Gå til sidens hovedinnhold

Advarer om massive flyktningestrømmer fra arabiske land i framtiden

Verden er totalt uforberedt, mener Iyad el-Baghdadi.

NEW YORK (Nettavisen): Iyad el-Baghdadi (40) er menneskerettsaktivist og politisk flyktning i Norge. Nå sitter vi imidlertid sammen i en sofa i andre etasje av Alice Tully Hall, en del av Lincoln Center i New York, et bygg som for dagen er inntatt av Oslo Freedom Forum.

Sammen med en rekke andre aktivister satt han dagen før på et langbord noen steinkast fra FNs hovedkvarter, hvor det for tiden er generalforsamling. For disse aktivistene er FN først og fremst et verktøy for diktaturer, for å sitere Oslo Freedom Forums grunnlegger Thor Halvorssen.

De ønsker å fjerne diktatorer og autoritære regimer på fredelig vis. Ettersom det i 2017 er så mange av dem, er Iyad el-Baghdadi overbevist om at vi står overfor store humanitære problemer.

Hva skjer hvis Egypt kollapser?

- Den flyktningkrisen vi har sett i det siste, i én enkelt arabisk stat – Syria – er ingenting mot den som kommer. Den arabiske verden er en kommende katastrofe. Vi er i en posisjon hvor det arabiske samfunnet har utviklet seg, innenfor leseferdigheter, innenfor kommunikasjonsteknologi, når det gjelder befolkningens aspirasjoner, men vi har samtidig arabiske regimer som nekter å bøye seg. De vil heller kvele samfunn enn å la dem vokse, sier el-Baghdadi.

- Vi er i en situasjon hvor vi ikke kan gå tilbake til fortiden, nåtiden er ikke bærekraftig og framtiden er blokkert. Dette er den mellomstasjonen verden er i nå. Dette er nøyaktig den situasjonen hvor instabiliteten blomstrer og monstre, altså tyranner og terrorister, har best vekstgrunnlag. Vær så snill, ikke tro dem når de sier at diktatorer gir stabilitet. Diktatorer ødelegger alltid landene innenfra og sørger for at når de bryter sammen, så skjer det på katastrofalt vis, utdyper han.

Iyad el-Baghdadi frykter konsekvensen av kollapser i større nasjoner. Mens Syria hadde rundt 21 millioner innbyggere før borgerkrigen, bor det for eksempel 94 millioner mennesker i Egypt.

- Hva blir konsekvensene dersom Egypt kollapser? Irak er i ferd med å bli bedre, men hva med Algerie? Hva blir konsekvensene? Ikke bare den menneskelige kostnaden, men også sikkerhetskostnaden? Kostnaden av å gi hjelp, kostnaden av antiterror-etterretning? Alle vet at når et område faller utenfor myndigheters kontroll, blir det et perfekt sted for jihadister å infiltrere.

Ikke den Baghdadi

Vi sitter i en blå sofa i en lounge som for anledningen er satt av til media som dekker Oslo Freedom Forums første arrangement i New York City. Iyad el-Baghdadi er bare én av mange aktivister som deltar her. «Wuilly the Violinist» er hentet fra Venezuela for å snakke om katastrofen der, mens somaliske Leyla Hussein er her for å snakke om kvinnelig kjønnslemlestelse.

Når det gjelder Iyad el-Baghdadi, ble han internasjonalt kjent under Den arabiske våren, de omfattende folkeopprørene i 2010-11, som førte til regimeendringer i land som Tunisia, Egypt og Libya. Hans utrettelige rapporter om hendelsene og konsekvensene løftet ham til en posisjon som en av de viktigste Twitter-stemmene fra Midtøsten.

40-åringen har palestinsk pass, men vokste opp i De forente arabiske emirater. Han omtaler seg på Twitter som «Ikke den Baghdadi» – en referanse til at han deler etternavn med lederen av Den islamske stat, Abu Bakr al-Baghdadi og faktisk ved et tilfelle ble blokkert av Twitter etter at en russisk avis feilaktig blandet de to i en artikkel.

Han havnet i Norge på nokså tilfeldig vis. Man kan faktisk konkludere med at han i bor i Norge i dag fordi det lå an til hotellstreik i Norge i 2014. Hvordan dette henger sammen, skal vi komme tilbake til litt senere i artikkelen. Først må vi hente ut flere av el-Baghdadis tanker om hvor truende autoritære regimer er også for oss som bor i fredelige demokratier.

Ber brannstifteren slukke brannen

- Dessverre er det mange mennesker verden rundt som forbinder kollaps med demokratisk revolusjon. De ser på Syria og sier at det er revolusjonen som forårsaket kollapsen. De ser på Libya og sier at det er revolusjonen som forårsaket kollapsen. De ser på maktinnehaverne, Bashar al-Assad og Muammar al-Gaddafi, eller Abdel Fattah al-Sisi i Egypt, som garantister for at landene ikke kollapser og gir dem æren når de ikke skjer. For å være ærlig, er dette som å samarbeide med brannstifteren for å slukke brannen, sier Iyad el-Baghdadi til Nettavisen.

Han tegner et bilde for oss, av en statue som spises opp fra innsiden. Hvis noen rører denne statuen, kollapser den.

- Det er dette som skjer i mange av disse regimene, mener menneskerettighetsaktivisten, som for øvrig fremdeles er statsløs, selv om han har asyl i Norge og bor i Oslo.

- Du kan ikke skille mellom det faktum at Libya kollapset og det faktum at landet ble styrt av al-Gaddafi i 42 år. Du kan ikke skille det faktum at Syria kollapset, da demonstrasjonene startet i gatene for seks år siden, i håp om å få en reform – de krevde opprinnelig ikke at regimet skulle gå av – fra det faktum at Bashar al-Assad bestemte seg for å skyte demonstrantene i stedet for å si «La oss snakke sammen». Autoritære regimer og diktaturer spiser opp samfunn fra innsiden.

Iyad el-Baghdadi er meget bekymret for at frie, demokratiske land samarbeidet med Egypt og president al-Sisi.

- Dette er en som har fengslet mellom 40.000 og 60.000 mennesker. Han har fullstendig knust ytringsfriheten i landet. Folk blir torturert. Folk forsvinner. Her om dagen forsvant til og med en advokat som jobbet med saker om personer som hadde forsvunnet. Det er nesten tragikomisk. Samtidig kjøper al-Sisi store mengder militært utstyr fra Vesten. Og han svikter i kampen mot terrorisme.

- Diktatoren vil si at han garanterer stabilitet, men samtidig ødelegger han samfunnet. Han sier at det er enten oss eller kaos. Men dette forhindrer ikke kaos, det skaper kaos. For til slutt faller diktaturer, og når de faller, faller de katastrofalt, advarer el-Baghdadi.

Han spør om jeg tror at Vladimir Putin, som har hjulpet Bashar al-Assad i Syria, kommer til å betale for gjenoppbyggingen av landet. Det er det selvsagt ingen som tror.

- Han kommer til å overlate den regningen til EU og til USA og si «dere får betale dette». Han kommer ikke til å ta noe ansvar. Han har skapt flyktningbølge etter flyktningbølge, men kommer ikke til å hjelpe til med å håndtere konsekvensene. Dette er et sikkerhetsproblem, ikke bare et moralsk problem, sier Iyad el-Baghdadi til Nettavisen.

Feilslått utenrikspolitikk

Han irriterer seg over at menneskerettighetsaktivister blir avfeid med at «de forstår ikke den virkelige verdens behov for pragmatisme». El-Baghdadi mener at politikere som snakker om behov for pragmatiske løsninger på internasjonale utfordringer, først og fremst er opptatt av å personlig føle seg mer komfortable med beslutningene sine.

- Hvis du studerer et hvilket som helst fritt samfunn, når de snakker om sin egen innenrikspolitikk, handler det alltid om verdier. Vi hadde nettopp et valg i Norge og diskusjonene handlet om verdier, om framtiden, om utdanning og langsiktige investeringer i samfunnet. Det er slik demokratier fungerer innenfor innenrikspolitikk. Når det gjelder utenrikspolitikk, er det noe helt annet. Det styres av et helt annet tankesett. Og det er svært skadelig.

Det neste Iyad el-Baghdadi sier, er det verdt å merke seg:

- Det er skadelig ikke bare for verdiene, for det vi kaller «vestlige verdier», men det er også skadelig for det synet alle andre har på Vesten. Det er derfor de kan gå til tyranner i Saudi-Arabia, Iran eller Egypt og si «Folk i Vesten, de er hyklere. De snakker bare om menneskerettigheter når det gjelder deres menneskerettigheter. Når det gjelder våre menneskerettigheter, bryr de seg ikke». Dette er selvfølgelig ikke helt sant, men vi trenger en seriøs vurdering av hvordan vi tilnærmer oss utenrikspolitikken.

Iyad el-Baghdadi låner ordene til én i panelet under pressekonferansen til Oslo Freedom Forum dagen før dette intervjuet:

- Vi som bor på jordkloden, er ikke atskilt fra hverandre. Når vi får «et sår» i Syria, kjenner vi konsekvensene gjennom flyktninger, IS, flyktningbølgen som skaper ustabilitet i Europa, at Donald Trump kommer til makten i USA. Det medfører enorme sikkerhetskostnader. Og vi jobber ikke engang med å løse opphavet til disse problemene.

Den potensielle streiken som forandret livet

- Hvor godt forberedt eller dårlig forberedt er den vestlige sivilisasjonen på de flyktningkrisene som kan komme?

- Totalt uforberedt! Totalt uforberedt. Flyktningkrisen kommer ikke til å starte ved Europas grenser. Det mest omtenksomme du kan gjøre for en flyktning, er å sørge for at han ikke blir en flyktning.

- Jeg har noen krasse ord å si om flyktningpolitikken, «åpen dør»-politikken i seg selv var uklok fra et sikkerhetsperspektiv, men la oss ikke bare snakke om det. La oss snakke om det store bildet. Og det store bildet er at et menneskeliv så langt har vist seg å være mindre verdt sør for Middelhavet enn nord for Middelhavet. Det betyr at mennesker vil forsøke å krysse Middelhavet.

På dette punktet er det svært vanskelig å argumentere imot el-Baghdadi. Vi har sett utallige eksempler på at mennesker risikerer livet for å krysse Middelhavet i nordlig retning.

Selv tok el-Baghdadi en stor risiko da han engasjerte seg som aktivist på sosiale medier under Den arabiske våren. Han er født i Kuwait, men vokste opp i De forente arabiske emirater. Etter at han 30. april 2014 tvitret om at en nær venn, Bassem Sabry, hadde mistet livet under opptøyene i Egypt, ble han dagen kontaktet av myndighetene i De forente arabiske emirater.

De ga ham valget mellom å sitte i fengsel på ubestemt tid, uten formell tiltale, eller å bli deportert til Malaysia. Dette skjedde mens hans kone var gravid i sjuende måned.

Statsløs

Fengsel på ubestemt tid er sjelden en optimal løsning for en menneskerettighetsaktivist i Midtøsten, så Iyad el-Baghdadi landet bokstavelig talt i Malaysia. Omtrent samtidig ble han invitert til Norge i forbindelse med Oslo Freedom Forum.

- Jeg svarte at jeg gjerne ville komme, men akkurat på det tidspunktet satt jeg i fengsel. I fengselet hadde jeg ikke telefonen min, så jeg var ikke helt sikker på datoene, men jeg håpet at jeg skulle rekke det. Da jeg kom ut av fengselet, oppdaget jeg at datoene de hadde oppgitt, var passert.

Så dukket det opp en ny e-post fra Oslo Freedom Forum. Det viste seg at en ventet hotellstreik hadde tvunget arrangørene til å utsette seminaret. Det ble flyttet til høsten.

- Hadde det ikke vært for det, hadde jeg ikke kunnet delta. Jeg fikk søkt om visum i Malaysia og kom meg omsider til Norge. Jeg holdt en tale der i oktober og etterpå søkte jeg om politisk asyl.

- Så hadde det ikke vært for hotellstreiktrusselen i 2014, hadde du ikke bodd i Norge i dag?

- Riktig.

Det å komme seg ut av Malaysia, var heller ikke enkelt uten et statsborgerskap. Iyad el-Baghdadi betrakter seg den dag i dag som statsløs. Han har faktisk også papirer på det. Løsningen mens han satt fast på en flyplass i Malaysia, var å få et palestinsk pass via noen kontakter.

- Palestinas statsstatus er jo selv tvilsom. Norge betrakter meg offisielt som statsløs, forteller el-Baghdadi til Nettavisen.

Faktisk er han heldig som var statsløs da De forente arabiske emiratene hadde fått nok av hans aktiviteter som tvitrer og blogger.

- Hvis jeg hadde vært en statsborger fra emiratene, i stedet for å være en statsløs person som hadde bodd hele livet i De forente arabiske emirater, ville jeg ikke blitt utvist, men i stedet fengslet i 10, 15 eller 20 år.

Les også

Når Wuilly spiller fiolin, gråter diktatoren

Nå har han altså funnet sitt hjem, i Oslo og i aktivistfamilien Oslo Freedom Forum. Og han har selv følt på kroppen hvordan livet som flyktning kan være. Han fikk politisk asyl i Norge, men var atskilt fra kone og barn i halvannet år før de også fikk oppholdstillatelse i Norge.

Derfor er jeg spent på hva Iyad el-Baghdadi svarer på mitt siste spørsmål.

Ville ofret livet for Norge

- En annen utfordring innenfor flyktningproblematikken, er at nasjoner som tar inn flyktninger ikke alltid har den beste politikken for hvordan disse flyktningene skal integreres og bli ivaretatt. Hvilke tanker gjør du deg om dette?

- Integrering handler egentlig om to ting: arbeid og sosial inkludering. Jeg tror det er et godt utgangspunkt for å vurdere dette. Å snakke om integrering når det gjelder kultur og verdier, ikke er produktivt. Først og fremst fordi vi ikke alltid har samme kultur. Jeg tror det viktigste er å sørge for at folk har arbeid og at de har ferdighetene som trengs for disse jobbene, samt at de blir inkludert sosialt.

- Når det gjelder det første, å gjøre folk klare for å ta på seg arbeid, tror jeg vi har ganske gode systemer. De kan selvsagt forbedres, men det grunnleggende er på plass. Når det gjelder sosial inkludering, er det selve nøkkelen. Skandinaver er ikke like utadvendte som italienere eller grekere, men som flyktning selv, kan jeg fortelle deg at en av de tingene som hjalp meg mest da jeg kom til Oslo, var å ha mange venner.

- Flyktninger er ikke bare mennesker som har flyttet på seg. Flyktninger er blitt utsatt for dypt traumatiserende hendelser. De har betalt en stor psykologisk kostnad. Denne psykologiske kostnaden kan bare leges gjennom sosial inkludering. Dette kan være bra også for det landet som tar imot flyktningene, fordi du hjelper ikke bare flyktningene med å integrere seg, du hjelper også nasjonalsamfunnet til å bli bedre. Du bygger systemer som gjør samfunnet mer motstandsdyktig. Og du sikrer også at du får lojalitet fra disse menneskene.

- Jeg kan fortelle deg at jeg personlig ikke kan vente med å bidra til det norske samfunnet. Jeg føler ikke bare takknemlighet, men ekte kjærlighet for landet. Jeg ville ofret livet mitt for Norge, og jeg er ikke engang norsk ennå. Det handler om at dette samfunnet har fått meg til å føle meg hjemme.

- Det betyr alt.

Les også

- FN er et verktøy for diktaturene

Les også

Erna Solberg tror ikke en FN-reform vil fikse dette problemet

Kommentarer til denne saken