*Nettavisen* Nyheter.

- Dette er ikke helt hårreisende

Foto: Vegard Vatn (SCANPIX)

Kongo-forsker mener rettssaken i Kisangani ikke nødvendigvis er så ille som vi får inntrykk av.

22.08.09 20:01

Joshua French (27) og Tjostolv Moland (28) står tiltalt for å ha drept sjåføren Abedi Kasongo 5. mai. I tillegg står nordmennene tiltalt for spionasje, ran og drapsforsøk.

De tiltalte, norske journalister og andre nordmenn som har vært til stede i Kisangani, har beskrevet rettsprosessen i Kisangani som et sirkus og en farse preget av rot og kaos.

- Men etter kongolesiske forhold er det ikke helt hårreisende. De har jo prøvd å holde seg til noen spilleregler. Det er ikke sikkert at det er så galt som vi har fått inntrykk av, sier FAFO-forsker og Kongo-ekspert Morten Bøås til Nettavisen.

Les også: - De er døde innen en måned

Bøås understreker at Kongo er et land som aldri har fungert i henhold til rettsprosessene vi er vant med fra Norge.

- Det man skal huske på er at det faktisk er en person som er drept, og at det da blir et leven i rettssalen når disse blodbildene legges fram, er ikke noe annet enn forventet. Det hadde vært en merkelig rett hvis det blodbildet ikke hadde blitt lagt fram i retten. Da hadde ikke aktoratet gjort jobben sin. Det tror jeg vi bare må akseptere at pårørende får en slik reaksjon, sier Bøås.

- Når vi skjærer bort det som for oss fremstår som litt eksotisk, så kommer vi ned til hva det dreier seg om: en drapssak. De har et svakt rettsapparat, men har forsøkt å etterforske etter beste evne, ifølge Bøås.

Men Bøås understreker at verken han eller kollegaene hans har vært borti en lignende rettssak i Kongo.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Vegard Vatn (SCANPIX)

Ankemuligheter
Det er ennå uklart hvor lenge rettssaken i Kisangani vil pågå, men nordmennene har gitt uttrykk for at de vil anke dersom de blir funnet skyldig.

- Hvilke ankemuligheter har Moland og French?

- Det er litt uklart for meg også. Det har jeg ikke noe godt svar på. En militærdomstol pleier å være endelig, uten ankemuligheter. Det er ikke helt åpenbart hvilke ankemuligheter de har, men en mulighet er å påberope en saksbehandlingsfeil for å få overført saken til en sivil domstol, sier Bøås.

Hvis spionasjetiltalen faller bort, som er hovedårsaken til at nordmennene blir prøvet for en militærdomstol, så vil muligheten for en overføring til en sivil domstol være til stede, ifølge Bøås.

Heller ikke generaladvokat Arne Willy Dahl ved Forsvaret, som er ekspert på krigsrett, kjenner til de militære rettsprosessene i Kongo, og kan dermed ikke si noe sikkert om nordmennenes ankemuligheter.

- Det er et spørsmål om kongolesisk lov, og den kan jeg ikke, men jeg ville blitt forbauset hvis de ikke har ankemuligheter. Det pleier å være muligheter for å anke i militærdomstoler. Men alle land har sine egne systemer. Jeg vil tippe at de bruker den franske eller den belgiske modellen. Og meg bekjent vil det da være en ankemulighet, sier Dahl til Nettavisen.

French har sagt i et intervju med Aftenposten TV at han og Moland vil anke saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen dersom de blir funnet skyldig i drap.

- Har Kongo noen tradisjon for å respektere domsavsigelser i Den europeiske menneskerettsdomstolen?

- Så vidt meg bekjent er det ikke noe presidens på dette her. Det er det som gjør det så vrient. Men når det gjelder menneskerettighetsdomstolen, så er det helt avhengig av at domstolen velger å ta denne saken. Det å anke er jo bare et første steg, sier Bøås.

Mulig soning i Norge
Kongolesiske myndigheter har tidligere sagt at de er åpne for en soningsoverføring til Norge. Hvordan det vil fungere i realiteten, og hvordan kongolesiske myndigheter vil forholde seg til de relativt korte straffene i Norge, er ennå uklart.

- En eventuell overføring til Norge etter en eventuell fellende dom vil være en møysommelig prosess – hvis kongolesiske myndigheter ikke vil få en fortgang i dette, da.

- Men kongolesiske myndigheter har en annen problematikk. Tillitten til rettssystemet er ekstremt lav. Det er en hyppig spredning av såkalt «mob justice» – at folk tar loven i egne hender. Det er kommet flere rapporter ut av Kongo på dette her. Presidenten har sagt at de må skjerpe seg og må øke tilliten. Derfor kan de være redde for å bli sett på som slepphendte ved å gi slipp på disse guttene, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.