjement.

- På det generelle plan, så er det sånn at innvandrere og minoriteter er underrepresentert i mediene når det gjelder kildebruk. Og mediene selv erkjenner at innvandrere og minoriteter har langt mindre nedslagsfelt enn andre, sier han.

Til slutt ønsker Egeland og understreke at den rike Vesten bidrar altfor lite til de trengende.

- Men hovedpoenget mitt er at det er 400 katastrofer i året. Mange flere mennesker rammes mye hardere av mer ekstremvær, og det er de aller færreste som får vår bistand.

Derfor mener Egeland at det er viktig å få på plass en fondsordning som gir penger til trengende uavhengig av givergleden som hver enkel katastrofe genererer.

- Mennesker bør få etter behov, og ikke om de vinner oppmerksomhetslotteriet, sier han.

Så langt har Utenriksdepartementet bevilget 100 millioner bistandskroner til flomofrene.

Flyktninghjelpen har til nå mottatt i underkant av 200.000 kroner på innsamling til flomofrene i Pakistan, mens etter Haiti-katastrofen fikk de samlet inn 4,5 millioner kroner.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.