*Nettavisen* Nyheter.

- Dette er helvete!

Fra sitt hjem i Beirut skriver George Alam dagbok - eksklusivt i TV 2 Nettavisen. Les første utdrag her.

07.08.06 17:54

Søndag satt jeg på kontoret som jeg har i hjørnet av det lille huset mitt. Hver eneste dag forteller avisene om harde kamper og som viser bilder av ofre for israelske luftangrep mot sivile områder.

Plutselig kom min kone inn og skrek og snakket høyt om forretningsfolk som misbruker krisen til å sette høye priser og holde unna mat for senere å selge til høyere pris.

Jeg spurte henne hva som skjer.

- Jeg har vært i butikker. Det var ikke så mye mat der fordi folk kjøper mye. Folk er redde. Det er krig. Samtidig fyller ikke medarbeiderne opp hyllene. De misbruker situasjonen i landet til å tjene mer.

- Hva er det du bærer på?

George Alam er født i Libanon i 1948. Han bor i Beirut, er gift og har to voksne barn.

Han har jobbet som journalist fra 1970 i flere libanesiske aviser. I dag jobber han i Al-Safir-avisen i Beirut. Han har dekket flere EU-arabiske toppkonferanser, og arabiske liga-konferansene. Pleier også å dekke FNs generalforsamling.

- Ser du ikke det? Det er brød!

- Til hvem?

- Oss!

- Men fire poser brød, det betyr 40 brød. Det er nok for en måned!

- Hva vil du at jeg skal gjøre? Vil du at vi skal sulte i hjel? Du vet at vi er i krig og det kan bli slutt på melet når som helst på grunn av sanksjoner. Bakeriene kan også stoppe snart. De har ikke nok diesel, og strømmen går av og til. Dette er krig, min kjære, derfor må jeg spare brød.

- Men hvor skal vi plassere brødet?

- I kjøleskapet.

- Hva skjer hvis strømmen går, da?

- Jeg skal sette på ovnen og spise det som toast. Oj oj, jeg går nå ¿

En ny morgen. Jeg hører bom-bom rundt meg. Folk skriker og ber om hjelp. Israelske fly bombet Al-Moamaleten og Al-Kasino-broen i Joni-området som ikke er så langt fra mitt lille hus.

Et kraftig jordskjelv! Dette er helvete!

Jeg så brann og røyk i luften. Alt rundt meg er ødelagt. Du vet ikke hvor du skal gå og hva du skal gjøre.

Etter en time eller to ble det stille. Senere spiste vi frokost, toast med ost.

Jeg spurte min kone når vi skal slutte å spise toast.

- Du må ikke spørre. Dette er krig!

(Dagboken er tilrettelagt for norsk av Ashraf al-Khadra)

Se bildespesial fra Libanon under:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.