RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Kan dømmes og henrettes, om mange nok sverger på Koranen


Minst 517 mennesker ble henrettet i landet i 2017, ifølge den årlige rapporten om dødsstraff til Iran Human Rights.
Minst 517 mennesker ble henrettet i landet i 2017, ifølge den årlige rapporten om dødsstraff til Iran Human Rights. Foto: Iran Human Rights
Sist oppdatert:
Rapport om dødsstraff trekker fram to konkrete eksempler på en helt spesiell rettspraksis i Iran.

Iran Human Rights publiserte denne uken sin årlige rapport om dødsstraff i Iran. Dette er tiende år på rad organisasjonen utgir rapporten.

Hovedtrekkene i rapporten «Iran: Annual Report on the Death Penalty 2017» viser at minst 517 mennesker ble henrettet i landet i 2017. 31 av henrettelsene skjedde på offentlig plass. Minst fem personer, som ble dømt til døden for handlinger de begikk som mindreårige, ble henrettet i løpet av fjoråret.

Iran har ratifisert FNs barnekonvensjon som forbyr bruken av dødsstraff mot mindreårige.

- Sverger på Koranen

Rapporten trekker også fram en tidligere lite omtalt praksis i det iranske rettssystemet.

- Vi har tatt med to tilfeller i rapporten som vi ikke har omtalt tidligere. Disse tilfellene kaster et lys over rettssystemet i Iran, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

- I enkelte drapssaker hvor det ikke finnes tilstrekkelig bevis for en domfellelse, er det nok at et bestemt antall personer sverger på Koranen at den tiltalte er skyldig i drap. Denne praksisen kalles for «Qassameh», som betyr å sverge ed. Det vil si at man har en koran og sverger på at en gitt person er en morder, sier Amiry-Moghaddam.

- Vi vet ikke omfanget av dette, men i 2017 er det faktisk folk som blir dømt til døden basert på Qassameh. Dette er en praksis som må reformeres i det iranske rettssystemet, og noe vi mener verdenssamfunnet bør ta opp med Iran, sier han.

Human Rights and Democracy for Iran har også omtalt praksisen Qassameh, som de omtaler som «et dødelig symptom på Irans dysfunksjonelle rettssystem».


- Er ikke vitner av selve forbrytelsen

I rapporten til Iran Human Rights trekkes det fram to konkrete eksempler hvor personer blir dømt til døden uten at det foreligger tilstrekkelig bevis mot dem. Domfellelsen i begge sakene baserte seg utelukkende på at bekjente og slektninger av drapsofferet avla ed ved å sverge på Koranen at den tiltalte var skyldig i drap.

«Qassameh som betyr ‘sverge ed’, er basert på at et gitt antall personer avlegger en ed ved å sverge på Koranen, som gjennomføres når dommeren beslutter at det ikke er tilstrekkelig bevis for skyld på forbrytelsen, men dommeren mener fremdeles at den tiltalte mest sannsynlig er skyldig. Det må understrekes at personene som sverger i Qassameh er vanligvis ikke direkte vitner av forbrytelsen,» lyder rapporten.

«Det å idømme en dødsdom uten tilstrekkelig bevis, og bare fordi den fornærmedes familie mener den tiltalte er skyldig, er ikke akseptert i noen former av moderne rettssystem, og bør bli vurdert som brudd på FNs verdenserklæring om menneskerettigheter,» lyder rapporten.

Mojtaba Ghiasvand (bildet) er én av dem som angivelig ble dømt under praksisen Qassameh. Han ble henrettet i fjor.

- 50 personer sverget på Koranen

Mojtaba Ghiasvand er én av dem som angivelig ble dømt under praksisen Qassameh. Han ble henrettet i fjor.

- Det var ingen bevis som knyttet ham til selve drapet, og han kunne også bevise at han ikke var til stede i den aktuelle byen da drapet skjedde. Men basert på praksisen Qassameh ble han dømt og hengt. I denne saken var det to stammer som hadde vært i konflikt over lenger tid. Da gikk de 50 stykker sammen og sverget på Koranen at han var en morder. Dette er en svært tilbakestående måte å drive et rettssystem på, sier Amiry-Moghaddam.

Foranledningen skal ha vært et drap som skjedde under en konflikt mellom to stammer i Loshan nord i Iran i 2008. Offerets familie anklagde Ghiasvand for å stå bak drapet, men Ghiasvand selv hevdet han befant seg i Teheran da drapet skjedde.

Ettersom det angivelig ikke fantes tilstrekkelig med bevis mot Ghiasvand, skal 50 medlemmer fra drapsofferets stamme ha sverget på Koranen at de «visste» at Ghiasvand var den skyldige. Ingen av de 50 som avla ed, skal ha vært vitne til forbrytelsen, ifølge rapporten.

- Innsikt er et viktig begrep i iranske lover. Du har «innsikt» i at en person er skyldig. Det er ikke noe vitenskapelig. Denne «innsikten» kan ikke begrunnes. Hvis det er mange nok som har innsikt, så er det nok.

Saleh Shariati ble dømt til døden for fire år siden under praksisen Qassameh.

Mindreårig dømt til døden

Et annet tilfelle er dødsdommen mot Saleh Shariati. For fire år siden jobbet Saleh, som den gang var 16 år gammel, på en gård. En av de andre arbeiderne på gården falt ned i en brønn og døde. Shariati ble arrestert av politiet, mistenkt for drap. Shariati skal ha tilstått drapet under tortur.

Men ettersom det ikke fantes tilstrekkelig bevis som kunne knytte Shariati til drapet, skal dommeren ha bedt den fornærmedes familie om å samle mer enn 50 mannlige slektninger til å sverge på Koranen at Shariati var drapsmannen. Shariati ble dermed dømt til døden under praksisen Qassameh, ifølge Iran Human Rights.

Høyesterett opphevet dommen, men den lokale domstolen benyttet seg nok en gang av praksisen Qassameh og dømte Shariati nok en gang til døden i februar 2018. Shariati, som nå er 20 år gammel, sitter fengslet i Adel Abad-fengselet i Shiraz i det sørvestlige Iran, hvor han venter på at dødsdommen skal fullbyrdes.

Norskiranske Mahmood Amiry-Moghaddam er leder for Iran Human Rights, 

Lov om å begrense bruken av dødsstraff

Et lyspunkt i rapporten er imidlertid at henrettelser for narkotikarelaterte forbrytelser har gått ned. I 2017 var det minst 231 personer som ble henrettet for narkotikarelaterte forbrytelser. Dette er en nedgang på 65 henrettelser fra 2016.

- 2017 er et veldig spesielt år. For første gang i historien til den iranske republikken, har parlamentet vedtatt en lov som har som mål å begrense bruken av dødsstraff for narkotikarelaterte forbrytelser. Siden den loven trådde i kraft 14. november i fjor, har det ikke vært henrettelser knyttet til narkotikarelaterte forbrytelser, sier Amiry-Moghaddam.

- Men det som er oppsiktsvekkende, er at dette ikke endrer det totale antallet for henrettelser. Mens antall henrettelser for narkotikarelaterte forbrytelser har gått ned med 20 prosent fra året før, har det vært en kraftig økning av henrettelser i drapssaker, sier han.

I 2017 var det minst 240 personer som ble henrettet for drap. Dette er en økning på 98 henrettelser for drap fra året før, ifølge rapporten.

Amiry-Moghaddam antyder at økningen i antall henrettelser i drapssaker kan være koordinert.

- Vi ser økning i henrettelser for drap i alle provinser over hele landet.

Nettavisen har i to dager forsøkt å få den iranske ambassaden i Oslo til å kommentere rapportens innhold. Men ambassaden har ikke besvart Nettavisens henvendelser.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere