– Timosjenko satt fri

Julia Timosjenko var en av heltene under oransjerevolusjonen i 2004 og ble senere Ukrainas statsminister.

Julia Timosjenko var en av heltene under oransjerevolusjonen i 2004 og ble senere Ukrainas statsminister. Foto: Konstantin Chernichkin (Reuters / NTB scanpix)

Ukrainas tidligere statsminister Julia Timosjenko er satt fri, ifølge en rekke nyhetsbyråer.

22.02.14 20:21

Kiev (NTB): Ifølge AFP er hun nå på vei til Frihetsplassen i Kiev.

Timosjenko har den siste tiden blitt behandlet for en rygglidelse på et sykehus i byen Kharkiv sørøst i Ukraina, under streng bevoktning. Ifølge AFPs korrespondent vinket hun til sine tilhengere da hun forlot sykehuset lørdag ettermiddag.

Også tidligere lørdag ble det meldt at Timosjenko var løslatt, men kort tid etter kom det kontrabeskjed.

Opposisjonslederen har sittet fengslet i Kharkiv etter at hun i 2011 ble dømt til sju års fengsel for maktmisbruk.

Lørdag formiddag vedtok nasjonalforsamlingen at Timosjenko skulle settes fri umiddelbart uten presidentens godkjenning og «i tråd med en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen».


– Janukovitsj avsatt

Lørdag ettermiddag melder også en rekke nyhetsbyråer at parlamantet i har avsatt president Viktor Janukovitsj. Det skal holder nytt presidentvalg 25. mai.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters reiste parlamentsmedlemmene seg etter avstemningen, applauderte og sang nasjonalsangen.

Tidligere lørdag sa Janukovitsj at han anser det som nå skjer som et statskupp og han nekter å bøye av.

– Hendelsene som vårt land og hele verden har vært vitne til, er et eksempel på et statskupp, sa han.

Opposisjonen i Ukraina har i tre måneder demonstrert i sentrum av Kiev etter at Janukovitsj sa nei til en bred samarbeidsavtale med EU. Denne uken ble 77 mennesker drept i voldelige kamper i Kiev.


Maktvakuum

Dagen etter at Janukovitsj inngikk en forsoningsavtale med opposisjonen i Ukraina, brakte lørdagens dramatiske utvikling på en rekke fronter landet inn i et politisk maktvakuum.

En rekke av Janukovitsjs støttespillere, både forsvarstopper, regjeringsmedlemmer og folkevalgte, har de siste dagene vendt ham ryggen eller blitt avsatt.

Både Janukovitsjs presidentpalass utenfor Kiev og hans kontorer i sentrum av byen var lørdag tømt både for folk og sikkerhetsvakter. Presidenten varslet at han vil oppholde seg sørøst i landet i en periode fremover.

Regjeringen, fortsatt under ledelse av Janukovitsjs allierte, varslet at den vil sikre en smidig maktoverføring til en ny administrasjon «i tråd med grunnloven og lovverket».

Fire av landets sentrale sikkerhetstjenester signaliserte dessuten at de nå står på opposisjonens side, mens forsvaret sier det ikke ønsker å bli trukket inn i en innenrikspolitisk konflikt.


Russisk støtte

Fredag inngikk presidenten og opposisjonen en avtale om å holde nyvalg, gjeninnføre grunnloven fra 2004 for å begrense presidentens makt og danne en samlingsregjering.

Men demonstrantene på Uavhengighetsplassen i Kiev nektet å godta avtalen og sto fast på kravet om at Janukovitsj øyeblikkelig må gå av - noe han til slutt gjorde.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har imididlertid pekt på at opposisjonen ikke har oppfylt sin del av avtalen. Han slår fast at opposisjonen er ledet av væpnede ekstremister, og at deres handlinger er en direkte trussel mot Ukrainas uavhengighet og samfunnsmessige orden.

Lavrov ber Tyskland, Frankrike og Polen, som forhandlet fram avtalen, om å sikre at opposisjonen overholder den.

Kontorene til Ukrainas president Viktor Janukovitsj ble lørdag inntatt av demonstranter. Det var uklart hvor Janukovitsj selv oppholdt seg. Foto: David Mdzinarishvili (Reuters / NTB scanpix)


Frykt for splittelse

Samtidig kommer det urovekkende meldinger fra de østlige og sørlige delene av Ukraina som er mer vennlig innstilt overfor Janukovitsj og hans allierte i Russland.

Mange frykter at dagens krise, den dypeste siden Ukraina ble uavhengig i 1991, skal splitte landet.

De sørøstlige regionene Sevastopol og Krim sier de selv overtar ansvaret for den konstitusjonelle ordningen i sine territorier, ifølge nyhetsbyrået Interfax. Russland har en gedigen militærbase på Krim-halvøya.

Guvernør Mikhajlo Dobkin i Kharkiv-regionen nordøst i landet stiller spørsmål ved om nasjonalforsamlingens vedtak er lovlige, gitt de omstendighetene om råder i landet.

– Vi legger ikke til rette for en deling av landet. Vi ønsker å bevare det, sier han. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag