RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Alt du vil vite om Kyoto

Foto: Scanpix/REUTERS/Kimimasa Mayama
Sist oppdatert:
Onsdag trår Kyoto-avtalen i kraft. Men hva går den ut på? Her er noe av det du ikke har våget å spørre om.

Ifølge avtalen fra 1997 skal industrilandene innen 2012 kutte sine utslipp av klimagasser med gjenomsnittelig fem prosent under nivået i 1990. EU-landene må redusere sine utslipp med åtte prosent, mens Japan slipper unna med fem prosent. Energiprodusenten Norge kan øke utslippet med en prosent i forhold til 1990. Det er også mulig å kjøpe utslippskvoter fra andre land.

Men selv det moderate norske målet sitter langt inne. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økte utslippene i Norge med ni prosent fra 1990. I 2003 økte utslippene med 1,3 millioner tonn eller 2,4 prosent.

Lans som ikke å overholder avtalen kan bli tvunget til å møte strengere utslippskrav senere.

Kollaps
I gjennomsnitt reduserte industrilandene sine utslipp med tre prosent fra 1990 til 2000. Hovedårsaken var kollapsen i industriproduksjonen i de tidligere sovjetrepublikkene etter at Sovjetuionen gikk i oppløsning. I de andre industrilandene økte utslippene åtte prosent i gjennomsnitt.

Avtalen trådte i kraft seks måneder etter at Russland godkjente avtalen i fjor høst. Dermed var avtalen ratifisert av 140 land, som til sammen sto for minst 55 prosent av klimagassutslippene. USA trakk seg fra avtalen i 2001. Heller ikke Australia vil være med.

Sju meter
Ifølge en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature kan en fortsatt økning av CO2-utslippene føre til at gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger med inntil 11 grader. Nedsmeltingen av havisen som følger, kan føre til at verdenshavene stiger med sju meter. Det vil i såfall føre til katastrofe for kystområdene, også i Norge (se bildeserie under).

I forrige århundre økte temperaturen på jorden med 0,6 grader i gjennomsnitt. Den amerikanske romfatsorganisasjonen Nasa spår at 2005 kan bli det varmeste året som er registrert siden målingene begynte på 1800-tallet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere