*Nettavisen* Nyheter.

- USA kjører i full fart mot veggen

State of the Union 2013 Foto: BRENDAN SMIALOWSKI

President Obama talte til nasjonen i State of the Union.

13.02.13 15:31

Klokken 03.00 natt til onsdag norsk tid startet president Barack Obama talen om rikets tilstand i den årvisse State of the Union.

Talen er ikke bare en tilstandsrapport, men også en mulighet for presidenten til å peile ut sin politiske agenda. Nettavisen fulgte talen på direkten.

(Se video av talen nederst i saken)

Det var tydelig at det er viktig for Obama, etter lang tid med opprivende uenighet om hvordan takle USAs gigantiske gjeldsberg, at han får med seg hele Kongressen på viktige endringer i løpet av de neste fire årene. Obamas fridde like mye til republikanerne som til hans eget parti demokratene.

Mange positive tegn i økonomien
Presidenten innledet talen med å fremheve at viktige deler av amerikansk økonomi går godt.

- Vi kjøper flere biler enn på fem år, vi produserer mer olje enn på 15 år og mer gass enn noensinne tidligere og våre biler går dobbelt så langt på én liter bensin sammenlignet med tidligere, boligmarkedet er i kraftig bedring. Antall arbeidsplasser øker, men det er ennå for mange amerikanere som ikke finner seg en jobb, sa Obama.

- Full fart mot veggen
En som ikke ble tatt på sengen av budskapet er sjeføkonomen i Swedbank First Securities.

- Talen har aldri hatt noen betydning for finansmarkedene, sier Harald Magnus Andreassen, til Nettavisen.

Han er mer opptatt av USAs enorme gjeld, og den politiske kampen Obama møter for å få bukt med denne.

- Det er ikke en kompromissvillig Kongress han har foran seg. Og innen to uker må de bli eneige om et nytt budsjett ellers så vil det inntreffe automatiske kutt i budsjettet. Slik det virker nå så kjører de med full fart rett mot veggen, sier Andreassen.

Ingen amerikansk president har noensinne lånt så mye penger som Barack Obama. I løpet av sine fire første år som president vedtok landets folkevalgte at de trengte over 5.000 milliarder dollar, tilsvarende vel syv ganger så mye som hele det norske oljefondet. Politikerne skulle ved juletider bli enige om en ordning for å løse de fremtidige utfordringene, men avgjørelsen ble utsatt et par måneder.

Blir de ikke enige denne gangen vil det ende med omfattende automatiske kutt, som vil ramme den økonomiske veksten kraftig.

- Det vil ikke være en katastrofe, men det vil være veldig ubehagelig om det skjer.

Om det vil skje vil tiden vise. For det er ikke festtaler som dette at den virkelige politikken til USA kommer frem.

- Han skal ikke gi bort de tingene han skal bruke i forhandlingene i denne talen. I talen skal han kun gjenta sitt budskap, sier Andreassen.

Smarte kutt kombinert med lønnsome investeringer
Han vil løse utfordringene via smarte offentlige utgiftskutt, kraftige investeringer i infrastruktur, mindre byråkrati for næringslivet og omlegging av skattesystemet og utdanningssystemet.

Når det gjelder statens utgifter avviste Obama forslag om å kutte velferdstjenester og helserettigheter for de fattige.

- Vi kan ikke la de fattige og pensjonister bære hele byrden uten at de velstående bidrar, sa Obama. Omleggingen av skattesystemet skal blant annet sørge for at høyt gasjerte sjefer og bedriftseiere ikke betaler mindre skatt enn sekretæren på forværelset, sa Obama.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Brendan Smialowski

Vil heve minimumslønnen
Obama vil heve minimumslønnen i USA til ni dollar timen for å få heve flere familier over fattigdomsgrensen.

- Slik det er i dag får en som jobber fulltid på minimumslønn en årsinntekt på 14.500 dollar. En slik inntekt betyr at en familie med to barn lever under fattigdomsgrensen. Det er ikke ikke rettferdig, sa Obama.

Han varslet en omlegging av lånereguleringer for å gi flere amerikanere mulighet til å kjøpe egen bolig. Han vil også legge om skolesystemet for å sikre at folk får en utdannelse som amerikansk næringsliv trenger.

- Jeg vil også innføre et evaluerings- og poengsystem for våre høyskoler. Amerikanske foreldre skal kunne være sikre på at pengene de bruker på sine barns utdannelse skal være vel anvendt, sa Obama.

Skal være minst like gode som Kina på miljø
Obama satte høye mål for miljøarbeidet.

- Når Kina nå satser for fullt på miljø og ren energi så må vi gjøre det også. I løpet av de neste 20 årene skal USA ha kuttet all energisløsing med 50 prosent, sa Obama.

Krigen slutt om ett år
Mot slutten av talen penslet Obama inn på krigen i Afghanistan og våpenloven.

- I løpet av de neste 12 månedene vil jeg kalle hjem 34.000 soldater fra Afghanistan. Om ett år fra nå vil krigen være over sa Obama.

Obama hadde invitert flere familier som i løpet av det siste året har vært rammet av skytedesperadoer som æresgjester under talen.

- Alle dem som er rammet fortjener en stemme, og den stemmen skal de få, sa Obama og siktet til hans forslag om å stramme inn våpenlovgivninen, til stående applaus.

Kan se komisk ut
Ole Moen har sett utallige State of the Union-taler gjennom sin lange karriere som historiker. Han sier det til tider har vært komisk med hvordan partitilhengere spretter opp fra setene sine for å applaudere presidenten under talen – gjerne flere titalls ganger.

- State of the Union er et påbud i grunnloven om at presidenten fra tid til annen skal gi en rapport om rikets tilstand til Kongressen. Det er ikke satt noen dato, men det ble bare sånn at det holdes på nyåret hvert år, sier professor emeritus i nordamerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, til Nettavisen.

Spretter opp og klapper
- Tidligere har det vært mye karneval med støttegrupper som spretter opp 50 til 100 ganger og klapper, mens de andre klapper pliktoppfyllende av og til, sier Moen.

- Da George W. Bush talte en gang, så var det såpass kjedelig at jeg telte antall applauser, og jeg kom til 90. Det var nærmest sånne nikkedukker hvor assosiasjonene går til Moskva under sovjettiden hvor disse gamle politikerne støttet hverandre.

Den siste tiden har den påtatte applauderingen imidlertid avtatt noe, ifølge Moen. Det skyldes at demokratene og republikanerne ikke lengre sitter samlet med partiet sitt på hver sin side av midtgangen i salen.

- Denne tvedelingen på midtgangen ble dempet. Når naboen sitter, så blir det litt annerledes enn når hele rekken spretter opp, sier Moen.

Det hele endret seg med at to politikere, én demokrat og én republikaner, bestemte seg for å bryte med tradisjonen ved å sitte sammen.

- Det var et forsøk på å skape mer toleranse og bedre forhold mellom partiene og mindre partipolitisk demonstrasjon. For retorikken var ganske ondsinnet, rett og slett. Det var blant annet en representant som ropte «Du lyver» til Obama midt under talen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Pool

Ville hedre Giffords
Den voldsomme polariseringen i amerikansk politikk kom til uttrykk da demokratenes kongressmedlem Gabrielle Giffords ble skutt og forsøkt drept under et valgmøte i Arizona i begynnelsen av januar 2011. Seks mennesker ble drept i attentatet.

Amerikanske politikere ønsket å ta avstand fra det politiske attentatet ved å dempe den hatske politiske retorikken. Det førte til at partiretorikken ble tonet ned under State of the Union-talen som ble holdt kort tid etter attentatet.

Mens Giffords lå på sykehus med livstruende skader, ville lovgiverne hedre henne ved å vise samhold på tvers av partilinjene.

- Da var det en republikansk senator som foreslo å sitte sammen med en demokrat. De to ble enige om å skape en bevegelse for dette, og det lyktes de med til en viss grad, sier Moen.

Gabrielle Giffords var æresgjest da Obama holdt tale om rikets tilstand året etter i 2012. Dette var hennes siste offisielle opptreden som kongressmedlem. Hun fikk stående applaus fra en sal som ropte taktfast «Gabby, Gabby, Gabby».

Klikk på bildet for å forstørre.

Tilbakeblikk på talene
Det var USAs første president George Washington som holdt den første talen til Kongressen om rikets tilstand i 1790. Den gang var det gjerne en kort affære.

- State og the Union-talen var ganske beskjeden til å begynne med. George Washington startet med dette, og hans lengste tale var på 740 ord eller noe. Den andre presidenten, John Adams, fulgte i samme sporet, sier Moen.

Deretter fulgte en lengre periode hvor presidentene lot være å lese opp talen selv.

- Thomas Jefferson, som jo var en veldig begavet mann, var en ynkelig taler. Han sto og kremtet og stotret den første gangen, og neste gang sendte han bare en skriftlig beskjed som ble lest opp til Kongressen av en clerk (assistent).

- En annen grunn til at Thomas Jefferson ikke ville holde talen, var fordi det lignet altfor mye på rojalistisk skikk fra Europa, akkurat som trontalen. Han ville ha minst mulig rojalistiske og monarkistiske skikker som for eksempel trontalen i det britiske Underhuset.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Wikimedia Commons

Ville lese den selv
Først i 1913 begynte presidentene å lese opp talene i igjen.

- Da var det Woodrow Wilson som gikk inn i Kongressen og ville holde den selv. Han hadde doktorgrad i statsvitenskap og hadde skrevet om Kongressen i doktoravhandlingen sin. Han var interessert i å markere presidentens stilling i forhold til Kongressen. Og etter det, så har det stort sett vært sånn, sier Moen.

Men Moen nevner noen få unntak.

- I 1929 så sendte Herbert Hoover også bare skriftlig tale. Ronald Reagan har også gjort det en gang. Også Harry Truman sendte faktisk en skriftlig tale en gang. Hvis den vanligvis er på 5000 ord, så var hans på 25.000 ord, sier Moen.

TV-begivenhet
Men det var først etter andre verdenskrig at State of the Union ble en TV-begivenhet.

- Det var vel president Warren Hardings (1921-1923) tale som var den første som ble kringkastet på radioen. Og i 1947 så var det Harry Truman som var den første som fikk den vist på TV. Og siden den gang har det vært en TV-seanse.

I fjor var det 38 millioner amerikanere som så talen på TV. Dette er et forholdsvis beskjedent tall om en sammenligner med Super Bowl-sendingen tidligere denne måneden som ble sett av 108 millioner.

Kilder: Wikipedia, USA Today, CNN, ABC News.

Se Obamas State of the Union-tale i video her:

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.