*Nettavisen* Nyheter.

- USA er konkurs

Foto: JONATHAN ERNST (REUTERS)

I år planlegger Barack Obama å gå med 9.666 milliarder kroner i underskudd.

15.02.11 10:19

Demokratenes president Barack Obama offentliggjør mandag sine planer for budsjettåret 2012, som starter 1. oktober.

Totalbudsjettet lyder på 3.730 milliarder dollar, eller vel 21.875 milliarder kroner. Dette er en reduksjon på 2,4 prosent fra i år. Det anslås at USA vil få redusert underskuddet til 1.100 milliarder dollar, noe som vil bli det fjerde året på rad med underskudd på over 1.000 milliarder dollar, ifølge Associated Press.

Det kommer også frem at underskuddet for 2011 ventes å bli rekordhøye 1.650 milliarder dollar, vel 9.666 milliarder kroner etter dagens kurs - eller omtrent tre ganger så mye som verdiene i Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.

- USAs store problem er at de bruker mer penger enn de tjener, noe som gjør at de ikke engang er i stand til å selv finansiere egne investeringer. De må i dag lånefinansiere en del av forbruket samt alle investeringer. For å få rettet opp balansen krever det en svak dollar og en politikk som gjør at landet kan vokse på eksportsiden, samt at importen må reduseres noe, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom hos First Securities til NA24.

Vil bli endret
Budsjettet skal nå sendes til vurdering hos kongressen - der det garantert vil bli endret.

- Politisk har ikke amerikanerne et system med tradisjon for å komme fram til rimelige kompromisser. I Norge og mange andre land har man en politisk kultur som søker kompromiss, men i USA prøver politikerne nærmest alle andre muligheter før kompromisser blir alternativet, sier Andreassen.

For å snu den vonde trenden budsjetteres det med kutt og skatteøkninger som vil redusere underskuddet med 1.100 milliarder dollar i løpet av de neste ti årene. To tredjedeler av innsparingene foreslås å komme gjennom utgiftskutt, og en tredjedel gjennom skatteøkninger. Blant kuttene ønsker Obama å fryse kostnadene til flere offentlige programmer i fem år.

Ved kongressvalget i november overtok republikanerne flertallet i Representantenes hus, samt at de også økte antallet medlemmer i Senatet. Mange av dem som oppnådde velgernes gunst hadde som fanesak at de skulle demme opp for de enorme underskuddene, og de krever at Obama må gå mye hardere til verks for å få fjernet de historisk store underskuddene.

- Vi er konkurs, sa John Boehner, leder for Representantenes hus, søndag, ifølge Associated Press.

Allerede før budsjettet kom sa at han at han ønsker at Obama både skal kutte betraktelig mer enn planlagt både i år og til neste år, og hevder at Obamas budsjett vil føre til et enda svakere jobbmarked.

Vil øke utgiftene
Størstedelen av skatteinntektene er foreslått å komme ved fjerning av skattefordeler som de rikeste blant annet kan oppnå gjennom filantropisk virksomhet og rentefradrag. Tilsvarende skatteøkninger ble foreslått i fjor, men de ble aldri noen realitet da grunnet betydelig politisk motstand.

- Interessene er svært motstridende. Det er noen som vil øke skattene, som er svært lave, mens andre vil kutte utgiftene. Tidligere forslag har blitt skutt ned av både høyre- og venstresiden, sier Andreassen.

I tillegg til rene kutt vil Obama også øke enkelte utgifter. Dette er i hovedsak områder som administrasjonen mener er viktige for at USA skal kunne holde seg konkurransedyktig i fremtiden. Blant annet gjelder dette økt satsing på utdannelse, infrastruktur og forskning.

Men også dette stiller republikanerne seg negative til. De mener at myndighetene ikke har råd til å øke utgiftene, men at Obama kun bør konsentrere seg om hvor mye han kan kutte. De mener også at Obamas planer om å fryse kostnader i fem år er for lite. De peker på at disse utgiftene steg betraktelig fram til 2010, som en følge av krisepakker etter finanskrisen, og at de nå bør kuttes tilbake til nivået i 2008.

- Amerikanere vil ikke ha kostnadsfrys på ikke-bærekraftige nivåer. De vil ha kutt, dramatiske kutt, sier Mitch McConnell, republikanernes leder i Senatet, ifølge Associated Press.

Andreassen tror at USA vil klare å rette skuta før det er for sent, men peker på at det er store utfordringer som må løses.

- Alt i alt er disse større for USA enn for land som Hellas og Irland, og mye større enn for EU samlet. På verdensbasis er det kun Japan som har et større innstramningsbehov enn USA, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag