*Nettavisen* Nyheter.

- Lurt å holde atombomben hemmelig

Amerikanerne gjorde rett i å holde kjeft da de mistet en atombombe på Grønland, mener forsker.

11.11.08 18:29

USA mistet for 40 år siden en atombombe under et flykrasj på Grønland. De danske myndighetene ble varslet om selve krasjet, men ikke at en av fire atombomber om bord aldri ble funnet.

Les: USA mistet atombombe under isen på Grønland

Sprengstoffet som omga de fire atombombene eksploderte under flystyrten, men atomladningene var ikke armert og verden ble derfor spart for en atomkatastrofe av dimensjoner. Nå derimot, utgjør den forsvunnede bomben en minimal trussel, mener forsker Steinar Høibråten ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

- Bomben i seg selv er ikke så farlig. Det vil lekke radioaktivt materiale etter hvert som den ruster sakte vekk, men det vil ta flere hundre og tusener av år, og vil ikke være noe som utgjøre en større risiko. Det var mye plutonium som spredde seg på isen da flyet styrtet, som ble plukket vekk etterpå, men danskene har fulgt nøye med siden og det skal ikke være meldinger om store stråleverdier, sier Høibråten til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Attraktivt råstoff
At en av bombene ikke ble funnet etter styrten kom blant annet fram etter at BBC snakket med to av flygerne om bord, John Haug og Joe D`Amario, og skal være nye opplysninger for alle - unntatt amerikanerne.

- Det at en av bombene ikke ble funnet, har ikke vært kjent, nei. Også Norge ble fortalt at alle ble ødelagt, sier Høibråten, som tror amerikanerne kan ha hatt gode grunner til hemmeligholdet.

- Så lenge de lette etter bomben var det fornuftig å hemmeligholde, for da ville heller ingen andre lete etter bomben. Bomben i seg selv kunne kanskje ikke brukes, men uranet og plutoniumet i bomben ville garantert vært av interessert for flere andre. Så slik sett vil i tilfelle hemmeligholdelsen ha vært med på å øke sikkerheten for oss andre, sier Høibråten, som likevel ikke mener bortkomne atombomber er noe å være særlig redd for.

- Jeg ville vært mer bekymret for å få flyet i hodet, enn at det hadde forsvunnet en atombombe.

26.000 atomvåpen
Det var 21. januar 1968 at et amerikansk B52-bombefly styrtet i nærheten av Thule-basen på Grønland. I tillegg til å ha snakket med flygerne, har BBC fått tilgang til mengder av amerikanske dokumenter som tidligere var hemmeligstemplet.

Papirene viser at det bare ble funnet rester av tre av bombene. Den fjerde, med serienummeret 78252, var sporløst vekk. De amerikanske ekspertene fryktet at den hadde smeltet seg ned gjennom isen, og tre måneder etter styrten sendte amerikanerne derfor en ubåt for å lete etter den savnede atombomben.

Danske myndigheter ble fortalt at amerikanerne ønsket å måle opp havbunnen.

Det skal ikke være mange atombomber som er på avveie, men Høibråten vet om et annet tilfelle der et spansk fly krasjet på 60-tallet. Da ble derimot alle bombene gjort rede for etter smellen.

- Men derimot finnes det flere eksempler på ubåter som har gått ned med atomvåpen om bord.

Ifølge Høibråten er det anslått at det finnes rundt 26.000 kjernefysiske våpen i verden. Av disse er rundt 25.000 amerikanske eller russiske, mens forskeren mener det er rundt 700 til sammen i Vest-Europa.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.