*Nettavisen* Nyheter.

- Et klassisk eksempel på kanonbåtdiplomati

Tre ukrainske marinefartøy er tatt i arresten av Russland i Kertsj. Foto: Pavel Rebrov (Reuters)

Russland-ekspert omtaler sammenstøtet mellom Ukraina og Russland som et klassisk eksempel på kanonbåt-diplomati.

26.11.18 20:56

Tre ukrainske marinefartøy ble beskutt i Svartehavet og tatt i arrest av den russiske sikkerhetstjenesten FSB søndag. De ukrainske mannskapene ble også tatt i arrest. Den russiske kystvakten hevder de ukrainske fartøyene, to militærfartøy og én slepebåt, gjennomførte en uautorisert gjennomfart i russisk farvann.

Hendelsen skjedde da de ukrainske fartøyene var på vei fra Odessa på kysten av Svartehavet til Mariupol i Azovhavet gjennom Kertsjstredet, som er den eneste passasjen mellom Svartehavet og Azovhavet.

Situasjonen mellom Russland og Ukraina har vært svært betent etter at førstnevnte annekterte Krimhalvøya i 2014. Begge parter beskylder hverandre for å ha fremprovosere en konflikt.

Erklært unntakstilstand

Verdenssamfunnet frykter nå en ytterligere eskalering av situasjonen, og Ukrainas president Petro Porosjenko har erklært unntakstilstand i Ukraina i 30 dager mandag ettermiddag.

FNs sikkerhetsråd har innkalt til krisemøte mandag kveld på initiativ fra både Russland og Ukraina.

- Det er en alvorlig situasjon, men jeg ser at både Russland og Ukraina har valgt å gå veien om FNs sikkerhetsråd. Jeg tror de er interessert i at situasjonen ikke eskalerer. Det er betryggende, sier Russland-ekspert og seniorforsker ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

- Disse to landene har vært i en slags åpen konflikt siden 2014. Så dette kommer ikke helt brått på. Det har vært tilløp til eskalering tidligere. Hele denne situasjonen vil være betent i mange år framover, sier han.

Kanonbåt-diplomati

Godzimirski omtaler hendelsen som et klassisk eksempel på kanonbåt-diplomati, som er en avgrenset militærdemonstrasjon fra en stormakt overfor en svakere makt, gjenre som pressmiddel for å fremsette eller få oppfylt krav. Russland mener de har en territorialsone rundt Krim, hvor hendelsen skjedde, men det internasjonale samfunnet har ikke anerkjent annekteringen av Krim.

- Jeg er tilbøyelig til å se på dette som en måte å viser muskler, på samme måte som Russland har vist muskler ved å varsle missiltester langs norskekysten under NATO-øvelsen Trident Juncture. De har tatt et skritt videre. Dette er et klassisk eksempel på kanonbåt-diplomati, sier Godzimirski.

Han henviser til Russlands varslede militærøvelser under den omfattende NATO-øvelsen i Norge tidligere denne måneden. Missiltestene ble imidlertid ikke gjennomført.

- Ukraina er underlegne på sjøfronten

Godzimirski sier Ukraina har lite å stille opp med i en eventuell sjøkonfrontasjon med Russland.

Klikk på bildet for å forstørre.

SENIORFORSKER: Jakub M. Godzimirski ved NUPI. Foto: (NUPI)

- Ukraina har ikke så veldig mye å stille opp med i denne konflikten på sjøfronten og marinefronten. Oddsene for å vinne en konfrontasjon mot Russland til sjøs, er ikke så store, sier han.

- Etter at Russland tok kontroll over Krim-halvøya i 2014, tok de også kontroll over den ukrainske marinen på Krim. Russland har tilbudt å levere marinefartøyene tilbake, men de var i så dårlig forfatning etter å ha ligget ved kai et par-tre år uten å bli tatt vare på, at Ukraina valgte å avstå. Fartøyene var i dårlig forfatning i utgangspunktet. Så Ukraina har ikke så veldig mye igjen av svartehavsflåten sin fra 1990-tallet, sier Godzimirski.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har innkalt til et krisemøte i NATO-Ukraina-kommisjonen for å drøfte den spente situasjonen. Det norske Utenriksdepartementet skriver i en uttalelse at «russisk maktbruk mot ukrainske fartøyer er uakseptabel og vi oppfordrer Russland til å frigi fartøyene med mannskap. Ukrainske og andre lands fartøyer må sikres fri passasje til ukrainske havner i Asovhavet».

Kertsjstredet be stengt for trafikk søndag, men ble gjenåpnet mandag formiddag. Ukrainske myndigheter krever mandag ettermiddag at de ukrainske fartøyene og mannskapene blir løslatt fra russisk varetekt.

- Hvem sto bak ordren?

Godzimirski er usikker på om det var den politiske ledelsen i Moskva eller andre krefter som besluttet å løsne skudd mot de ukrainske fartøyene.

- Det store spørsmålet er om hvorvidt det som skjedde rundt disse fartøyene, var beslutninger som ble tatt på toppnivå i Moskva eller på bakkenivå i Kertsj. Hvis beslutningen ble tatt i Moskva, så ligger det en slags plan bak dette. Det er ikke bra om noen i Moskva vil eskalere konflikten på denne måten, sier han.

- Hvis beslutningen ble tatt på bakkenivå, betyr det at russiske myndigheter har problemer med å koordinere og samkjøre politikken sin. Det gjør at denne situasjonen er vanskelig å tolke, sier Godzimirski.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.