RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- På 1990-tallet ville vi kanskje gjort noe

Sist oppdatert:
Selv bilder som minner om Holocaust, er ikke nok til at Vesten vil gripe inn.

(Nettavisen): En syrisk avhopper har smuglet tusenvis av bilder ut av Syria som angivelig viser likvideringene av syriske fanger. Tre fremstående advokater, som tidligere har vært anklagere i internasjonale krigsforbryterdomstoler, har vurdert bildematerialet og konkludert med at avhopperen er en troverdig kilde.

Dette har resultert i en rapport hvor syriske tjenestemenn anklages for systematiske likvideringer av 11.000 fanger i tidsperioden mars 2011 til august 2013.

De sjokkerende bildene viser utmagrede lik med kvelemerker, kuttskader, blåmerker og spor etter elektrosjokk. Noen av ofrene manglet også øyne.

Sammenlignes med Holocaust
Bildene fra Syria-rapporten har fra enkelte hold blitt sammenlignet med Holocaust. Men eksperter tror likevel ikke at de dokumenterte lidelseshistoriene vil resultere med at Vesten nå ser seg nødt til å gripe inn i konflikten for å få en slutt på lidelsene.

- Bildene vil ha en påvirkning. Det har fortsatt en effekt politisk i Vesten å sammenligne med Holocaust, konsentrasjonsleirer i Bosnia og folkemordet i Rwanda. Vi preges av bevisst utførte massakrer og mishandlinger. Bildene vil definitivt ha en effekt, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

- Men jeg tviler sterkt på at det er tilstrekkelig til at det fører til en vestlig militærintervensjon i Syria. Det ville vært annerledes på 1990-tallet. Hadde vi ikke hatt erfaringene fra Irak og Afghanistan, og den økonomiske krisen siden 2008 i tillegg, så hadde det vært noe annet. På 1990-tallet var det en helt annen tro på hva en militærintervensjon ville bringe. Og man kjente ikke til kostnadene og farene for egen del, sier Lurås.

Humanitær medfølelse
Lurås sier Vesten har erfart at militærintervensjonene i Irak og Afghanistan har ført med seg altfor kostbare forpliktelser med langsiktig, militær tilstedeværelse.

- Derfor er det en større barriere nå enn før.

Han tror derfor ikke at de groteske bildene fra rapporten vil mobilisere nok engasjement i Vesten til å gripe inn i konflikten.

- Nei, jeg tror ikke dette er nok til å intervenere, sier Lurås.

- Kortvarig humanitær medfølelse er ikke nok. Da må det komme ekstreme lidelseshistorier i massivt omfang og antall, mye større enn det vi har sett her. Nå har ikke jeg studert bildene så nøye, men det dreier seg vel i hovedsak her om menn i krigsfør alder. Det er ikke snakk om kvinner og barn. Er det snakk om potensielt stridende menn, så er det mindre effekt enn om det hadde vært åpenbart sivile, sier Lurås.

Det «gode» og det «onde»
I tillegg hersker det en form for moralsk uklarhet i konflikten, ettersom det finnes elementer på opprørersiden som har nære bånd til terrororganisasjoner som al-Qaida.

- De som kjemper mot Assad, bruker mye av de samme metodene som al-Qaida gjør, som likvideringer og halshogging. De er ikke akkurat uskyldsrene. Det er derfor ikke så enkelt å framstille denne krigen som en kamp mellom det «gode» og det «onde». Det er ikke som på 1990-tallet hvor Saddam Hussein og Slobodan Milosevic ble fremstilt som de onde lederne over uskyldige og fredelige innbyggere, sier forskeren.

Dystre utsikter
De grusomme bildene offentliggjøres samtidig med at det arrangeres en Syria-konferanse i Sveits. Håpet med konferansen var i utgangspunktet å få samlet motpartene til forhandlingsbordet, hvor de kunne drøfte muligheten for en fredsavtale. Utsiktene til en fredsavtale er imidlertid dystre.

Det syriske regimet nekter å innfri kravet om et maktskifte - Assad har styrket sin posisjon altfor mye det siste året til at det kunne ha vært en realitet. I tillegg er det stor splittelse å spore blant opprørerne. Flere av opprørerne har også valgt å utebli fra konferansen.

- Det vil fortsatt være dem som mener det er noe å vinne militært på bakken, og da er det veldig vanskelig å få til en fredsavtale, sier Lurås.

- Men konferansen er ikke nødvendigvis uten betydning. Den vil kunne være begynnelsen på en prosess som ligner på noe politisk, som et supplement til den militære logikk, sier Lurås, og legger til at konferansen kan resultere i noen lokal våpenhvileavtaler enkelte steder.

Kjemiske våpen
I fjor maktet FN-inspektører å påvise at det syriske regimet hadde brukt kjemiske våpen mot syriske innbyggere. USAs president Barack Obama hadde tidligere truet med militærintervensjon dersom Assad krysset «den røde streken» ved å bruke kjemiske våpen.

Men det ble imidlertid ingen militærintervensjon, og Assad lovte at han ville kvitte seg med sin kjemiske våpenbeholdning. Vesten har nå iverksatt prosessen med å destruere disse våpnene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere