- Dyr i Europa er mer verdt enn oss

Foto: enny Matthews/CARE/2013

8,2 millioner syrere trenger nødhjelp.

28.05.13 15:31

(Nettavisen/NTB): Den blodige borgerkrigen i Syria har herjet i over to år og krevd over 80.000 menneskeliv. Over 1,5 millioner mennesker har flyktet fra det krigsherjede landet. Hele 78 prosent av disse flyktningene er kvinner og barn. Samtidig trenger minst 8,2 millioner syrere nødhjelp.

Hjelpeorganisasjonen CARE kaller situasjonen for den største humanitære katastrofen i 21. århundret.

Mange av flyktningene bor i overfylte flyktningeleirer i land som egentlig ikke har kapasitet til å ta dem imot. Tre av fire flyktninger har søkt tilflukt i byområder som følge av de overfylte flyktningleirene. Men stigende levekostnader øker risikoen for at flyktningene ender på gaten.

- Målt etter antall mennesker rammet, er dette den største humanitære krisen i vårt århundre. Det kreves en drastisk opptrapping av hjelpearbeidet for å kunne dekke behovene, sier Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE, i en uttalelse.

- Mindre verdt enn dyr
CARE har snakket med flere av flyktningene som har lagt krigsherjingene bak seg, og som søker et liv uten bomberegn.

Kreftsyke Bayan (44) er en skilt alenemor. Hun flyktet fra krigen i Syria til nabolandet Jordan med fem barn på slep. Men Bayan angrer og sier situasjonen i Jordan er uholdbar.

Hun og barna bor i en etasje i et hus i Jordan som de deler med 15 andre syriske familier. Men huseieren truer med å kaste dem på gaten fordi de ikke makter å betale husleien.

- Hvis jeg visste at situasjonen i Jordan kom til å bli sånn som dette, hadde jeg aldri dratt. Alt er fælt her. Jeg har ikke noe levestandard. Jeg har ikke et kjøleskap eller en vaskemaskin. Jeg er syk, men får ikke hjelp. Vi er kanskje trygge her, men vi er konstant bekymret – psykisk, mentalt og økonomisk. Dyr i Europa er mer verdt enn oss, sier 44-åringen til CARE.

Det er nabolandene Jordan og Libanon som bærer den største flyktningebyrden. I sistnevnte land utgjør syriske flyktninger hele ti prosent av befolkningen.

Libanon har også blitt splittet i to som følge av borgerkrigen, hvor landets sunnimuslimer støtter Syrias opprørere, mens den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen støtter Assad-regimet.

Forhandlinger
Mens kampene raser for fullt i Syria, fortsetter arbeidet med å forsøke å få i stand forhandlinger mellom Assad-regimet og den syriske opposisjonen.

USA og Russland har i fellesskap tatt initiativ til en fredskonferanse i Genève neste måned. Den syriske utenriksministeren sier at regimet «i prinsippet» har gått med på å delta.

- Vi tror møtet vil kunne gi en god mulighet til å løse den syriske krisen, sa Walid al-Moualem på en pressekonferanse søndag.

Men fortsatt er det mange uavklarte spørsmål før konferansen kan bli en realitet. Syrisk opposisjon krever at president Assad går med på å tre tilbake og åpne for en overgangsregjering før forhandlinger kan bli aktuelt. Dette blir kontant avvist av det syriske regimet.

Situasjonen kompliseres ytterligere av at de ulike fraksjonene i opposisjonen på langt nær er enige om veien videre. Enkelte medlemmer av opposisjonen viser åpen skepsis til det amerikansk-russiske forslaget om en fredskonferanse, som har fått navnet Genève 2.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Foto: Uncredited

Bak lukkende dører i FN pågår det intens planlegging om hvordan situasjonen i Syria skal håndteres av verdenssamfunnet når det blir en slutt på borgerkrigen.

Norge skal allerede ha fått en forespørsel fra FN om å stille med politifolk ved en eventuell framtidig fredsoperasjon i landet, skriver Aftenposten.no.

- Vi har mottatt en henvendelse om å stille politifolk, og vi har forståelse for at FN trenger tid til en slik planlegging. Men det er ennå for tidlig å si hva Norge eventuelt kan stille med og hva de konkrete behovene er. Vi må ha mer tid til å se på dette, sier fungerende pressetalsmann i UD, Svein Atle Michelsen, til avisen.

Fakta om fredskonferansen for Syria

* Tidligere denne måneden ble USA og Russland, som støtter hver sin side i konflikten i Syria, enig om å holde en fredskonferanse i Genève neste måned for å bringe sammen representanter for regimet og opprørerne.

* Konferansen kalles Genève 2. Genève 1-konferansen, som ble holdt i juni i fjor, var et stormaktsmøte uten partenes deltakelse og førte ikke til noen konkrete resultater.

* Det syriske regimet har sagt at det vil delta på fredskonferansen.

* Opposisjonen er splittet i synet på konferansen. Men den står samlet om å kreve at president Bashar al-Assad må gå med på å tre tilbake og åpne for en overgangsregjering før forhandlinger kan bli aktuelt. Dette blir kontant avvist av regimet. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.