RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Må presse frem en løsning

Sist oppdatert:
Forskere stiller spørsmål ved hvor lenge verden skal la situasjonen i Kongo få fortsette.

Krigen øst i Kongo drives framover av et virvar av interesser, væpnede grupper og sår som aldri har fått gro. Verden må presse fram en løsning som får slutt på volden, mener forskere.

Situasjonen i det østlige Kongo er enda mer uoversiktlig enn da regionen ble rammet av storkrig for ti år siden, mener forsker Randi Solhjell ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Men hun tror ikke det går mot en ny storkrig, ti år etter at den forrige brøt ut.

– Jeg tror ikke dette vil utarte til full krig ettersom det er så mange som følger med på det som skjer. Men spørsmålet er hvor lenge man skal la dette fortsette, med en FN-styrke som er for liten til å stanse kampene, samtidig som man pøser på med humanitær hjelp, sier Solhjell til NTB.

Uten en løsning blir det vanskelig å skape stabilitet og utvikling i en stor del av Afrika.

–5,4 millioner mennesker har dødd i løpet av ti år, og veldig mange er på flukt og har blitt utsatt for seksualisert vold, plyndringer og kidnappinger. Spenningene i området er blitt enda større, fastslår Solhjell.

Masse våpen
Randi Solhjell peker på at krigen utspiller seg i et grenseområde der veldig mange folkegrupper er samlet, og der det flyter av våpen uten at noen gjør noe med det.

Kongo:
-Tidliger Zaire, belgisk koloni. Uavhengig i 1960.

-Etter folkemordet i nabolandet Rwanda flyktet tusener av sivilbefolkningen – og militsgrupper - til Kongo.

- I perioden 1996 til 2003 var det flere sammenstøt og regelrett krig mellom opprørere, med støtte fra Rwanda, og regjeringen i Kinshasa.

- 5,4 millioner mennesker er på intern flukt, og det samme antallet mennesker er drept siden krigen startet.

- Laurent Nkunda er etnisk tutsi og tidligere general i regjeringshæren, nå leder han opprørerne i Nord-Kivu. Anklager hæren for å ha alliert seg med hutumilitsen.

- Hutumilitsen ellers har sitt opphav i Rwanda, men består også av rester av den tidligere rwandiske regjeringshæren. Støttes av den lokale mai mai-militsen, som er kongolesiske hutuer.

(Kilde: Reuters, Wikipedia, AP)

På ett nivå er dette en konflikt mellom familier som strides om landområder. På et annet nivå er det en konflikt mellom ulike folkegrupper. Og til slutt er det ifølge forskeren også en konflikt der internasjonale aktører tjener store penger på både våpensalg og mineraler, som blant annet brukes i mobiltelefoner.

– Det er vanskelig å forstå nøyaktig hvorfor krigføringen fortsetter. Man har ikke lenger oversikt over hvem som kriger og har våpen, eller hvilken etnisitet de har. Det er også uklart hvem som eier jorda, sier Solhjell.

– Forsvarer tutsier
De siste kampene startet i slutten av august da tutsien og eksgeneral Laurent Nkunda innledet en offensiv nord for Goma, provinshovedstaden i Nord-Kivu.

Nkunda begrunner krigen med at han må beskytte tutsiene, ettersom han mener Kongos regjering ikke gjør det. Situasjonen blir ekstra komplisert av at hutuopprørere kjemper på regjeringshærens side mot tutsiene.

I helgen varslet land i det sørlige Afrika at de er villige til å sende fredsbevarende soldater til Kongo. Men Nkunda har allerede truet med å angripe disse hvis de stiller seg på regjeringens side.

Nkundas opprørere har selv utvilsomt fått hjelp av rwandiske soldater, selv om Rwanda benekter dette, og det går rykter om at angolanske soldater bistår regjeringshæren.

Rwanda:
- Fra april til juli 1994 ble mellom 800.000 og en million tutiser drept etter at hutuene raskt tok over kontrollen av landet etter at president Habyarimana blir drept i et flyattentat.

- FN hadde 2500 soldater i Rwanda, og flere ble sendt dit for å evakuere utenlandske statsborgere. Etter et angrep der ti belgiske soldater ble drept, trakk FN seg mer eller mindre helt ut av landet, kun 450 soldater ble værende. FN har i ettertid blitt beskyldt for ikke å ha gjort nok for å hindre folkemordet.

- Hundretusener rømter til naboland, blant annet Kongo.

(Kilde: Reuters, Wikipedia, AP)

– Bruk pressmidler
For at de to nabolandene, Rwanda og Kongo, skal forstå alvoret, mener Kongo-eksperten Kåre Lode at verdenssamfunnet om nødvendig bør true med sanksjoner. Samtidig fordømmer han

begge landene for å ha latt soldatene sine begå grusomme overgrep mot sivilbefolkningen, på lik linje med opprørerne.

– Regjeringshæren i Kongo har begått akkurat like mange og like grusomme overgrep som opprørerne. Og Rwanda har tillatt at landets soldater har støttet og deltatt i overgrepene til Laurent Nkunda og tutsiopprørerne, sier Lode til NTB.

Han er leder for flere fredsprosjekter i Sentral-Afrika og arbeider som seniorforsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger.

Han mener at en rekke vestlige land har hatt et kompleks i forhold til Rwanda fordi de ikke gjorde nok for å stanse folkemordet. Nå synes han det er på tide å stille krav til Rwanda, som av enkelte blir kalt «Afrikas Israel».

– Det som har skjedd i Rwanda er forferdelig, men nå har over fem ganger så mange mennesker mistet livet i Kongo, sier Kåre Lode.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere