Gå til sidens hovedinnhold

- Alle er nå redde for Xi Jinping

Et nytt lojalitetssystem kan imidlertid slå tilbake på Xi Jinping.

På begynnelsen av 1980-tallet besluttet Kinas daværende leder Deng Xiaoping å legge til en lovtekst i grunnloven som begrenset muligheten til en president å sitte lenger enn to sammenhengende femårsperioder. Dette var en respons på imperiebyggingen som Deng var vitne til under kulturrevolusjonen, skriver South China Morning Post.

Kommunistpartiets sentralkomité i Kina fremmet et forslag på søndag om å fjerne denne begrensningen, som etter all sannsynlighet blir vedtatt på den årlige Folkekongressen neste uke.

Under dagens regelverk må Kinas president Xi Jinping (64) fratre etter to femårsperioder i 2023. Hvis det nye lovforslaget blir vedtatt, vil Xi kunne bli sittende som president på ubestemt tid.

- Kina har blitt stadig mer autoritært under hans ledelse med økende sosial kontroll og økende kontroll på mediene og universitetene. Det er en veldig deprimerende utvikling internt i Kina, sier PRIO-forsker Stein Tønnesson til Nettavisen.

- Alle er nå redde for ham

Tønnesson sier Xi Jinping trolig er avhengig av videre økonomisk vekst dersom han skal lykkes med å bli sittende som president etter 2023. Det er imidlertid flere forhold som kan svekke Kinas økonomiske framgang.

- Det forutsetter at han til en viss grad lykkes som leder. Det finnes i dag ikke noen organisasjonsfraksjon som motarbeider ham. Alle er nå redde for ham. Enten er de hans nære støttespillere eller de er redde for ham. Det er noen som mener at man har en ventesituasjon (waiting game), hvor man venter på at han skal trå feil, sånn at det blir mulig å kritisere ham, sier Tønnesson.

- Hvis han skal lykkes, må den økonomiske veksten fortsette. Det har den gjort enn så lenge. Før var veksten på ni eller ti prosent, mens nå ligger den på fem eller seks prosent. Denne veksten er finansiert via store statlige utlån til ny virksomhet som ikke nødvendigvis er profitabel. Mange prosjekter er bærekraftige, men ikke alle. Det er trolig svært mye ødsling, sier PRIO-forskeren på telefon fra Myanmar.

Videre påpeker Tønnesson at Kina tar en stor risiko med det såkalte «Ett belte, én vei-initiativet», som er en enorm satsning på infrastruktur rundt om i verden.

- Da går Kina inn i ganske risikabel pengebruk. Spørsmålet er om dette vil straffe seg på et tidspunkt, når låntakerne ikke greier å betale ned lånene.

«Ett belte, én vei-initiativet» er en omfattende plan om å investere enorme beløp i veier, havner og annen infrastruktur fra Asia til Europa, Midtøsten og Afrika. Initiativet har også blitt omtalt som «århundrets prosjekt».

- Lojalitetssystemet kan svekke økonomien

Tønnesson tror en endring av karrieresystemet i Kinas Kommunistiske parti kan også påvirke den økonomiske veksten.

- Nøkkelen til å få en karriere i Kina er å bli medlem av Kommunistpartiet. Da inngår man i et system hvor man får poeng og forfremmelse utfra prestasjon. I Deng Xiaopings tid ble det sånn at partimedlemmer som fikk til høy økonomisk vekst, ble forfremmet. Alle skulle vise at de kunne oppnå vekst. Da fikk de bedre jobb og høyere inntekt. Sånn er det ikke lenger. Under Xi Jinping er dette blitt endret, sier han.

- Skal du ha forfremmelse i dag, må du passe på at du ikke kan tas på å være korrupt og at du er lojal mot Xi. I dag er det derfor risikabelt å satse for mye på å skape vekst. Det er bedre å sitte stille i båten og snakke Xi etter munnen. Når det nye lojalitetssystemet setter seg, tror jeg at Kinas økonomi vil stagnere. Det har ikke skjedd ennå, så jeg kan ta feil. Men la oss se, sier han.

- Dette er ikke noen anerkjent teori innenfor det økonomiske faget. Men økonomer tenker ikke ofte over hva som fremmer karriere i en offentlig sektor. Det spiller en stor rolle i en ettpartistat som Kina, legger han til.

- Handelskrig med USA

Videre tror Tønnesson at en handelskrig med USA kan ramme den kinesiske økonomien.

- En handelskrig mellom Kina og USA kan også bidra til økonomisk nedgang. Nå har Trump på trappene en straffetoll på stål og aluminium, hvor Kina har enorm overproduksjon.

En handelskrig med USA, ifølge Tønnesson, kan imidlertid styrke Xis posisjon i hjemlandet, ettersom han da kan skylde eventuelle problemer på USA.

- Bare seg hvordan sanksjonene mot Russland har styrket Putin, sier han.

Trump varslet en handelskrig med Kina under valgkampen i 2016.

Les også

- I Norge er vi kronisk naive

- Noen fordeler

Sjeføkonom i storbanken INGs Asia-avdeling, Robert Carnell, sier en eventuell fjerning av restriksjoner på antall sammenhengende presidentperioder har noen fordeler «fra et investeringsperspektiv» ettersom det vil styrke «Kinas mulighet til å få ting gjort».

- Mens de fleste artiklene om dette har fokusert på økende autoritære tendenser i Kina, finnes det en annen måte å se på det, og det er Kinas mulighet til å få ting gjort, skriver Carnell i en kommentar.

- Muligheten til å få ting gjort, er noe som de svake koalisjonene som regjerer for eksempel mesteparten av Europa, ville gitt mye for. For all del, klag over mangelen på politisk debatt i Kina, men fra et investeringsperspektiv er det noen fordeler, skriver han.

Carnell skriver også at Xis Ett belte, én vei-initiativ har «større mulighet for å lykkes med et sterkt og stabilt lederskap».

- Slår hardt ned på kritikerne

Kinas menneskerettighetsbrudd er viden kjent. Men Kina har slått hardt ned på enkelte land som indirekte eller direkte kritiserer landets interne forhold.

Dette kom blant annet til uttrykk da Kina kuttet ut alle politiske forbindelser til Norge etter at Nobelkomiteen tildelte den kinesiske dissidenten, Liu Xiaobo, Nobels fredspris i 2010. Først seks år senere, i desember 2016, ble forholdet til Kina gjenopprettet etter at norske myndigheter signerte en felles erklæring om å respektere «Kinas kjerneverdier».

SV-leder Audun Lysbakken skriver følgende på Twitter mandag kveld:

«Det er samtidig som regimet i Kina har blitt enda mer autoritært at Høyre har valgt å droppe all kritikk. Bare fordi norske kapitalister skulle sikres mer profitt. Så mye for det der med "Mennesker, ikke milliarder".»

Utenriksdepartementet vil ikke kommentere forslaget om å tillate kinesiske presidenter å sitte på ubestemt tid.

- Vi har ingen kommentar til forslagene om grunnlovsendringer i Kina, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Guri Solberg, til Nettavisen.

Nettavisen har også vært i kontakt med den kinesiske ambassaden i Oslo og gitt dem mulighet til å besvare kritikken fra både norske og internasjonale eksperter.

Kommentarer til denne saken