- I ferd med å gjenoppstå som Midtens rike

President Xi Jinping kan fortsette som Kinas president også etter at den nåværende andre perioden utløper, dersom Folkekongressen vedtar sentralkomiteens forslag til lovendring (NTB).

President Xi Jinping kan fortsette som Kinas president også etter at den nåværende andre perioden utløper, dersom Folkekongressen vedtar sentralkomiteens forslag til lovendring (NTB). Foto: Mark Schiefelbein (AFP)

Xi Jinping (64) vil etter all sannsynlighet kunne sitte som Kinas president på ubestemt tid. Eksperter advarer om en skummel utvikling.

26.02.18 19:33

Det kinesiske kommunistpartiet har banet vei for at landets president Xi Jinping (64) kan forbli ved makten på ubestemt tid. Partiets sentralkomité har foreslått at det ikke lenger skal være noen begrensninger på hvor mange perioder Kinas president kan sitte ved makten. I henhold til dagens regelverk kan presidenten kun sitte i to femårsperioder.

- Når det er satt fram et forslag om dette, betyr det at det er vedtatt. Det skjer aldri at et forslag som er fremmet på denne måten, ikke blir vedtatt. Her er det mye samrøre på høyt nivå. Dette er et skuespill som gir uttrykk for at det er demokratiske prosesser, sier forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik til Nettavisen.

Xi har sittet som president siden 2013. Neste måned starter han sin andre presidentperiode, og vil etter dagens regler måtte gå av i 2023. Nå vil altså sentralkomiteen fjerne lovteksten som innebærer at presidenten og visepresidenten ikke kan sitte mer en to sammenhengende femårsperioder, kunngjorde det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua i et slags kommuniké på søndag.

- En diktator på livstid

Den kinesiske folkekongressen skal behandle forslaget i mars måned, og etter all sannsynlighet få endringen nedfelt i grunnloven.

- Xi Jinping vil åpenbart bli sittende. I Kina kan han gjøre hva han vil, og dette sender bare et enda tydeligere signal om det, sier den pensjonerte historikeren ved Universitetet Renmin i Beijing, Zhang Ming , til The New York Times.

Hensikten med en begrensning på to sammenhengende presidentperioder, var i utgangspunktet å unngå en Mao-aktig personlighetsdyrkelse i Kina, skriver The Guaridan.

- Det som skjer, er at Xi Jinping tilrettelegger for at han kan styre Kina som en tyrann, sier en av USAs fremste Kina-eksperter, Susan Shirk, til avisen.

- Jeg har ingen problemer med å kalle ham en diktator - på livstid, sier Shirk, som var viseutenriksminister under president Bill Clinton.

Færøvik er ikke overrasket over kunngjøringen, og omtaler det som en skummel utvikling.

- Vi har sett de senere årene at Xi Jinping har bygget opp en kultus, en personlighetsdyrkelse, rundt seg selv. Det går ikke an å sammenligne med Mao-tiden, men det er et snev av Mao-epoken, sier Færøvik.

- Vi i Norge er kronisk naive

Videre påpeker Færøvik at det ikke finnes noen klar kronprins i Kommunistpartiet, og at Xi har klart å skape en forventning i partiet om at han er «uunnværlig».

- Det er en skummel utvikling fordi Kina går mer og mer i en autoritær retning med et enmannsvelde, sier Færøvik, som nå befinner seg i Vietnam.

Han antyder at vi i Norge ikke har tatt den urovekkende utviklingen i Kina på alvor.

- Vi i Norge har ikke tatt innover oss de farene som lurer. Det kommer av at vi er kronisk naive. Jeg tror det foregår en gradvis oppvåkning i Europa. Kina må observeres nøye på lik linje med andre stormakter som Russland og USA, sier han.

Forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken "Maos Rike, en lidelseshistorie". Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

«Århundrets prosjekt»

Xi har i løpet av sin første presidentperiode slått hardt ned på korrupsjon. Korrupsjonskampanjen har ifølge kritiske røster vært et middel til å blant annet fjerne politiske motstandere.

Xi har også vist store ambisjoner om å posisjonere Kina på den globale arenaen ved blant annet å lansere det såkalte «Ett belte, én vei-initiativet», som er en omfattende plan om å investere enorme beløp i veier, havner og annen infrastruktur fra Asia til Europa, Midtøsten og Afrika. Initiativet har også blitt omtalt som «århundrets prosjekt».

Videre har han omorganisert militæret og påtvunget «ideologisk renhet» i skolene og media, skriver The New York Times.

Færøvik sier Xi er opptatt av å posisjonere Kina på verdensarenaen, og at landet kan gli inn i en rolle som kan minne om kolonialisme.

- Det vil bli veldig fort asymmetriske maktforhold i verden når et land som Kina tar store steg for å sette fotspor i verden. Andre land blir veldig sårbare. Jeg er i Vietnam nå og ser veldig tydelig understrømninger av Kina-frykt fordi de er så sårbare i sitt forhold til Kina.

- Vi vil se at Kina vil spille en stadig større rolle både økonomisk og militært. Det er fare på fære, legger han til.

- Gjenoppstår som Midtens rike

Færøvik sier Kina fortsatt er i startfasen av en stor utvikling, og kan foreløpig ikke måle seg med USA økonomisk og militært, men at dagen vil komme når Kina trolig passerer de andre stormaktene, både politisk og økonomisk, og kanskje til og med militært.

- Jeg ser faretegnene i tiden. Kina var i gamle dager Midtens rike. De er i ferd med å gjenoppstå som Midtens rike. Når de mikser de forestillingene med det jeg kaller kommunistiske ufeilbarlighetstenkning, da får du en veldig giftig blanding. Kina er et land som ikke tåler kritikk eller å bli motsagt, sier han.

Dette kom tydelig til uttrykk da Nobelkomiteen ga fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Tildelingen førte til at det bilaterale forholdet mellom Kina og Norge ble lagt på is i hele seks år. Norge måtte signere en erklæring om ikke å trosse «Kinas kjerneinteresser» for å gjenopprette forholdet til kineserne i 2016.

«Selvsensur blant norske politikere»

Tenketanken Global Public Policy Institute utga en rapport denne måneden om hvordan Kinas økende politiske innflytelse har utfordret europeiske verdier. I rapporten «Authoritarian Advance» blir det bilaterale forholdet til Norge trukket fram som et kjerneeksempel på dette.

«Det mest høyprofilerte, europeiske eksempelet i denne sammenheng, er Norge. Det skandinaviske landet ble rammet av en total utfrysning i deres politiske forbindelser til Kina fram til 2016, etter at Liu Xiaobo mottok Nobels fredspris i 2010. Riktignok, ser det ut til at Norge «har lært leksen sin» som følge av episoden: for eksempel nektet den norske statsministeren Erna Solberg å kommentere kravene om at Liu Xiaobo skulle settes fri i 2017, ettersom hun ikke ville utsette gjenopprettelsen av forhandlingene om frihandelsavtalen med Kina for risiko,» lyder rapporten.

Videre skriver forfatterne bak rapporten at den kinesiske taktikken har «skapt en atmosfære med selvsensur blant norske politikere».

Fakta

Fakta om Xi Jinping

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag