RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Mitt livs verste og beste opplevelse

Sist oppdatert:
BBC-korrespondenten Alan Johnston om 114 dager i fangenskap, og livet som fri mann.

Alan Johnston møtte onsdag ettermiddag verdenspressen i Jerusalem.

Han takket først og fremst alle organisasjoner, myndigheter og enkeltpersoner som har bidratt i løslatelsesprosessen.

Alt på en gang
En sterkt beveget Alan johnston møtte pressen for andre gang, bare noen timer etter den dramatiske løslatelsen.

- Det er helt uvirkelig hvor fantastisk frihetsfølelsen er etter lang tid i fangenskap. Jeg tror bare dem som har vært frarøvet sin frihet kan forstå hvor godt det føles å få den tilbake.

Nå vil Johnston gjøre alt på en gang.

- Jeg vil snakke med mennesker, gå turer, gå på stranden, lese aviser og drikke det jeg måtte ønske.

Han forteller til det samlede pressekorpset at han er mest lei seg for å ha bekymret sine gamle foreldre.

- Men nå er jeg fri, og dette er den mest fantiske 4.juli jeg noen gang har hatt.

Pistolmannen
Johnston fortalte åpenhjertig om de siste 114 dagene, under pressekonferansen som varte i nesten 45 minutter.

12.mars var den fatale dagen da Johnston var på vei til jobb.

- Jeg gjorde det samme jeg har gjort uttallige ganger før, etter å ha jobber på Gaza-stripen i tre år. Plutselig stoppet en bil, og en mann rettet en pistol mot meg. Jeg ble truet inn i bilen, og ført vekk.

Johnston møtte lederen for Islams Hær samme dag, med beskjed om at han var kidnappet.

- Møte varte i cirka 15 minutter. Jeg har ikke sett ham siden, men han har sendt meg to brev.

Han sier selv at vaktene behandlet ham bra, og at han ikke ble torturert under oppholdet.

Tv og trusler
Islams Hær fryktet ikke noe angrep, og følte seg trygge i en lang periode.

- Jeg fikk lenge vandre fritt rundt i leiligheten der de hadde plassert meg, sammen med en humørsyk vakt som var dobbelt så sterk og ung som meg.

Kort tid etter fikk han en radio med arabiske BBC.

- Det var helt utrolig fint, selv om min arabisk ikke var særlig stødig. Vakten var også veldig avslappet etter er par uker. Han skiftet mellom rollen som snill kidnapper til sint jihad-mann, fortalte Johnston til pressen.

Vakten lot også Johnston få se foreldrenes pressekonferanse på tv.

- Det var både godt og vondt, for da så jeg styrken i mine foreldres øyne.

- Forverret
Situasjonen og tonen forandret seg imidlertid da Hamas vant Gaza-stripen for vel tre uker siden.

- Folkene fra Islams Hær så atskillig mer bekymret ut. De flyttet meg umiddelbart til et nytt sted.

Dagen etter maktovertakelsen kom en kar med en stresskoffert.

- Det var ikke dokumenter i den, men dette bombebeltet som de tvang på meg.

De ga han signaler om at det ikke var sprengbart.

- Men jeg stolte vel ikke akkurat på dem etter alle de ulike versjonene de har kommet med.

Filmen ble laget, med trusler til Hamas, og lagt ut på en militant nettside.

Ny tro og radio
Johnston fikk en ny radio med mellombølgesignal, og kunne høre engelskspråklige BBC.

- Det var helt utrolig å høre på støtten fra alle disse menneskene, kjente og ukjente. Og dessuten fikk jeg høre på noen av de kvalitetsprogrammene som sendes på kanalen.

Spesielt tanken og beskjedene fra den tidligere journalisten Terry A. Anderson som ble kidnappet i Libanon, i 1985, og var bortført i flere år.

- Men jeg øynet nytt håp da arrestasjonene startet denne uken, fortalte Johnston.

Hamas arresterte nemlig flere profilerte medlemmer av Islams Hær på mandag.

- Da broren til min humørsyke vakt ble arrestert tenkte jeg at presset økte på gruppen.

Skjebnenatten
Johnson fortalte om den dramatiske løslatelsen.

- De vekket meg med ordre om å kle på meg, for jeg skulle tilbake til Storbritannia.

Johnston turte ikke å tro på vaktene, og regnet løslatelse som to prosent sannsynlig.

- Jeg ble ført vekk av væpnede menn, og da jeg kom ut av bilen stod det bare enda flere menn men store våpen. Men så plutselig fikk jeg øye på en fotograf.

Johnston forteller om hysteriske scener fra Hamas-medlemmer.

- De skrek og hylte i munnen på hverandre, og så fikk jeg øye på en god venn, og tenkte "nå er jeg en fri mann", som var det beste øyeblikket i mitt liv.

Største saken
Johnston takker alle de ulike myndighetene, EU, FN, Den arabiske liga, Hamas og alle andre for støtten og kampen for frigjøring.

- Mest av alt vil jeg takke den vanlige palestiner som har demonstrert dag ut og dag inn for min løslatelse.

Johnston tviler på at Gaza-stripen vil bli hans arbeidsplass igjen.

- Jeg tro det er nok Gaza for en stund, kanskje EU blir mitt neste felt, smiler han.

Til slutt kommer beskjeden familien trolig har ventet på veldig lenge.

- Jeg må nok holde meg unna bråk for en stund.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere