RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og leder i Kristelig Folkeparti (KrF) Knut Arild Hareide under Spørretimen på Stortinget onsdag.
Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og leder i Kristelig Folkeparti (KrF) Knut Arild Hareide under Spørretimen på Stortinget onsdag. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

- Slik forholder Norge seg til truslene fra USA

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) besvarer spørsmål fra KrF-leder Knut Arild Hareide om hvordan Norge forholder seg til sanksjonstruslene fra USA.

Forrige mandag besluttet president Donald Trump å trekke USA ut av atomavtalen med Iran. Avtalen ble forhandlet fram av Iran, USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Kina, Russland og EU i 2015.

Det internasjonalenergibyrået IAEA har uttalt at Iran etterlever sine forpliktelser i avtalen. USA kunngjorde at de likevel vil gjeninnføre sanksjoner mot Iran. Det er også blitt antydet at sanksjonene kan ramme internasjonale selskaper som gjør forretninger med Iran.

Atomavtalen var ett av temaene under onsdagens muntlige spørretime i Stortinget.

Partileder Knut Arild Hareide (KrF) uttrykte blant annet bekymring for USAs kunngjøring om å trekke seg ut av avtalen, og hvordan en gjeninnføring av et sanksjonsregime mot Iran kunne ramme norske bedrifter.

- Hvordan forholder Norge seg til disse truslene?

Hareide stilte følgende spørsmål til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide:

- USAs budskap nå, er at de vurderer ikke bare sanksjoner mot Iran, men og mot de landene som velger å ha handel med Iran. Da er det klart at står norske bedrifter foran det amerikanske markedet eller iranske markedet, så vil nok de aller fleste velge det amerikanske markedet. Hvordan forholder Norge seg til disse truslene, og hvordan ser en på situasjonen, og vurderer en her å koordinere seg med Europa, nettopp på måten vi møter dette? spurte KrF-lederen.

- Det å kunne beskytte det økonomiske engasjementet i Iran fra europeisk side, er jo et kjernepunkt i muligheten til å få videreført avtalen. Iran har signalisert at de kan være villig til å diskutere dette, og det gjør de nå. Men jeg tror samtidig at vi skal være klar over at situasjonen er veldig vanskelig, og det er ikke gitt at Iran kommer til å fortsette i avtalen, selv om de har sagt seg villig til å diskutere en videreføring. Det vil være avhengig av hva leveransen kan være, svarer Søreide.

- Vi koordinerer det tett med EU, og i tillegg er det klart at den usikkerheten som har vært der nå over flere måneder, hvorvidt USA kommer til å bli i avtalen eller gå ut av avtalen, har også skapt et vanskelig klima for næringsliv som på ulike måter ønsker å investere, sier hun.

- Vår ambassade i Iran jobber mye med norske bedrifter for å tegne risikobildet, og for å bidra som best man kan, men det er klart vi vet ikke ennå totaliteten av hva amerikanerne kommer til å gjøre på sanksjonssiden. Vi gjør ingen endringer i våre regler, men norske bedrifter kan indirekte bli rammet dersom amerikanerne har sanksjoner også mot europeiske bedrifter, sier utenriksministeren.

- Vi er på riktig spor

Den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif var i Brussel tirsdag denne uken for å drøfte nettopp videreføringene av atomavtalen og amerikanske sanksjoner med EUs utenrikssjef Federica Mogherin, samt utenriksministrene fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia.

- Vi er på riktig spor. Mye vil avhenge av hva vi kan gjøre de neste ukene, sa Zarif etter det 90 minutter lange møtet med utenriksministrene og EUs utenrikssjef, skriver Financial Times.

- Vi jobber med å finne en hensiktsmessig løsning, uttalte Mogherin under en pressekonferanse etter møtet.

- Vi drøfter løsninger for å holde avtalen i live, sa hun.

Mulige mottiltak

Ifølge NTB har EU hovedsakelig jobbet langs tre hovedspor når det gjelder eventuelle forslag til mottiltak mot amerikanske sanksjoner:

* Det viktigste forslaget er såkalt blokkering. Det går ut på at EU vedtar en lov som forbyr europeiske selskaper og privatpersoner å etterleve de amerikanske sanksjonene. EU truet med slik blokkering i 1996 som svar på amerikanske sanksjoner mot Cuba.

* Et annet spor er pengehjelp. EU vurderer for eksempel å la Iran få søke om midler fra Den europeiske investeringsbanken (EIB).

* EU vurderer dessuten et fordypet energisamarbeid. Det blir diskusjonstema allerede denne uka når EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete besøker landet, melder NTB.

Like etter at kunngjøringen var et faktum, oppfordret USAs ambassadør i Berlin tyske selskaper til å begynne å trekke seg ut av Iran. Amerikanerne har opplyst at sanksjonene vil bli faset inn over en periode fra tre til seks måneder.

USAs ambassade i Oslo har tidligere ikke ønsket å besvare spørsmål fra Nettavisen om ambassadøren i Oslo har lignende budskap til norske bedrifter som investerer i Iran.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere