- Man skulle bare ønske det var flere Mandelaer

Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Nobeldirektøren liker ikke å rangere fredsprisvinnere, men gjør et hederlig unntak for Mandela.

06.12.13 15:31

(Nettavisen): Neste uke rettes verdens øyne igjen mot Oslo rådhus hvor den ærverdige Nobels fredspris deles ut til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) på dødsdagen til Alfred Nobel, 10. desember.

Nøyaktig 20 år tidligere i 1993 ble Nelson Mandela tildelt Nobels fredspris sammen med daværende president i Sør-Afrika Frederik Willem de Klerk. Mandela og de Klerk ble tildelt prisen for deres kamp mot apartheid.

Geir Lundestad hadde da vært direktør for Nobelinstituttet i tre år.

- Mandela er et av de mest imponerende menneskene i vår tid. Det er det ingen tvil om. Det å sitte 27 år i fengsel, og så gå rett ut og konsentrere seg om framtiden og prøve å legge fortiden bak seg, er helt utrolig. Man skulle bare ønske at det fantes flere Mandelaer, sier direktør for Nobelinstituttet, Geir Lundestad, til Nettavisen.

Les også Gunnar Stavrums kommentar om Mandela: Vår tids største leder

Lundestad mener mange av verdens ledere har mye å lære av Mandela.

- I Midtøsten er det mange som ikke klarer å komme seg ut av fortiden og se framover. I Sør-Afrika var det mange som var redd for at Apartheid bare kunne avskaffes med en borgerkrig. Men det ble ikke noen borgerkrig, og den største æren for det går til Mandela. Men de Klerk fortjener også en del av æren, sier han.

- Ingen helgener
- Hvis du skal rangere fredsprisvinnerne, hvor vil du da rangere Mandela, Lundestad?

- De har alle bidratt på ulike måter. Men det er klart at hvis man skal se ut fra de store idealer, så er det vel vanskelig å se noen som går utenpå Mandela. Jeg pleier å si at det ikke er noen helgener som får fredsprisen. De er mennesker som har gjort store gjerninger, og Mandela har gjort store gjerninger. Men han var ikke tilhører av ikkevold og var leder for ANC i flere år. Ikke at det er noe galt i det. Men sånn at man får fram at dette dreier seg om store, kompliserte spørsmål, sier Lundestad.

Her kan du se hele nobeltalen til Mandela.

ANC tok som kjent en beslutning på 1960-tallet om å ta i bruk voldelige metoder, som et resultat av apartheidregimets undertrykkelse.

Mandela vant i 1994 Sør-Afrikas første demokratiske valg, og avløste de Klerk som president. De Klerk ble deretter visepresident.

- Mer enn et globalt ikon
Mandela døde torsdag kveld etter lang tids sykeleie, 95 år gammel. Hele landet sto stille da president Jacob Zuma kom med dødsbudskapet på sørafrikansk TV.

- Mandela har preget Sør-Afrika mer enn noen annen. Det er umulig å oppleve og forstå Sør-Afrika uten å oppleve og forstå Mandelas liv og virke, og de utrolige verdiene han klarte å stå for i forsoningens tegn etter det landet gikk gjennom under og etter Apartheid, sier Norges ambassadør til Pretoria, Kari M. Bjørnsgaard, til Nettavisen.

Ambassadøren fikk dødsbudskapet sent torsdag kveld. Fredag formiddag har gått med til å minnes den store, sørafrikanske lederen.

- Vi har hatt en minnemarkering på ambassaden i dag, og selv om det er mange norske kolleger her, så består jo ambassaden også av mange sørafrikanere. Det er viktig å minnes deres Mandela. Han var deres president og deres store leder. Han var mer enn et globalt ikon, påpeker Bjørnsgaard.

Betydningsfull til siste slutt
De senere årene har det vært forholdsvis stille rundt Mandela. Men ambassadør Bjørnsgaard sier at Mandela var helt til siste slutt en svært betydningsfull figur i Sør-Afrika.

- Han har alltid hatt et ikonstatus og kanskje mer og mer - siden folk minnes ham som den store personligheten han var - når man opplever at landet sliter med å utvikle seg økonomisk og sosioøkonomisk, og bygge ned det man arvet etter oppløsningen av apartheid, sier hun.

- Selv om han har vært ute av medienes lys i mange år, og vært syk og dødende i mange måneder, så er det i dag et klart og tydelig minne av en person som det ikke heftes noe negativt ved, og som førte Sør-Afrika ut av ett av de mest undertrykkende regimene verden har sett, sier Bjørnsgaard.

Halv stang
Det flagges fredag på halv stang fra alle statlige myndigheter i anledning Nelson Mandelas bortgang.

I tillegg er det besluttet at det skal flagges på halv stang på begravelsesdagen, melder diplomatseksjonen i Utenriksdepartementet.

Kommunale og fylkeskommunale myndigheter oppfordres til å slutte seg til flaggingen, som starter klokken 12.00 fredag.

Feirer tildelingen av Nobels fredspris, 1999.

HTML EMBED

Fakta om Nelson Mandela
* Mandela ble født 18. juli 1918 landsbyen Mvezo i Transkei-regionen sørøst i Sør-Afrika. Han var den første i sin familie som fikk skolegang.
* Allerede som ung mann ble han aktiv i kampen mot det sørafrikanske raseskilleregimet. I 1962 ble han arrestert.
* Han satt 27 år i fengsel, hvorav 18 på fangeøya Robben Island utenfor Cape Town. I løpet av disse årene ble han et internasjonalt symbol på undertrykte menneskers frihetshåp.
* I 1990 ble han løslatt og i 1994 valgt til president i Sør-Afrika. Som landets leder snakket han varmt om forsoning med sine gamle fiender.
* I 1993 mottok Mandela sammen med apartheidregimets siste leder F. W. de Klerk Nobels fredspris. Etter avgangen som president i 1999 har han vært aktiv i kampen mot aids. (NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.