- Vi er fanger i våre egne hjem

Bråk på Island

Bråk på Island Foto: STR (Reuters)

Med en utenlandsgjeld på 1,2 millioner kroner per innbygger er fremtiden mørk på Island.

30.01.09 06:30

Heidi Strand fra Trondheim møtte mannen i sitt liv da hun var 19 år. De giftet seg og hun flyttet med til hans hjemland Island for over 30 år siden, og siden har hun stort sett bodd på Sagaøya, med noen års avbrekk på 70-tallet.

- Vi flyttet fra Island til Norge i 1975, på grunn av inflasjonen. Etter å ha vært i Norge og så Danmark i noen år, flyttet vi tilbake til Island i 1980. Da var det andre tider, det gikk an å bo her igjen, sier Heidi til Nettavisen.

Denne gangen er det annerledes.

Fanget av lånene
- Jeg har lite familie igjen i Norge, og dessuten har jeg barn og barnebarn her på Island. Jeg klarer ikke å flytte tilbake til Norge nå, selv om jeg hadde kunnet.

Den økonomiske kollapsen på Island i høst har nemlig ført til at de fleste markedene på øya har stoppet opp - også boligmarkedet.

- Det er ingen som får solgt lenger, for ingen har penger til å kjøpe. De som har mistet jobben og nå sliter med lån, ender med å miste huset og sitte igjen med gjelda, sier Heidi.

- Jeg og mannen min har betalt det meste på leiligheten vår, men utgiftene vokser stadig på grunn av inflasjonen. Hvis vi ville flytte, så er det uansett ikke mulig å få solgt eller leid ut. Islendingene er fanget i sine egne boliger, sier hun.

«Ekspansjonsvikinger»
Den norske kvinnen synes det er urettferdig at noen få personers triksing med penger har ført den islandske befolkningen ut i en økonomisk krise.

- 30 personer har satt hele samfunnet konkurs, men i løpet av nesten fire måneder har det offentlige ikke satt noen under etterforskning. Det er folk sinte for, og vi synes det er rart ingen er blitt forhørt eller satt i varetekt. Alle vet jo hvem det dreier seg om.

Foreløpig klarer hun selv og familien seg bra, men fremtiden er svært usikker.

- Så lenge mannen min har oppgaver på jobben, så går det bra. Men jeg vet ikke hvordan det går med leiligheten fremover. Ikke vil jeg spørre ham heller, jeg blir bare deprimert av det.

Total kollaps
Kollapsen ble tydelig da flere islandske storbanker falt over ende som følge av finanskrisen.

Islandske banker hadde gode renter på innskudd, men en balanse 10-12 ganger høyere enn landets BNP. Med finanskrisen ble det stadig vanskeligere å låne på det internasjonale pengemarkedet, og til slutt gikk luften ut av den islandske bankballongen.

Myndighetene på Island tok over Kaupthing, Landsbanki og Glitnir, og daværende statsminister Geir Haarde advarte mot at landet sto overfor konkurs.

Kaupthing fikk betalingsutsettelse - en utsettelse på tre måneder, som var ment å sikre alle kreditorenes rettigheter. Den utløper 13. februar.

«Terrorister»
Da bankene kollapset, forsvant også sparepengene til flere hundre tusen europeere, hovedsakelig i Storbritannia, som forlangte pengen tilbake. Britene brukte terrorlovgivningen mot Island, for å få pengene tilbakebetalt, noe som førte til sterke reaksjoner hos den islandske befolkningen.

- Vi følte oss forlatt av resten av verden en stund. Vi ble presset gjennom EU til å forplikte oss til å betale regningene i Storbritannia og Nederland, vi ble nektet å gå via domstolene. Vi fikk ikke hjelp fra Det internasjonale pengefond før vi hadde gjort det.

Sammen med de andre skandinaviske landene har norske myndigheter gitt et samlet lån på 2,5 milliarder dollar, noe som kommer på toppen av de 2,1 milliarder dollarene Det internasjonale pengefondet har innvilget.

- Sviktet
Den islandske staten var gjeldfri før finanskrisen, nå er utenlandsgjelden på svimlende 350 milliarder kroner. Det tilsvarer nærmere 1,2 millioner kroner per innbygger.

Heidi sier hun og andre føler seg sviktet, ettersom ingen visste hvordan ting fungerte. Likevel gikk det utover den alminnelige islending.

- Vi sitter med en enorm gjeld, til høye renter – vi klarer aldri å betale det. Det er urettferdig at våre barn og barnebarn må betale dette.

Arbeidsledigheten på Island, et land som har vært nærmest uten arbeidsløse, var i desember på fem prosent, i januar er den på sju. 1. februar er det enda flere som har hatt sin siste arbeidsdag.

I tillegg er det ventet at en av ti bedrifter, noe som vil si 3500 bedrifter, vil gå konkurs. Hardest rammet er Reykjavik-området.

Ny regjering
Fredag sist uke gikk Geir Haarde av som statsminister. Tirsdag ba president Ólafur Ragnar Grímsson sosialdemokratene og den venstre-grønne bevegelsen om å danne en ny, mindretallsregjering. Det er ventet at Johanna Sigurdardottir blir ny statsminister.

Ifølge Heidi er Johanna svært populær på Island, og mange har tiltro til at hun kan gjøre jobben som kreves.

- Vi må lage et nytt demokrati, det vi hadde er ødelagt. Det var bygd på danske lover og utviklet seg ikke særlig bra, og mange mener det beste hadde vært å få inn folk utenfor parlamentet, eksperter som kan løse problemene. Men folk står samlet, og glemmer partipolitikk nå, sier den utvandrede nordmannen.

Blir verre
Men det er lite som tilsier at situasjonen blir bedre med det første. For mange er sparepengene tapt, og prisene på flere matvarer er doblet. Nødvendigheter som medisiner og bensin har også steget kraftig i pris.

Flere av dem som har beholdt jobbene, har gått ned i lønn eller til halv stilling.

- Hvis utviklingen fortsetter som nå, så er arbeidsledighetskassen tom i september. Hva skjer da?, spør Heidi.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag