- Som i en film

Norske Hibba (19) befinner seg like ved bomberegnet i Beirut. - Det er som i en film, sier hun.

13.07.06 21:29

Norske Hibba Sarmadawy (19) reiste mandag på besøk til bestemoren sin i Beirut.

Den 70 år gamle bestemoren bor like ved Libanons internasjonale flyplass, som torsdag måtte stenge etter luftangrep fra israelske styrker.

Forberedte flukt
Volden mellom Israel og Libanon eksploderte i løpet av få timer etter at den libanesiske geriljagruppen Hizbollah kidnappet to israelske soldater onsdag. Hizbollah krever sine medlemmer løslatt fra israelsk fangenskap, og Israel svarer med å sende tunge styrker inn i Libanon. Torsdag ble Libanon blokkert.

- Bestemor vekte meg klokken 05.30, og sa jeg måtte skyndte meg å stå opp. Vi måtte skyndte oss å kle på oss og gjøre oss klare til å rømme til en trygg plass, sier Hibba til TV 2 Nettavisen.

Da det kom noen for å hente Hibba, bestemoren og hushjelpen, hadde angrepene stoppet.

- De sa det var bedre å holde seg hjemme enn å være i gatene, så da dro vi ikke, forteller hun.

19-åringen har flere norsk-libanesiske venner i nærheten, som reiste til fjellene ved grensen til Syria.

Så fælt ut
- Har du sett eller hørt noe til bombingene?

- Jeg har bare sett røyk og hørt veldig mange smell. Men tanten min bor like ved flyplassen og måtte komme seg vekk. Hun filmet angrepet med mobiltelefon, og vi så det her i stua etterpå.

- Hvordan så det ut?

- Det så fælt ut. Jeg følte at jeg så på en film.

- Er du redd?

- Jeg ble overrasket når jeg ble vekt og gikk ut tidlig på morgenen – at folk stod og så på. Alle var ute og så hva som skjedde. Jeg ble så overrasket og glemte helt hva som var i ferd med å skje. Nå er jeg ikke redd i det hele tatt. De som bor her går gjennom dette hele tiden. Når de tar det rolig, kan jeg også ta det rolig.

19-åringen forteller at forholdene er ganske rolige torsdag ettermiddag, og at libaneserne er vant til uro.

Aldri sikker
- Men det er jo litt annerledes for oss som ikke er vant til dette. De andre prøver å roe oss ned, og sier at det går over om to-tre dager, når Israel og Libanon får byttet fanger. Men man kan aldri være sikker, så vi prøver å komme oss vekk. Men nå er jo flyplassen stengt, så vi må kjøres til Syria, sier hun.

Hibba har de siste 14 årene bodd i Øystese i Hardanger. Til høsten starter hun psykologistudier i Bergen. Ferien i Libanon skulle egentlig vart til 4. august, men hun blir en uke ekstra hvis angrepene opphører.

- Det går vekk mye tid til å være hjemme og vente. Nå venter jeg på svar fra den norske ambassaden.

- Hva tenker du fremover?

- Vi får bare ta det som det kommer, sier Hibba.

Jenny hører skuddvekslingen
Medlem i Norges Palestinakomite, Jenny Rømo, befinner seg i den palestinske flyktningleiren Rashydye i Sør-Libanon, hvor hun tidligere var solidaritetsarbeider.

- Vi ser røyken, og hører bombing og skuddveksling. Men det er ikke veldig nært innpå oss. Palestinerne er vant med at det skjer, og egentlig er det veldig rolig inne i leiren. Men det er ikke akkurat som en vanlig hverdag, sier Rømo til Kanal 24.

- Føler du deg i fare?

- Nei, jeg føler meg egentlig trygg. Folk tar veldig godt vare på oss. Vi har venner her og får god informasjon. Men jeg har ikke lyst til å reise rundt på veiene. Det er jo infrastrukturen som blir bombet, og det er tryggere for meg å være her.

Verre for palestinerne
Familien i Norge vil ha henne hjem, men Rømu avventer situasjonen til hun får beskjed fra det norske konsulatet i Beirut.

- Det er kanskje verre for de som sitter hjemme som ser bombingen på tv, og tror at vi er midt oppi det. Det er vi jo ikke. Mest sannsynligvis kommer vi oss ut herfra, men vi tenker jo på alle som ikke har mulighet til å komme seg verken hit eller dit. Det er verre for dem enn for oss. Særlig palestinerne, som er statsløse flyktninger, sier Jenny Rømo til Kanal 24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.