Anklager kurdiske styrker for etnisk rensing i Nord-Irak

RASERT: Satelittbilde tatt 20. januar 2015 av landsbyen Tabaj Hamid viser ifølge Amnesty International hvordan den er blitt fullstendig ødelagt. Organisasjonen mener det dreier seg om krigsforbrytelser.

RASERT: Satelittbilde tatt 20. januar 2015 av landsbyen Tabaj Hamid viser ifølge Amnesty International hvordan den er blitt fullstendig ødelagt. Organisasjonen mener det dreier seg om krigsforbrytelser. Foto: Digital Globe/Amnesty International (AP)

Har rasert en rekke arabiske landsbyer, ifølge Amnesty International.

Kurdiske styrker i Nord-Irak har rasert en rekke arabiske landsbyer og fordrevet innbyggerne fordi de mistenker dem for å sympatisere med IS, slår Amnesty International fast.

Menneskerettsorganisasjonen dokumenterer i en ny rapport hvordan de kurdiske peshmergastyrkene, som nå trenes av soldater fra Norge og andre vestlige land, har brukt bulldosere og sprengstoff, og har satt fyr på tusenvis av sunniarabiske hjem.

– Kurdiske regjeringsstyrker synes å ha gått i spissen for en systematisk kampanje for å knuse arabiske lokalsamfunn ved å ødelegge hele landsbyer i områder de har gjenerobret fra IS i Nord-Irak, sier Donatella Rovera i Amnesty International.

– Å fordrive sivile og med overlegg ødelegge hjemmene og eiendommene deres uten at dette kan rettferdiggjøres militært, kan være krigsforbrytelser, slår hun fast.

VIDEO: Se Amnesty Internationals video som forteller om hvordan Peshmerga-styrker fra KRG og kurdisk milits ødela landsbyer i Nord-Irak.

Utvider territorium

De kurdiske peshmergastyrkene har med vestlig militærstøtte drevet IS på retrett flere steder i Nord-Irak det siste året og har innlemmet flere etnisk blandede områder det kurdiske selvstyreområdet.

Etterforskere fra Amnesty har besøkt 13 landsbyer og intervjuet over 100 vitner, og de har også analysert satellittbilder som viser omfattende ødeleggelser av sunniarabiske landsbyer i de tre provinsene Nineveh, Kirkuk og Diyala.

Søreide bekymret

– Amnestys opplysninger om brudd på humanitærretten er svært bekymringsfulle, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse til NTB.

Slike brudd er uakseptable, uansett hvem som utfører dem, understreker hun. Dette er blitt formidlet av Søreide selv og utenriksminister Børge Brende (H) i møter både med Iraks sentrale myndigheter og de kurdiske selvstyremyndighetene.

– Internasjonal humanitærrett har hele tiden vært en del av opplæringen som gis av norske soldater i Irak, sier Søreide.

Straffer hele samfunn

De kurdiske selvstyremyndighetene har tidligere tilbakevist anklager om etnisk rensing og nektet for at sivile arabere blir fordrevet fra områder peshmergastyrkene tar kontroll over.

Amnesty fester ikke lit til disse forsikringene og ber kurdernes vestlige støttespillere forsikre seg om at de med sin militærstøtte til peshmergastyrkene ikke bidrar til slike overgrep.

– De kurdiske styrkene har rett og plikt til å straffeforfølge personer som har bistått IS, men de kan ikke straffe hele lokalsamfunn for forbrytelser som er begått av noen få medlemmer eller basert på vage, diskriminerende og ubekreftede mistanker om at de støtter IS, slår Amnesty fast.

Overgrep i Syria

Amnesty International har tidligere dokumentert hvordan kurderne nord i Syria har gjort seg skyldige i lignende overgrep mot sivile i område de har tatt kontroll over.

I en rapport i oktober i fjor dokumenterte Amnesty hvordan den kurdiske YPG-militsen, som regnes som den tyrkiske PKK-geriljaens forlengede arm i Syria, drev sivile på flukt.

Motivet var hevn for «beboernes antatte sympati for, eller tilknytning til medlemmer av IS eller andre væpnede grupper», het det i rapporten.

YPG har ifølge vestlig etterretning en rekke PKK-soldater i sine rekker, men har fått vestlig våpenstøtte i sin krigføring mot IS, til tross for at PKK står på USAs og EUs liste over terrororganisasjoner.

Ifølge Human Rights Watch har YPG-militsen og den kurdiske kvinnemilitsen YPJ også barnesoldater i sine rekkene, selv om de tidligere har lovet å ikke bruke barn i sin krigføring. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.