RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Hvorfor griper ikke Vesten inn?

Foto: Abdullah al-Yassin (Ap)
Sist oppdatert:
Minst 68 unge menn ble funnet bakbundet og likvidert i dødens elv.

Mellom 60 og 80 lik ble hentet opp av en elv i Syrias nest største by Aleppo tirsdag. De drepte var bakbundet og skutt i hodet. Mange av de døde var unge tenåringsgutter. Opprørerne beskylder regimet for å ha likvidert mennene rett og slett fordi de var sunnimuslimer.

Dette anses så langt for å være den verste massakren som har funnet sted i Aleppo. Den syriske opposisjonen har slått fast at det er minst 68 lik, men de antar at tallet vil stige til hundre.

Borgerkrigen i Syria har nå herjet i 22 måneder. Minst 60.000 mennesker er drept og over 700.000 er drevet på flukt. Likevel har ikke verdenssamfunnet maktet å sette en stopper for brutaliteten til president Bashar al-Assad.

Så hva er da grunnen til at verdenssamfunnet ikke griper inn i Syria-konflikten, slik det er blitt gjort med Mali og Libya?

- Det skyldes først og fremst sterk russisk motstand mot enhver form for inngripen, sier Syria-kjenner og prosjektkoordinator ved Universitetet i Oslo, Kai Kverme, til Nettavisen.

- Russerne blokkerer
Russland har som kjent vetorett i FNs sikkerhetsråd i kraft av å være fast medlem, og kan dermed hindre enhver resolusjon som blir fremmet.

- Det er jo helt klart en direkte årsak, at man ikke har gjort mer fra verdenssamfunnet. Det er russerne som blokkerer det, og det fortsetter de å gjøre, sier Kverme.

- Det er hovedsakelig Russland, med noe hjelp fra Iran, som holder Assad ved makten med våpenforsyninger og politisk ryggdekning. Uten russisk hjelp så hadde Assad aldri klart å være ved makten ennå, sier Kverme.

Russland er på generelt grunnlag motstandere av å gripe inn i andre lands anliggender. I tillegg har russerne store interesser i Syria. Russland avsto fra å avgi stemme da Libya-mandatet ble vedtatt, noe som banet vei for flyforbudssonen i landet i 2011.

Når det gjelder situasjonen i Mali, hvor Frankrike deltar aktivt i konflikten på FN-mandat, så har russerne ennå ikke vist noe form for motstand.

- Man har ikke russisk motstand i Mali, og der er jo også Algerie involvert. Algerie og Russland er relativt på god fot, og Algerie er jo et av de landene som har reservert seg mot Syria-resolusjoner i Den arabiske liga. Men når Algerie da får dette på sin egen dørstokk, så får pipen en litt annen lyd, sier Kverme.

Dermed er det på nåværende tidspunkt uaktuelt å få på plass et FN-mandat som tillater en militærintervensjon i Syria.

Koalisjon av de villige
- Hvorfor kan en ikke danne en koalisjon av de villige som kan gripe inn i Syria, Kverme?

- Andre steder hvor man har hatt såkalte koalisjoner av villige, så har man ikke støtt på så aktiv russisk motstand. Når det gjelder Irak, så var det ikke slik at russerne aktivt motsatte seg noe som helst. Men i Syria er Russland aktivt motstandere av en aksjon, sier Kverme.

Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia har snakket høylytt om å innføre en flyforbudssone i Syria, tilsvarende den som ble innført under Libya-konflikten.

- Både Qatar og Saudi-Arabia har vært veldig tydelige på at de vil støtte et militært angrep på Assad. Saudi-Arabia sier jo selv at de forsyner opprørerne med våpen.

Ingen av landene er imidlertid i stand til å intervenere i konflikten på egen hånd.

- Tyrkia er jo et Nato-land. Qatar og Saudi-Arabia har ikke kapasitet til det. Qatar har knapt nok en hær, sier han.

- Syria er ikke toppagenda
- Kan vestlig opinion påvirke i retning av en militær intervensjon i Syria?

- Selv om det var relativt bred støtte til aksjonen i Libya, så er ikke dette noe som beveger opinionen i Vesten. Hele Europa står midt i en krise og har nok med seg selv. Vi er i en situasjon hvor den amerikanske presidenten er gjenvalgt, og de har også store utfordringer hjemme og andre steder i verden, blant annet Sørøst-Asia. Så det er ikke nødvendigvis at Syria er toppagenda for noen, sier Kverme.

- Men det kan være at man får en situasjon hvor noe vil tvinge seg fram. Det syriske regimet er på vikende front, og det blir begått den ene grusomheten etter den andre, og store deler av landet faller ut av regimets kontroll.

- Og da får man en situasjon hvor det oppstår rom for fundamentalistiske grupper, eller andre terrorgrupper som finner rom til å operere eller sette opp sine operasjoner. Dette kan true andre land i regionen, ikke minst Tyrkia. Og det er med den bakgrunnen at man kan se at Tyrkia ønsker en slutt på dette.

- Hva tror du blir utfallet av denne konflikten?

- Jeg har sagt hele tiden at dette regimet er ferdig, og det mener jeg fortsatt. Men jo lengre tid det drar ut, jo flere drepte, jo mer skade blir det på syrisk infrastruktur, jo mer polarisert blir samfunnet og jo vanskeligere blir det å gjenoppbygge landet, sier Kverme.

Brahimi gikk hardt ut
FNs spesialutsending til Syria, Lakhdar Brahimi, har tidligere gitt uttrykk for at Assad-regimet har vært interessert i en form for politisk løsning på konflikten.

Tirsdag gikk han hardt ut mot Sikkerhetsrådet og krevde at medlemslandene ikke kunne fortsette å si: «vi er uenige, derfor må vi vente på bedre tider».

- Brahimi har nå på en måte sett det alle andre har sett hele tiden, nemlig at det er helt umulig å se en løsning i Syria med Assad ved makten. Og da møter han russisk motstand med deres forhandlingsbetingelser om fredssamtaler, sier Kverme.

Russland har gjort det helt klart at Assad må være en del av en politisk løsning på borgerkrigen i Syria.

- Man har fullstendig avvist fra russisk side ideen om at Assad må gå av for å få i gang en overgangsregjering.

Kverme utelukker imidlertid ikke at Russland på et senere tidspunkt blir nødt til å stanse sin direkte støtte til Assad-regimet.

- Det er mulig de spekulerer på å forhandle fram en eller annen løsning hvor de får beholde sin marinebase i Tartus mot at de tar bort sin politiske støtte til Assad.

Norge gir 210 millioner til Syria
FN er arrangør av en giverlandskonferanse i Kuwait by onsdag, der målet er å skaffe til veie et beløp tilsvarende 8,25 milliarder kroner for rundt fem millioner mennesker som er rammet av konflikten i Syria. Norge forpliktet Norge seg til å bidra med ytterligere 210 millioner kroner i humanitær bistand til Syria.

- Situasjonen i Syria er prekær. De humanitære behovene er større enn hva FN og andre humanitære organisasjoner kan løse i dagens situasjon. Finansiering er avgjørende, men like viktig er det at de stridende partene gir humanitære hjelpeorganisasjoner adgang til å hjelpe mennesker i nød, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere