Gå til sidens hovedinnhold

- Et uheldig unntak

Forsker tror ikke Georgiakrigen har vekket «den sovende bjørnen».

- Jeg tror Georgiakrigen var et uheldig unntak. Russland ønske er å utvikle og bli en økonomisk maktfaktor globalt, sier Julie Wilhelmsen ved Avdeling for Russland og Eurasia ved Norsk utenrikspolitiske institutt (Nupi).

Uttalelsen kom Wilhelmsen med under seminaret «The return of Russia» (Russlands tilbakekomst) fredag.

Feilslått politikk
Hun deler dermed ikke mange andres, inkludert flere i Bush-administrasjon, bekymring for at Russland ønsker å bli en verdensmakt igjen ved bruk av våpen.

- Men det betyr ikke at Russlands politikk ikke har slått feil. Putins uttalelse som president, om et ønske om en multipolarisering, ble gravlagt med Georgiakrigen. Landet har heller ikke klart å tiltrekke seg de tidligere sovjetstatene. I stor grad holdes nabolandene nærme ved bruk av diplomatisk makt og press, sier Wilhelmsen.

Hun mener en av grunnene som hindrer Russland i å nå målet om å bli globalt store, er at landet stadig påtar seg rollen som USAs motpart i verden.

- Putin skylder på USA for alle globale problemer, og ender dermed med polarisering i stedet for å bygge opp under ønsket om å bli en økonomisk global faktor.

Wilhelmsen sier det i den sammenheng er viktig å se hvordan USA nærmest har provosert fram russiske reaksjoner.

- USA har en svært lik retorikk som Russland. Blant annet har USAs visepresident Dick Cheney uttalt seg flere ganger på en måte som irriterer russerne. Amerikanerne har dessuten lenge handlet som om Russland ikke er viktig, noe som desto mer trigger russernes behov for å fremstå som betydningsfulle og store globalt.

Finanskrisen en trussel
Russland har de siste par årene fremstått som stadig mer aggressive og tydelige. Etter kaoset som rådet etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet, har landet, under tidligere president og nå statsminister Vladimir Putin, blitt et regime styrt av en liten elite, der korrupsjonen blomstrer i takt med den økonomiske veksten.

- Russland har tradisjonelt sett aldri vært et demokrati, og dessuten ønsker russerne et sterkt styresett, de vil ha én sjef. Slik var det under tsaren og i Sovjetunionen også, og mange er tilhengere av en slik politikk.

Det som derimot kan endre russisk politikk og fjerne regime Putin bygde opp, er ifølge Wilhelmsen det som foregår i det globale finansmarkedet i våre dager.

- Finanskrisen vil få store ringvirkninger i Russland. Oljeprisen er halvert, nettopp det produktet som har bidratt til landets voldsomme økonomiske vekst. Regimet i Russland er Putins regime, og det og han har blitt svært populært mye på grunne av oppgangstidene og den økonomiske veksten. Den positive utviklingen der blir forbundet med hans politikk. Endres det, gir det muligheter for også et politisk skifte i Russland.

Putins marionett
Da Dmitrij Medvedev ble valgt til Russlands nye president i mars i år, ble han av mange sett som Putins marionett. Det er fremdeles vanskelig å beskrive maktforholdet dem mellom, og dermed si hvem som bestemmer i Russland.

- Det ble spesielt aktuelt å stille seg det spørsmålet etter talen Medvedev holdt for to uker siden, da han foreslo å forlenge presidentperioden. Mange mener det skal legge grunnen for Putins comeback for to nye perioder som president, sier Julie Wilhelmsen.

Ifølge Wilhelmsen er det umulig å finne ut av hva som skjer i forhold til Medvedev og Putin og et eventuelt presidentskifte, uansett hvor mye man spekulerer.

- Russisk politikk følger ikke reglene som her. Der er det to personer på toppen som er svært viktige, og de er representanter for en sterk gruppe i samfunnet, sier Wilhelmsen.

Den liberale Medvedev
Det hun mener er mer interessant, er hvordan mange håpet at Medvedev skulle vise seg å være annerledes enn Putin.

- Det har vi ikke sett så mye til i forholdet til resten av verden, han har en like hissig retorikk som Putin hadde. Men på hjemmefronten ser man noen tendenser, Medvedev har en mer liberal profil, og hans regime er ikke så autoritært som Putins.

Uansett er Russland under Medvedev en fortsettelse av Putins regime.

- Det er ikke demokrati og frie valg i Russland. Det er en sterk mediekontroll, særlig av TV, og slik kan man promotere sin kandidat så godt at opposisjonen holdes nede og det i realiteten ikke blir frie valg.

Russisk åpenhet
En av de tingene Medvedev ønsket da han tiltrådde som president, var å endre domstolenes posisjon. Ifølge den russiske presidenten selv, ville han jobbe for å gjøre domstolene mer uavhengige, for å få bukt med den utbredte korrupsjonen og fremme en friere presse.

Denne uken startet rettssaken mot fire menn som står tiltalt for delaktighet i mordet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja. Drapet på Politkovskaja utenfor hennes hjem i 2006, opprørte langt utenfor Russlands grenser, og rettssaken får dermed også stor oppmerksomhet utenfor landets grenser.

Dommeren besluttet denne uken at retten skal være åpen, i det minste for skrivende medier.

- Det er mulig dette er et tegn på at Medvedev faktisk gjennomfører de endringene han har snakket om. Men kritikerne vil også kunne si det er åpenhet rundt akkurat denne saken fordi den er så profilert. Det er det som er så irriterende vanskelig med russisk politikk, de følger ikke reglene de selv har laget.

Reklame

Opptil 65 prosent på verdens beste bokser