RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det var som å bære på døden

Foto: JUNG YEON-JE (Afp)
Sist oppdatert:
Hadde valget mellom å svelge cyanid eller pågripelse.

Hans virkelige navn er en godt bevart hemmelighet, i frykt for represalier mot familien i Nord-Korea og hans to sønner i Sør-Korea.

Nordkoreaneren, som kaller seg selv Kim Dong-sik, er en av få mennesker som kan gi omverden et innblikk i den omfattende spionkrigen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Kim (51) har nylig utgitt sine memoarer «Ingen som anga meg», hvor han forteller om livet som agent for Nord-Korea.

Det hele startet med at Kim ble rekruttert til Nord-Koreas spionskole i 1981. Kim, som var sønn av en nordkoreansk offisiell tjenestemann, ble deretter stasjonert ved et nordkoreansk etterretningskontor som hadde i oppgave å infiltrere Sør-Korea for å rekruttere spioner.

Han skriver at jobben gikk ut på å rekruttere spioner, pleie sørkoreanske dissidenter samt «styrke potensialet til revolusjon i sør».

Hemmelig tunnel
Kim trente i ett år på slutten av 1980-tallet i en hemmelig tunnel utenfor hovedstaden Pyongyang. I tunnelen var det bygget opp en modell av det som skulle forestille en typisk sørkoreansk gate. Her lærte spionrekruttene hvordan de skulle gjøre enkle ting som å kjøpe billetter på bussen. I tillegg lærte de seg å snakke med sørkoreansk aksent.

De lærte seg også ferdigheter som kampsport, våpenhåndtering, morsekode, navigering, lage bomber, geologi og klatring.

Han måtte lære seg flere hundre sørkoreanske popsanger delvis utenat. Dersom de var i fare for å bli pågrepet av fienden, var det forventet at de svelget cyanidpiller.

- Jeg følte at vi alltid gikk og bar på døden på våre skuldre. Det var en tung byrde for en gjeng med 20-åringer, sier han i et intervju med nyhetsbyrået AFP tidligere i sommer.

Første oppdrag
Kims første offisielle oppdrag i mai 1990 var en suksess. Han og en annen nordkoreansk spionkollega tok seg først til Kina i en fiskebåt, og deretter reiste de videre i undervannsbåter til den sørkoreanske øya Jeju.

Spionene ble i Sør-Korea de neste fem månedene, og rapporterte tilbake til Pyongyang via radiokommunikasjon og hemmelige koder.

I oktober måned samme år, returnerte de tilbake til Pyongyang med whisky og klokker som gaver til sine etterretningssjefer.

Med på lasset hadde de en helt unik kvinne. Nemlig Lee Sun-sil. Hun hadde operert som spion i Sør-Korea i hele ti år, og fungert som en stedfortreder til det kommunistiske politbyrået i nord.

Sørkoreanske myndigheter ble rystet da det ble kjent i 1995 at kvinnen hadde operert under nesen deres i hele ti år. I Sør-Korea hadde kvinnen blant annet pleiet kontakt med dissidenter og sendte informasjon til nord.

Hedret som helter
Både Kim og spionkollegaen ble hedret for denne bragden med tittelen «Helt av Republikken», som er landets høyeste utmerkelse.

Men så kom de dårlige tidene. I 1995 reiste Kim på ny ned til Sør-Korea. Da var Sovjetunionen allerede falt, og Nord-Korea var rammet av hungersnød. Det innebar at dissidenter i Sør-Korea mistet troen og håpet om en revolusjon i sør. Hele syv sørkoreanere som Kim kontaktet under oppholdet, nektet å samarbeide med ham.

Men hans største problem var at en nordkoreansk agent, som nordkoreanerne fortsatt trodde var operativ, hadde blitt pågrepet av sørkoreansk etterretning 15 år tidligere. Sørkoreansk etterretningstjeneste hadde i mellomtiden pleiet kontakten med etterretningsbyråene i nord ved å utgi seg for å være deres egen spion, og lot som at de utførte ordre.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Avslørt som spion
Det var da Kim skulle møte denne spionen i oktober 1995, etter 52 dager i Sør-Korea, at han havnet i hendene på sørkoreanerne. Han og en spionkollega ble omringet ved et sørkoreansk buddhisttempel av sørkoreanske etterretningsagenter som utga seg for å være munker. Kim sto overfor to valg - svelge cyanid eller motstå pågripelse.

Kim og kollegaen valgte det siste, og skjøt seg ut av en pågripelse der og da, og flyktet opp i fjellene. Kim ble pågrepet senere samme dag med en skuddskade i leggen. Kollegaen ble skutt og drept noen dager senere. To sørkoreanske politimenn ble også drept under menneskejakten.

- Jeg var ikke glad over å være i live, fordi jeg visste at min familie ville lide siden jeg valgte å leve, sier Kim i et intervju i Seoul med The New York Times i forrige måned.

Valgte å bytte side
Kim gjennomgikk flere år med avhør før han valgt å bytte side og sluttet seg til Den sørkoreanske militærkommandoen for kontraspionasje. I dag er han en analytiker ved Instituttet for nasjonal sikkerhet og strategi, som er tilsluttet sørkoreanske etterretningstjenester.

Kim har i dag to sønner med sin sørkoreanske kone. Han frykter for sønnenes sikkerhet om identiteten hans noen gang blir kjent. Han aner ikke hva som har skjedd med hans foreldre og søsken i nord. Hans nordkoreanske kone nekter å vedkjenne seg ham, noe hun er tvunget til å gjøre om hun skal unnslippe henrettelse eller en tilværelse i fangeleir.

- Jeg har skrevet selvbiografien for at sønnene mine skal lese den når de blir eldre og forstå hvem deres far var. Noen ganger tenker jeg på livet mitt som at det var en film. Jeg skulle ønske at det var nettopp det, sier Kim.

Anklaget for spionasje
Det er liten tvil om at både sør og nord fortsatt opererer med spioner på fiendtlig terreng. Nylig arresterte etterretningstjenesten i Sør-Korea en sørkoreansk opposisjonspolitiker, og anklaget ham for å være en nordkoreansk spion. Politikeren Lee Seok-ki er mistenkt for å planlegge væpnet opprør. Selv hevder politikeren at han er utsatt for en heksejakt som handler mer om å avlede kritikk vekk fra den sørkoreanske presidenten Park Geun-hye.

Mange konservative i Sør-Korea mener boken til Kim er et bevis på Nord-Koreas utrettelige forsøk på å velte sine naboer i sør.

Kilder: The New York Times, AFP.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere