RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norsk UD frykter at dette skal skje

Foto: Scanpix, fotomontasje
Sist oppdatert:
En frihandelsavtale kan gå i vasken hvis en av disse får tildelt fredsprisen i dag, mener Kina-ekspert.

Klokken 11.00 kunngjør leder for Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, hvem som tildeles Nobels fredspris for 2010.

En afghansk kvinnerettighetsforkjemper, en sierraleonsk krigsforbryterdomstol og en burmesisk radiokanal med base i Oslo har blitt utpekt som favoritter av PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken.

Les også: Radiokanal utpekt som favoritt

Kinesiske dissidenter nevnes også som mulige favoritter. Men Kina-ekspert Stein Tønnesson spår en diplomatisk skandale dersom Liu Xiaobo eller Hu Jia tildeles prisen.

- Det er ingen tvil om at regjeringen og Utenriksdepartementet frykter at noe sånt skal skje, og håper intenst at det ikke vil skje fordi det vil skape store diplomatiske problemer for Norge, sier seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson, til Nettavisen.

- Da Dalai Lama fikk fredsprisen i 1989, var det meget nære på at de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kina ble brutt.

Tildelingen av fredsprisen til Tibets åndelige leder, Dalai Lama, endte med et fire år langt kjølig forhold mellom Norge og Kina.

Viktig frihandelsavtale
- Nå er Norge og Kina i sluttfasen av å forhandle fram en frihandelsavtale, og det er sannsynlig at den må gis opp hvis en kinesisk dissident får fredsprisen.

- Denne avtalen har Norge satset mye på, og Kina har blitt en meget viktig handelspartner for Norge. Det er et handelsforhold som er til fordel for begge parter fordi vi ikke konkurrerer, men utfyller hverandre. Når Norge ikke er medlem i EU, deltar vi ikke i EUs økonomiske samtaler med Kina. Det gjør det bilaterale forholdet til Kina enda viktigere, sier Tønnesson.

Generalsekretær i Nobelkomiteen, Geir Lundestad, ble oppsøkt i sommer av en kinesisk diplomat som advarte mot tildelingen av fredsprisen til en kinesisk dissident. Men Lundestad forsikret om at Nobelkomiteen tar sine beslutninger uavhengig av ytre press.

Til tross for at Nobelkomiteen er uavhengig, tror Tønnesson at komitémedlemmene tenker på Norges forhold til Kina når de vurderer kandidatene.

- Det er vel også sannsynlig at den type betraktninger vil spille en større rolle når lederen av komiteen nylig var stortingspresident, og når han sitter med et betydningsfullt europeisk verv, sier Tønnesson.

Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, er som kjent tidligere stortingspresident og nåværende generalsekretær i Europarådet.

- Ingen peker seg ut
- Men det er også en annen grunn til at Nobelkomiteen trolig ikke gir prisen til en kinesisk dissident i år heller: Ingen av dem peker seg klart og tydelig ut. Det finnes ingen kinesisk Sakharov.

- Og noen av dem som var fremstående, er gått i eksil. Det svekker deres sjanser.

Andrej Sakharov var en sovjetisk vitenskapsmann som fikk tildelt fredsprisen i 1975. Sakharov ble nektet utreise og fikk dermed ikke møtt opp personlig på utdelingen. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far, og forståelsen for ødeleggelsene bomben kunne skape, dannet grunnlaget for hans kamp om fred.

Tønnesson mener dessuten at en tildeling av fredsprisen til en kinesisk dissident nå kunne bidra til å ytterligere tilspisse forholdet mellom Kina og Vesten, som allerede er i vanskeligheter.

- Det er en svært dårlig tone mellom Kina og USA, og mellom Kina og Japan. Forholdet mellom Obama-administrasjonen og Kina har ikke blitt bra. En fredspris til en kinesisk dissident kunne øke de problemene som har tårnet seg opp mellom Kina og Vesten i en tid da Kina forbereder et nytt lederskifte og det kan kanskje ha vært et argument mot en slik fredspris akkurat i år.

- På den annen side vil det være umulig for Nobelkomiteen å fortsette å unnvike Kina. Hvis ikke det kinesiske lederskapet gjennomfører demokratiske reformer eller gjør noe aktivt selv for freden, for eksempel ved å forplikte seg til ikke å bruke makt mot Taiwan, vil det komme en pris til en kinesisk dissident i løpet av de neste ti årene.

237 kandidater nominert
237 kandidater er blitt nominert til Nobels fredspris i 2010, hvor 38 kandidater er organisasjoner. Mye skal til for å toppe overraskelsen under fjorårets annonsering, da det gikk et gisp gjennom salen idet Thorbjørn Jagland proklamerte president Barack Obama som fredsprisvinner.

Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, har som tradisjon å spekulere på hvilke kandidater som kan få tildelt den ærverdige prisen.

Harpvikens førstevalg er Sima Samar, som er leder for Afghanistan Independent Human Rights Commission (AIHRC), og har siden 2005 vært FNs spesialreporter for menneskerettighetssituasjonen i Sudan. Hun har også blitt lovpriset for sitt arbeid for menneskerettigheter og kvinners rettigheter rundt om i verden.

Les også: Radiokanal i Oslo utpekt som Fredspris-favoritt

Annetvalget faller på den uavhengige radiokanalen Democratic Voice of Burma. Radiokanalen er stasjonert på St. Hanshaugen i Oslo, og driver med kritisk journalistikk fra militærdiktaturet Burma.

Tredjevalget er Spesialdomstolen for Sierra Leone (SCSL). Det var Sierra Leones president Kabbah som tok initiativet til spesialdomstolen i 2000, og den ble opprettet gjennom en avtale mellom regjeringen og FN. SCSL er mest kjent for å ha ført saken mot krigsforbryteren Charles Taylor.

Les intervju med Prio-direktøren.

Tidligere profilerte fredsprisvinnere:

2009: Barack Obama

2008: Martti Ahtisaari

2007: FNs klimapanel, Al Gore

2002: Jimmy Carter

2001: FN, Kofi Annan

1994: Yasser Arafat, Shimon Peres, Yitzhak Rabin

1993: Nelson Mandela, FW de Klerk

1991: Aung San Suu Kyi

1990: Mikhail Gorbatsjov

1989: Dalai Lama

1971: Brandt, Willy, Vest-Tyskland, 1913-1992. Tidligere forbundskansler, utarbeidet den tyske Østpolitik.

1964: King Jr., Martin Luther, USA, 1929-1968.

1922: Nansen, Fridtjof, Norge, 1861-1930.

1906: Roosevelt, Theodore, USA, 1858-1919. USAs president.

1901: Prisen ble delt likt mellom: Dunant, Jean Henry, Sveits, Grunnlegger av Røde Kors 1828-1910,

og Passy, Frederic, Frankrike, 1822-1912.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere