RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Masseflukt fra massakre

Sist oppdatert:
Tusenvis av usbekere på flukt fra blodbadet i Andizjan trosser stengte grenser og strømmer over til nabolandet Kirgisistan.

Ifølge usbekiske myndigheter skal ti regjeringssoldater og «mange flere opprørere» ha mistet livet i fredagens sammenstøt. Vitner hevder at mellom 200 og 300 personer ble skutt av soldatene, mens en av APs reportere skal ha sett minst 30 lik i Andizjan. Myndighetene har ikke kommentert hvem som skjøt først. Andre vitner har meldt om 500 døde.

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Indra Øverland, tror opprøret i Usbekistan vil ende i blodbad - uansett utfall.

- Opprøret har spredt seg
Meldinger om at opprør skal ha spredt seg til andre deler av landet enn Andizjan, fører til spekulasjoner om et mer omfattende opprør mot den sittende regjeringen. Opptøyer skal blant annet være registrert i grensebyen Karasu nær Kirgisistan, og militære helikoptre skal ha sirklet over byen, melder The Observer.

Søndag ettermiddag melder AP om nok et opprør i landsbyen Tefektosh nær grensen til Kirgisistan. Ifølge innbyggere i landsbyen skal sammenstøt ha funnet sted mellom bevæpnede menn og regjeringsstyrker. Flere soldater skal ha blitt drept, før opprørerne flyktet over til Kirgisistan.

Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder, melder AP, men blodflekker skal være synlige på fortau i landsbyen, som ligger i den samme regionen som Andizjan.

Der skal demonstrantene ha forlatt hovedsetet for protestene.

En innbygger i Andizjan, som AP har hatt kontakt med per telefon, sier byen har vært rolig natt til søndag. Unntaket var lyd av skuddveksling i et av byens østlige områder. Skuddvekslingen skal ha vart i om lag et kvarter.

Innbyggeren, som ønsker å forbli anonym, bekrefter at demonstrantene har forlatt den åpne plassen som var hovedsted for protestene fredag og lørdag. Ifølge den samme innbyggeren er gatene fulle av regjeringssoldater.

- Vokter 500 lik
Ifølge en lege på plass i Andizjan, som uttaler seg til AP mot å få beholde sin anonymitet, sier til nyhetsbyrået at om lag 500 lik ligger stablet på en skoleplass i byen, der soldater fredag åpnet ild mot opprørere.

Vitner har tidligere meldt om minst 500 drepte.

Legen sier videre at skolen ved navn Nummer 15, bevoktes av soldater, mens innbyggere strømmer til for å få sjekket om deres slektninger er blant de døde. Hun tror så mange som 2.000 kan være skadd i sammenstøtene mellom demonstrantene og de regjeringslojale soldatene.

Myndighetene i Andizjan skal ha forsøkt å nå en flyplass i nærområdet for å komme seg unna opptøyene, sier legekilden. Samtidig har organisatorene bak opprøret forsøkt å komme seg over grensen til Kirgizistan. Ifølge APs kilde er sentrum av Andizjan tømt for opprørere.

Den usbekiske rettighetsaktivist Abdugapur Dadaboyev, som lørdag besøkte Andizjan, sier at han har sett lik i politi- og militære uniformer liggende rundt i byen sendt lørdag kveld. Sivile lik, skal raskt ha blitt fjernet fra gatene, opplyser Dadaboyev.

Rettighetsaktivisten kan også fortelle at to representanter for den lokale administrasjonen, som skal ha vært blant gislene demonstrantene tok fredag, ble gravlagt i byen Asaka i nærheten dagen etter.

Møter stengte grenser
På den kirgisiske siden nektet grensevakter 6.000 usbekere som forsøkte å flykte, passasje.
Ifølge BBC strømmer likevel hundrevis av flyktninger over grensene. Tusener av flyktninger skal ha stormet lokale myndigheters administrasjonsbygninger i en østlig grenselandsby lørdag. Politibiler skal ha blitt knust, og grensevakter angrepet.

Offisielt har myndighetene i Kirgisistan gjenåpnet grenseovergangene - men kun for handel. Argumentet var at de fattige innbyggerne i Usbekistan er helt avhengige av slik handel.

Skylder på muslimer
President Islam Karimov klandrer muslimske ekstremister for opptøyene i Andizjan, den fjerde største byen i Usbekistan. Karimov har også hevdet at opprøret er organisert på kirgisisk initiativ.

I en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin, skal Karimov ha blitt informert om Putins bekymring over at hele Sentral-Asia risikerer å bli destabilisert etter opptøyene i Usbeksitan. Opprørerne stormet blant annet en fengsel og okkuperte de lokale myndighetenes administrasjonsbygninger, før militæret slo ned opprøret.

Med unntak av at pressesekretær Scott McClellan fredag ba både myndigheter og demonstranter utvise selvbeherskelse, har Det Hvite Hus unngått å kommentere hendelsene.

USA-alliert
USA regner Usbekistans president Karimo som hovedalliert i kampen mot terrorisme, og den amerikanske hæren har en base i Usbekistan som brukes til å gjennomføre og støtte såkalte antiterrorist-aksjoner i Afghanistan. Den amerikanske basen ligger ikke i nærheten av Andizjan.

- Dette skaper en masse røre for USA med tanke på myndighetens politikk. Washington vil finne det umulig å sanksjonere opposisjonens handlinger, men de har mange ganger uttrykt uenighet med måten Karimov har behandlet ekstreme grupper på, eller islamistiske grupperinger som ikke er på noen terrorliste, sier Sentral-Asia ekspert ved Carnegie-instituttet for internasjonal fred i Washington, Martha Brill Olcott.

Oppga ikke religiøse motiver
Demonstrantenes mål ser ut til å ha vært å få løslatt 23 forretningsmenn som sto tiltalt for påstått islamistisk ekstremisme. Motstanderne av arrestasjonene hevder forretningsmennene er ofre for reiligiøs undertrykkelse.

Karimovs sekulære regime har lenge slått hardt ned på muslimer som ber utenfor statlig godkjente moskeer. En rekke eksperter på området skal ha advart mot mulige islamistiske opprør i landet etter at den autoritære lederen i Kirgisistan ble tvunget til å gi fra seg makten tidligere i år.

Ingen av demonstrantene de siste dagene skal imidlertid ha nevnt politiske eller religiøse krav. Deres klager gjaldt den dårlige økonomiske situasjonen i Usbekistan, melder AP.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere