RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Thomas Paust (Mediehuset Nettavisen).

- Vi må slutte å stemple kineserne

Sist oppdatert:
Erik Solheim mener Kina er helt essensiell for at verden skal gå framover.

BUSAN, SØR-KOREA (Nettavisen): Denne uken har den sørkoreanske byen Busan arrangert tidenes mest omfattende internasjonale høynivåmøte om effektiv utvikling.

Hensikten med toppmøtet er å tilrettelegge for et nytt internasjonalt utviklingssamarbeid som kan realisere FNs millenniumsmål om å avskaffe fattigdom.

Representanter fra 156 land og 53 delegasjoner fra multilaterale organisasjoner er til stede under toppmøtet.

Store endringer

Tyngdepunktet i verdensøkonomien er i ferd med å flyttes sørover og østover. Dette fører til at nye bistandsaktører som Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Amerika vil spille en langt mer sentral rolle i den internasjonale bistandspolitikken enn tidligere.

Kritiske røster har antydet at de nye aktørene har fokus på egennytte, business og realisme, mens de tradisjonelle giverlandene i Vesten har tilsynelatende vært mer opptatt av idealisme, uegennytte og veldedighet.

Utviklings- og miljøminister Erik Solheim, som leder den norske delegasjonen i Busan, mener imidlertid at dette blir en uriktig framstilling.

- Vi må legge til side debatten som går ut på at bare Kina og andre land er egennyttige, mens vi i Vesten er altruistiske. Jeg tror de fem største mottakerne av amerikansk bistand er Irak, Afghanistan, Pakistan, Israel og Egypt. Hvis du på basis av det hevder at det er helt uegennyttig, mens kineserne er helt egennyttige, så er ikke det troverdig for noen, sier utviklings- og miljøminister Erik Solheim til Nettavisen.

- Må slutte å stemple kineserne

- Vi må slutte å stemple kineserne. Kineserne er opptatt av handel for Kina, investering for Kina og råvarer for Kina. Det er det ingen tvil om. Men ikke på noen grunnleggende, annerledes måte enn USA eller andre europeiske makter, sier Solheim.

Solheim sier det er helt avgjørende å få Kina med på laget dersom en skal skape et godt grunnlag for internasjonal utviklingssamarbeid.

- Det som kan gå galt er om man ikke får en videre dialog mellom Vesten og først og fremst Kina. Det er Kina som er viktigst. India og Brasil er også bistandsgivere, men det er Kina som i dag er den store bistandsgiveren, sier Solheim.

Kinas engasjement i Afrika

OECD-landenes bistand i 2010 utgjorde 129 milliarder dollar. Dette var en økning på 6,5 prosent fra året før. Norges bidrag utgjorde 27 milliarder kroner, eller 1,1 prosent av statsbudsjettet. Mens Kina sto for 40 milliarder dollar i bistand. Kinas engasjement i Afrika vokser langt raskere enn OECD-landenes engasjement, noe som fører til at Kinas innflytelse på afrikansk politikk og økonomi øker betraktelig.

- Alle snakker om Kina. Absolutt alle. Så det er det mest essensielle forholdet sånn som jeg ser det. Kina er en historisk, innadvendt makt som har konsentrert seg om seg selv, og egen framgang, ikke som vi i Europa eller i USA med en misjonerende pekefinger. Det nye Kina har interesser alle steder, og er viktig alle steder, understreker Solheim.

Norsk næringsliv i Afrika

Norske myndigheter har som Kina, innsett at det må investeres mer i Afrika for å stimulere videre vekst og utvikling på kontinentet. Næringslivsminister Trond Giske og Solheim var nylig på besøk i flere afrikanske land sammen med norske næringslivsledere.

- Hensikten med den turen Trond Giske og jeg hadde til Afrika var å få norsk næringsliv til å investere mer i Afrika. Alt i alt så var det vellykket og veldig positivt, sier Solheim.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Erik Solheim har det hektisk i Busan. Her er han avbildet under et bilateralt møte med El Salvador.
Erik Solheim har det hektisk i Busan. Her er han avbildet under et bilateralt møte med El Salvador.

Sluttdokumentet for Busan

Det har blitt jobbet med det endelige sluttdokumentet for Busan (Busan Outcome document) i nesten ett år i forkant av toppmøtet.

Håpet har vært at politiske ledere skal slutte seg til punkter i et sluttdokument som at mottakerland må eie og lede utviklingsprosessene, at det er fokus på resultater i hele kjeden, at det er et inkluderende partnerskap som bygger på åpenhet og gjensidig respekt for ulike roller og at det er ansvarlighet overfor egne innbyggere og mellom mottakerland og givere.

Under toppmøtet så har meningene om prosessen vært delte blant de mange delegatene. Nettavisen har snakket med flere delegater. En representant fra Swaziland hevdet han deltok på mange møter hvor deltakerne stort sett bare ”mumlet”.

- Glemt om ett år

Mange delegater irriterer seg grønn over en rekke punkter i sluttdokumentet, men Solheim later til å være mindre bekymret for dette.

- Det er småformuleringer i dokumentet som fremstår som veldig viktig i dag, men som allerede er glemt om ett år. Det er ikke grunnloven, tusenårsmålene eller menneskerettighetserklæringen som skal formuleres, men tross alt dokumentet for en prosess i verden, sier Solheim.

- Jeg er ikke så opptatt av hver enste formulering i sluttdokumentet, men først og fremst prosessen som jeg mener er grunnleggende positiv. Uten å tillegge Norge for stor betydning, så ser vi at hele verden slutter opp om det som har vært norsk utviklingspolitikk de siste årene. Det mest grunnleggende er at denne konferansen ikke lenger handler om bistand, den handler om utvikling, sier Solheim.

Resultatbasert finansiering

Den norske delegasjonen brakte med seg en rekke viktige punkter som var ønskelig å få presentert under toppmøtet i Busan. Fra norsk side legges det spesielt vekt på politiske føringer om at bistand må fremme andre og potensielt større finansieringskilder, og fokus på blant annet resultatbasert finansiering innen klimatiltak, skog, helse og energi. Videre ønsker Norge en styrking av nasjonale skatteregimer og bekjempe ulovlig kapitalflukt, samt sikre at utviklingseffektivitet kolbes sammen til den nye globale utviklingsagendaen.

Klima og utvikling

Solheim har i Busan blant annet deltatt i panelmøter hvor fokuset har vært bekjempelse av kapitalflukt og tilrettelegging av klimafinansiering. Han mener det er en tydelig kobling mellom klima og utvikling.

- Jeg mener det er ekstremt viktig å bryte med den situasjonen at det er én verden for utvikling og én verden for miljø. Det mest synlig eksempelet på det er hvordan klimaforhandlingene diskuterer klimatilpasning, sier Solheim, som reiser senere i desember til klimatoppmøtet i Durban.

- I all hovedsak så er det én gruppe som er her i Busan og én gruppe som er i Durban. Og denne gruppen her kan utrolig mye om utvikling, og de i Durban kan utrolig mye om miljø, sier Solheim.

Få vestlige journalister

EU er en betydelig stor aktør innen bistandspolitikk, men mye tyder på at organisasjonen har tatt en mindre aktiv rolle enn det som var ventet av dem i forkant av toppmøtet. Noen hevder at EU er for tiden mer opptatt av den økonomiske krisen på hjemmebane. Dette gjenspeiles også i fraværet av vestlig media. I Busan er det ikke CNN som dominerer mediesenteret, men Al Jazeera. Det fører til at vestlige delegater forsøker iherdig å få inn en kommentar hos de få vestlige journalistene som er til stede på toppmøtet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere