*Nettavisen* Nyheter.

- Vi er ikke terrorister

Myndighetene i USA overvåker tusenvis av innvandrere i terrorfrykt. Nettavisen har møtt to av de terrormistenkte.

02.02.08 11:10

DALLAS, TEXAS (Nettavisen): - Mistanken henger over oss hele tiden. Men vi har jo ikke gjort noe galt. Vi kommer bare fra feil land, sier Iraj Changisia til Nettavisen.

Sammen med kameraten Peyman Zandi kjører han taxi i storbyen Dallas i Texas. De har gått med på å fortelle Nettavisen om hvordan det er å leve med en konstant terroristmistanke rettet mot seg.

De to drosjesjåførene kommer begge fra Iran, og har vært i myndighetenes søkelys helt siden angrepet på USA 11. september i 2001. Det er en skjebne de deler med 8000 andre immigranter fra arabisktalende og muslimske land.

Både FBI, CIA, politiet og flere andre instanser overvåker immigranter som utgjør en «mulig trussel» mot USA. Det trenger ikke være noen konkret mistanke for å iverksette etterforskning.

Se intervju med Peyman og Iraj (artikkelen fortsetter under):

HTML EMBED


Antiterrorlov etter 2001
President George W. Bush tildelte politimyndighetene utvidede rettigheter i kampen mot terror gjennom «Patriot Act», antiterrorloven, som trådte i kraft i oktober 2001.

Både Peyman og Iraj har blitt avhørt som «potensielle terrorister», men aldri blitt formelt siktet.

Iraj hevder det ikke finnes noen grunn til at han havnet under lupen, mens Peyman innrømmer at granskingen ble utløst da han omgikk en gruppe muslimer med ekstremistiske holdninger, en gruppe han nå sier han har brutt all kontakt med.

- Det var en dårlig tid i livet mitt. Men jeg fant meg selv, og har ikke noe med de menneskene å gjøre lenger. De pratet aldri om terrorisme, men de gjorde andre dumme ting som gjorde at myndighetene ble mistenksomme, sier han.

- Det verste er ikke avhørene. Men det sårer utrolig når vanlige mennesker også mistenker oss, bare fordi de ser at vi kommer fra Midtøsten, sier Iraj.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Thomas Olsen

Skremmer passasjerene
Han har opplevd at passasjerer hopper ut av drosjen når de ser ansiktet hans. Peyman er blitt fysisk overfalt av tilfeldige forbipasserende som har ment at han «ser terroristaktig ut».

- Jeg er blitt slått i ansiktet og sparket etter. Det er helt forferdelig. Jeg elsker dette landet like mye som enhver annen amerikaner, sier han.

Iraj forteller at han flere ganger har tenkt på å reise hjem til Iran, landet han forlot for snart ti år siden.

- Jeg rømte for å få et bedre liv, for å komme meg vekk fra undertrykkerne. Hele livet mitt drømte jeg om USA, «land of the free» som de kaller det. Også er det på mange måter like ille her. Jeg vet ikke om de avlytter telefonen min lenger, men det gjorde de tidligere. De hadde ikke rettslig kjennelse engang, hevder han.

80.000 immigranter fra muslimske land er registrert i et eget fingeravtrykkregister i kjølvannet av terrorangrepet, og anslagsvis ti prosent av disse immigrantene har vært inne til avhør.

Klikk på bildet for å forstørre.

Sliter med å få jobb
Nettavisen har snakket med en rekke personer som på grunn av sitt arabiske opphav må tåle både sjikane og gransking.

- Jeg har venner fra Midtøsten som bor i andre stater, og som ikke blir plaget på samme måten som vi blir her i sørstatene. Dette er jo «Bush-land», veldig republikansk og veldig «hvitt». Det er nesten umulig å få jobb hvis du er farget, sier en renholdsmedarbeider som ikke ønsker å stå fram med navn og bilde.

Også han har arabisk opphav.

En afroafrikansk kvinne forteller at hun ikke lenger tør å snakke negativt om republikanerne, ettersom hun flere ganger har vært nær ved å bli slått ned av politiske meningsmotstandere.

- Sørstatsrepublikanerne er konservative kristenfundamentalister som er like farlige som muslimske ekstremister, sier hun.

FAKTA

Dette mener presidentkandidatene:
Det er hevet over enhver tvil at immigrasjonsproblematikken i USA er enorm. Anslagsvis 12 millioner personer oppholder seg i landet uten oppholdstillatelse, og i det pågående primærvalget er temaet blitt en het potet blant presidentkandidatene.

Både republikanerne og demokratene er skjønt enige om at noe må gjøres, men det er stor uenighet hvor voldsomme virkemidler som bør tas i bruk.

Hillary Rodham Clinton sier hun ønsker å stramme inn vaktholdet ved USAs landegrenser ved å sette inn en større mannskapsstyrke og bruke mer teknologi. Hun har også foreslått å slå hardt ned på firmaer som ansetter illegale innvandrere, og vil ha en tettere dialog med nabolandene i håp om å finne løsninger som gjør det mer attraktivt å bli i hjemlandet enn å ta seg inn i USA.

Hennes største utfordrer, Barack Obama, omtaler problemet som en «krise». Også han vektlegger grensekontroll, men understreker at USA er en nasjon som er bygget på – nettopp – immigrasjon.

- Alle er velkomne så lenge de jobber hardt og følger spillereglene, har Obama uttalt i valgkampen.

Han ønsker ikke å deportere de mange millionene med illegale innvandrere, noe de republikanske presidentkandidatene har gått inn for.

Både Mike Huckabee, John McCain og Mitt Romney er alle for betydelig strengere grensekontroll.

McCain mener blant annet at det er viktig å ikke bare ha oppsikt med personer som krysser grensa.

- Post og gods må kontrolleres langt bedre enn i dag, mener han, og viser til den konstante sikkerhetstrusselen mot USA.

Mitt Romney sier på sin side at silkehanskene nå må av, og at illegale innvandrere skal kastes ut.

- Innvandring styrker USA, men ikke den ulovlige innvandringen, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag