- Norge bryter med egen politikk

Foto: STRINGER

Hevder Norge ikke gir hjelp til dem som trenger det aller mest.

14.12.13 21:31

OSLO (Nettavisen): Leger Uten Grenser la fram en rapport om norsk humanitær nødhjelp fredag formiddag. Norge gir om lag tre milliarder kroner til humanitær nødhjelp. Rapporten konkluderer med at Norge ikke følger behov når de fordeler disse midlene.

- Vi registrer at noen av de befolkningene i verden som lider mest, får lite eller ingenting av denne potten. Den store, gode, norske potten for humanitære nødhjelpsmidler, den fordeles ikke helt i tråd med de prinsippene som Stortinget selv har sagt de vil legge til grunn, sier lege og tidligere styreleder i Leger Uten Grenser, Atle Fretheim, til Nettavisen.

Fretheim henviser til stortingsmelding 40 fra 2008, som fastslår at Norge skal finansiere humanitærhjelp basert på «de internasjonale prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.»

Fretheim konkluderer dermed at «Norge bryter med sin egen vedtatte politikk».

- Vi mener det er behov alene som skal være styrende for prioriteringene av nødhjelpsmidlene, sier Fretheim.

Bekymret
Statssekretær i Utenriksdepartementet, Hans Brattskar (H), var til stede under fremleggelsen av rapporten.

- Hva sier du til påstanden om at Norge bryter med egen vedtatt politikk, Brattskar?

- Jeg oppfatter ikke at det var det de sa. Jeg oppfatter at de er bekymret for at en del kriser ikke får den oppmerksomheten de trenger. Og det synes jeg er et viktig spørsmål. Og det jeg sa som svar på det, var at det må være en internasjonal arbeidsdeling når vi ser på hvordan verdenssamfunnet går inn, sier Brattskar til Nettavisen.

Tsjad og Den sentralafrikanske republikk trekkes fram av Leger Uten Grenser som land som får lite av Norge. Det til tross for at befolkningene i disse landene lider mye.

- Jeg vil si at et land som Den sentralafrikanske republikk, som ikke er høyt på dagsordenen verken for Nettavisen eller mange andre medier, at vi er bekymret for utviklingen der. Dette er et land som kanskje er lite kjent i Norge, men vi går inn med 52 millioner kroner gjennom FN-systemet og gjennom nettopp Leger Uten Grenser og Internasjonale Røde Kors. Så vi har en oppmerksomhet rettet mot det jeg vil kalle kriser som ikke får nødvendig oppmerksomhet, sier Brattskar.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: UD

Behovsindeks
Leger Uten Grenser fremmer samtidig et forslag om en ny behovsindeks som upartisk og objektivt kan gi en pekepinn på hvor det er størst behov, og dermed hvor en bør rette den humanitære innsatsen.

- Dette er et forslag som ikke er veldig utviklet. Det er andre som benytter seg av dette. Både i EU-systemet og til dels FN-systemet har man utviklet indekser for å forsøke å få et objektivt uttrykk for hvor behovene er størst, sånn at man har en noenlunde nøytral prioriteringsmekanisme, sier Fretheim.

Statssekretær Brattskar er imidlertid skeptisk til en slik tilnærming.

- Jeg tror kanskje det blir en litt for enkel tilnærming. Vi kan ikke ha en matematisk utregning og så bestemme hvor pengene går. Det er klart at her er det mange hensyn vi vil ta. På Filippinene for eksempel, var det viktig for oss å reagere raskt og gjennom de kanalene vi har for å kunne da være en del av det internasjonale løftet for å hjelpe et land i stor nød og i stor krise, sier Brattskar.

- Vanskelig å lage
Forslaget om behovsindeks går ut på at ved å sammenstille og vekte ulike indikatorer som dødelighetsrate, sykdomsbyrde, sårbarhet og voldsbyrde, kan en utarbeide en indikator som forteller noe om hvor alvorlige de humanitære behovene er i et land eller et område.

Leger Uten Grenser innser også at en behovsindeks kan være vanskelig i praksis, spesielt fordi det er vanskelig å samle inn nødvendig data, som blant annet tall på hvor mange mennesker som er underernærte og syke på ulike steder i verden.

- Da er det vanskelig å lage en god indeks, sier Fretheim.

Fretheim erkjenner at også Leger Uten Grenser selv har vanskeligheter med å prioritere hvem de skal hjelpe.

- Hvordan skal vi på mest rettferdig mulig måte fordele vår innsats rundt omkring i verden? Vi er helt klare på at vår intensjon er å følge de humanitære prinsippene. Vi mener at når vi ser på fordelingen til norske myndigheter, så er det ikke så tydelig at den intensjonen blir fulgt, sier Fretheim.

- Norsk egeninteresser
Leger Uten Grenser har ikke noen entydig eller enkel forklaring på hvorfor noen kriser nedprioriteres. Men Fretheim utelukker ikke at norske interesser kan være en avgjørende faktor.

- Det er et sammensatt bilde. Det pekes på mediefokus, som også helt klart spiller en rolle. Men vi stiller også spørsmålet om norske utenrikspolitiske interesser, altså norsk egeninteresser, også er en faktor i dette spillet, fordi de store summene til humanitær nødhjelp går i hovedsak til land hvor Norge har en historie eller engasjement i politiske prosesser. I noen av de landene er det behov, og da er det helt legitimt og riktig, sier Fretheim.

Han trekker fram Sør-Sudan som et eksempel på et land hvor det er store behov, og hvor Norge også er engasjert i de politiske prosessene. Andre eksempler er Sri Lanka, Colombia og Afghanistan.

Norge gir i dag ti prosent av bistandsmidlene, cirka tre milliarder kroner, til humanitær nødhjelp.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.