Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

170 fødes inn i krigen hver dag

Foto: MEHDI FEDOUACH (AFP)
Sist oppdatert:
Det er 40.000 gravide i Gaza. Mange tør ikke gå til sykehus for å føde i frykt for bomberegnet.

Ifølge FN er det 40.000 gravide kvinner i Gaza, og hvert døgn fødes 170 barn på den krigsherjede Gazastripen. Noen av de gravide mødrene kommer seg til sykehus for å føde, mange gjør det ikke.

De tør rett og slett ikke dra til sykehus på grunn av faren for luftangrep.

Hindres av bomberegnet
- 170 nyfødte hver dag betyr at du har 340 nye mødre og spedbarn som er spesielt sårbare og som trenger spesialisthjelp, riktig næring og medisinske undersøkelser. Barna trenger dessuten varme, mat og trygghet, det finnes ikke i Gaza nå, sier Martha Myers i en pressemelding.

Hun er hjelpeorganisasjonen CAREs landdirektør på Vestbredden og i Gaza.

Men bomberegnet stopper ikke bare de vordende mødrene fra å dra ut. Torsdag ble flere bygninger truffet av granater og bomber fra israelske fly og stridsvogner, og det kraftige granatregnet gjorde at Care innstilte sine nødhjelpsutsendinger, for første gang.

- Dette er en tragisk situasjon, fordi forsyningene våre var klare til å sendes ut og det er desperat behov for dem, sier Myers.

Krigsskadde barn
En av bygningene som ble truffet torsdag, var al-Quds-sykehuset i Gaza by, som er drevet av Røde Halvmåne. To israelske bomber traff sykehuset, og andre etasje tok fyr etter nedslaget. Pasienter og andre som hadde søkt tilflukt på sykehuset, ble evakuert til første etasje.

- Alle pasientene ble fraktet i panikk til bakkeplanet, sier Bashar Morad, leder for Palestinsk Røde Halvmånes medisinske nødtjeneste, i en pressemelding.

Selve sykehuset er ikke evakuert, ettersom det ikke er noen steder å evakuere pasientene til. Personalet ønsker også å gjøre sykehuset operativt igjen, dersom det lar seg gjøre.

35 krigsskadde ligger på al-Quds-sykehuset, de fleste av dem er barn. Til sammen 500 mennesker er lagt inn eller har søkt tilflukt i sykehusbygningen.

Sykehuset skal ha blitt truffet av to bomber, den ene gikk av og førte til at det begynte å brenne. Den andre eksploderte ikke, men har satt seg fast i en vegg, og utgjør dermed en fare for alle på sykehuset.

- Ingen trygghet
Den norske legen Mads Gilbert var, sammen med sin kollega Erik Fosse, i rundt to uker de eneste utlendingene som var inne på Gaza. Der opererte de voksne og barn, samtidig som de rapporterte om det de så.

- Barna på Gaza mangler mat, medisiner - og fremfor alt beskyttelse. De er uten mulighet til å forsvare seg. Det er tydelig ut fra de høye tapstallene, sier lege Mads Gilbert, som jobbet på Shifa sykehus i Gaza by.

Amputerte og lammede
Så langt har den 21 dager lange krigen kostet over 1100 palestinere livet, og over 5000 er skadd. Ifølge tall fra FNs kontor for de okkuperte palestinske territoriene, er en tredjedel av de drepte barn, og kvinner og barn utgjør halvparten av de skadde.

Som lege møtte Gilbert svært mange unge skjebner.

- De døde er døde, men når det gjelder de skadde...

- Det er svært mange barn med amputasjoner og påfallende mange har hodeskader. I tillegg er det ortopediske skader og rygglidelser som fører til lammelser. Barna har gjennomgått til dels store inngrep, med et stort behov for rehabilitering, sier Gilbert til Nettavisen.

Presset befolkning
Den palestinske befolkningen på Gaza har levd svært presset i snart to år. Den israelske blokaden har ført til mangel på det meste av nødvendige varer som mat og drivstoff, og rundt 80 prosent av befolkningen er avhengig av hjelp utenfra. Siden krigen startet for snart tre uker siden, har svært lite hjelp kommet inn, i forhold til det som skulle blitt kjørt inn.

Gilbert har flere ganger vært på Gaza, og har sett vanskelighetene palestinerne har levd under også før krigen startet.

- Da jeg var der i vår i fjor, hadde den sju år gamle datteren til en legevenn av meg hatt mareritt. Hun lurte på når den store hunden under sengen skulle komme fram og spise dem helt. Nå er hjemmet deres sprengt og ødelagt i krigen. Og jeg som fortalte henne at hunden ikke skulle komme tilbake mer.

Fremtidige ledere
Han er bekymret for de langsiktige virkningen av det barna opplever.

- Det barna opplever vil få langsiktige, psykiske konsekvenser også. Og det er disse barna som er neste generasjons palestinske ledere. Det er ikke et bra grunnlag, dersom man ønsker varig fred, sier Gilbert.

Mulig avtale
Torsdag kveld og fredag har det kommet flere signaler på at Israel skal gå med på en våpenhvile, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon har sagt han har håp om at Israel vil komme «velge en rett løsning» og komme med en uttalelse i løpet av lørdagen.

Men Hamas har sagt de ikke vil godt de israelske betingelsene for en våpenhvile.

- På tross av all ødeleggelsen i Gaza, så forsikrer jeg, vi vil ikke akseptere Israels betingelser for en våpenhvile, sa Hamas leder i eksil, Khaled Meshaal fredag.

USA og Israel enige
Fredag ble det også klart at USA og Israel har kommet til enighet om hvordan de skal stoppe smuglingen av våpen gjennom tunnelene mellom Egypt og Gaza, melder Reuters.

- Avtalen bør ses som «et av elementene i forsøket på å komme frem til en varig våpenhvile», sa USAs utenriksminister Condoleezza Rice etter et møte med sin israelske kollega Tzipi Livni.

Hva avtalen går ut på og hvilken rolle USa skal spille, er ikke kjent, men ifølge talsmann for det amerikanske utenriksdepartement, Sean McCprnack, skal avtalen sørge for at «Hamas ikke er i stand til å skaffe våpen via sjø-, land- eller luftveien.» McCormack avviser at avtalen innebærer at amerikanske soldater skal utplasseres i området.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!