*Nettavisen* Nyheter.

- Ikke bruk dette ordet!

Foto: Thomas Paust (Mediehuset Nettavisen)

Hans Rosling tryller med visuelle baller og forteller at verden ikke lenger befinner seg på 1950-tallet.

18.11.09 21:35

HÅNDVERKEREN (Nettavisen): En stor forsamling med helse- og bistandsinteresserte publikummere var samlet på Håndverkeren i Oslo tirsdag kveld for å få med seg Hans Roslings spektakulære foredrag.

Se Roslings foredrag nederst i saken.

Rosling, som er professor i internasjonal helse ved Karolinska Institutet, har samlet empiriske data som han har plottet inn i visuelle grafer. Hensikten er å endre verdensbildet vårt – et verdensbilde som hører hjemme på 1950-tallet, ifølge Rosling

En dristig publikummer nevner ordet «utviklingsland» i et plenumsspørsmål rettet mot professoren.

- Ikke bruk det ordet, utbryter Rosling.

Kan ikke deles i to grupper
Rosling mener nemlig at tilgjengelig statistikk viser at verden ikke lenger kan deles opp i to grupper: Utviklingsland og industriland.

Professoren tar utgangspunkt i levealder og størrelse på familier for å poengtere at verden har endret seg drastisk. Han utdyper dette over et glass etter foredraget.

- Ikke del inn vekten og intelligensen på Norges befolkning i to grupper. Bruk tre eller flere grupper - bare ikke to, sier han til Nettavisen.

- Verden var for 50 år siden delt opp i to typer land. Bare ved å se på antall barn per kvinne og levetid, så ser man en stor forandring.

Grafene til Rosling består av fargerike baller som representerer ulike land. De viser at de aller fleste land har beveget seg vekk fra å ha kort levetid og store familier.

- Men land som Kongo, Somalia og Afghanistan står igjen med korte liv og store familier. Nesten ingenting har skjedd. Mens Egypt har nå samme antall barn per kvinne og samme levetid som Norge hadde i 1963. Det er en hel transformasjon som har skjedd. Derimot økonomisk er Egypt fortsatt som Norge i 1930, påpeker Rosling.

The Bottom Billion
Verden består altså av minst tre grupper, ifølge Rosling: Den rike vesten, emerging economies (utviklingsøkonomier) og The Bottom Billion (den nedre milliarden). Det er den sistnevnte gruppen som trenger bistand og lever på under én dollar dagen.

- Emerging economies har lyktes. De har fått til sitt økonomiske næringsliv som blant annet Kina, Malaysia og Brasil. Og da får de en veldig rask økonomisk utvikling.

- Og da sier neoliberalistene: «Men det går jo bra i verden, de trenger jo ingen bistand. Frihandelen kommer til å løse dette.» Nei, sier jeg. En milliard står igjen på Bottom Billion. Antallet på fattige har ikke minsket, men andelen har minsket.

- Vi klarer ikke å styre verden på en rasjonell måte, legger han til.

Her kan du se grafene til Rosling: gapminder.org

Grafene til Rosling viser at de cirka fire milliardene som lever i såkalte emerging economies har hatt en enorm forbedring innen helse de siste årene, noe som fremgår av helse- og levekårsdata.

Se Roslings foredrag nedenfor (artikkelen fortsetter under).

HTML EMBED

Må kjøpe mye liv for dollaren
Men fortsatt er det én milliard mennesker som mangler et fundamentalt helsetilbud.

- Man må gjøre det som er lønnsomt for utvikling. Man må kjøpe det som kjøper mye liv for dollaren: Vaksine, antibiotika, diarébehandling, jerntabletter og grunnlegende kirurgiske operasjonsstuer.

I kontrast til dette er det mange mennesker i rike land som kanskje tror at briller er en fundamental menneskerett.

- Er briller en menneskerett? Nei. Hvis jeg ikke hadde hatt briller så hadde ikke jeg hatt mulighet til å lese. Jeg ville aldri ha lært meg å lese uten briller. Men det er ingen menneskerett, sier Rosling.

- Hvor går grensen på hva som er en medisinsk menneskerett?

- Jeg kan konstatere at den går ved vaksine. Vaksine er en grunnleggende menneskerett. Det sørger vi for.

- Men det er vel fortsatt mange som ikke får vaksine?

- Tja, det er noen organisatoriske problemer.

Teknologien har gått ifra vår økonomi
Deretter trekker han fram helseproblematikken som er i ferd med å gjøre seg gjeldende i rike land. Hensikten er å forklare forholdet mellom teknologi og økonomi.

- Skandinaviske land har hatt en økonomisk vekst i samme takt som den medisinske teknologien har kommet. Hele tiden har man hatt råd til å gi alt til alle. Men nå har vi teknologi som ikke alle får. Teknologien har gått ifra vår økonomi. Det er for dyrt. Ikke alle får Viagra eller titantenner, og silikonbryst må man betale selv, sier han.

- Deres sjef i Helsedirektoratet (Bjørn Inge Larsen red.anm.) sa han ville ha mer penger. Det er klart han vil ha mer penger.

- Men en større del av verden har ikke råd til kreftbehandling, og da snakker jeg om emerging economies. Emerging economies har økonomien fra 1930, sykdommene fra 1970 og teknologien fra 2009. Hvordan skal dette gå opp?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.