Meldingen, som ifølge lokale medier ble sendt til samtlige mobiltelefoner på Hawaii, lød som følgende: «Innkommende ballistisk missiltrussel mot Hawaii. Søk dekning umiddelbart. Dette er ikke en øvelse.»
Bakteppet er den svært spente situasjonen mellom atommaktene Nord-Korea og USA. Både Nord-Koreas Kim Jong-un og USAs president Donald Trump har truet med å utslette hverandre med kjernevåpen, samt skrytt av sine «atomknapper».
Det tok hele 38 minutter før myndighetene sendte ut en melding om at det var falsk alarm. Et missil fra Nord-Korea bruker cirka 20 minutter på å treffe Hawaii.
Selv om Nord-Korea har langtrekkende missiler, gjenstår det å se om regimet faktisk har kapasitet til å ramme Hawaii og USAs fastland med kjernevåpen.
- Jeg vil si at Nord-Korea har demonstrert at de har missiler med rekkevidde til å nå lengre enn Hawaii, men flere tester gjenstår før vi kan si at de har en pålitelig evne til å ramme Hawaii med kjernevåpen. Det går både på påliteligheten til missilene i seg selv, men også hvor godt de lykkes i å beskytte nyttelasten på vei gjennom atmosfæren, så den overlever og kan settes av i riktig høyde, sier atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, til Nettavisen.
- Utløse en atomkrig ved uhell?
Eksperter har på Twitter og i andre medier antydet at en falsk alarm som den på Hawaii i helgen, kunne i verst tenkelig scenario utløst en utilsiktet atomkrig.
William Perry, som var forsvarsminister under presidentskapet til Bill Clinton, antyder på Twitter at den falske alarmen kunne ha utløst et amerikansk, kjernefysisk motangrep.
«Risikoen for en utilsiktet atomkrig er ikke hypotetisk – uhell har skjedd før, og mennesker vil gjøre feil igjen. Når millioner av liv står i fare, må vi gjøre mer enn bare å håpe at feil ikke begås igjen,» skriver han på Twitter.
Sikkerhetsanalytiker og redaktør i The Diplomat, Ankit Panda, skriver i The Atlantic at troverdig og offisiell informasjon er kritisk avgjørende i en tid hvor statlige aktører og andre aktører tyr til aksjoner med å spre uriktig informasjon.
«Forestill deg hvis president Trump, istedenfor å ha tilbrakt tid på golfbanen på Mar-a-Lago, hadde sett meldinger om et angrep mot Hawaii og utstedt en gyldig ordre om motangrep,» skriver Panda i en kommentar på The Atlantic.
Atomforsker ved prestisjefylte Massachusetts Institute of Technology, Vipin Narang, antyder også at helgens hendelse kunne vært «nære på».
«POTUS (USAs president) ser varsel på telefonen sin om innkommende mot Hawaii, tar ut biscuit (atomkode som presidenten bærer til enhver tid red.anm.), snur seg mot militærassistenten som har fotballen (koffert med avfyringskoder for USAs kjernevåpen red.anm.) og utsteder en gyldig og autentisk ordre om å avfyre kjernevåpen mot Nord-Korea. Tror du det kan skje?» skriver han på Twitter.
Slik fungerer Donald Trumps «atomknapp»
Analytiker ved Arms Control Association, Kingston Rei, trekker også fram helgens hendelse som noe bekymringsverdig.
«Dagens falske alarm på Hawaii er en påminnelse om den store risikoen som vi fortsetter å ta ved å stole på atomavskrekking/stridsevne til å avfyre atomvåpen raskt,» skriver han på Twitter.
- Kunne ha feiltolket situasjonen
Innledningsvis var det tilsynelatende forvirring å spore i Washington rundt hva som var årsaken til varselet på Hawaii. The New York Times skiver at Det hvite hus først uttalte at alarmen skyldtes en øvelse, til tross for at delstatsmyndighetene på Hawaii slo fast at det var en menneskelig svikt som utløste den.
«Når selv Washington feiltolker hendelser, må forvirringen i Pyongyang ha vært desto større. Dersom ståket hadde skjedd under en stor krise eller i en periode med økt trusselnivå, kunne nordkoreanske ledere ha feiltolket varslingen på Hawaii som et dekke for et angrep,» skriver spaltist Max Fisher i The New York Times.
«Amerikanske myndigheter har i flere uker advart om at de kan komme til å angripe Nord-Korea. Selv om noen analytikere anser dette som en trolig bløff, har myndighetene i Pyongyang lite rom for å begå feil,» skriver han.
Ønsker mobilvarsling i Norge
Alarmen skal ha blitt utløst under et vaktskifte ved Hawaiis sikkerhets- og beredskapsetat (Hawaii Emergency Management Agency). En i staben med ti års erfaring skal ha trykket på feil knapp ved en feiltagelse. Det fantes ingen automatikk med å tilbakekalle mobilvarslingen, noe som førte til at alarmen ble først avblåst etter 38 minutter.
- Dette er mitt ansvar, så det er min feil. Vi tar grep for å hindre at dette noensinne skal skje igjen, sier leder for beredskapsetaten, Vern Miyagi, i en uttalelse.
Personen som iverksatte alarmen, er nå blitt omplassert, skriver Hawaii News Now. Beredskapsetaten på Hawaii har i ettertid mottatt drapstrusler.
I Norge er det foreløpig ingen annen varslingsmetode enn den såkalte flyalarmen.
- Per i dag er det kun Sivilforsvarets tyfonvarslingsanlegg som kan benyttes til å varsle befolkingen ved uønskede hendelser. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har anbefalt overfor Justis- og beredskapsdepartementet at det utvikles et nasjonalt system for befolkningsvarsling på mobiltelefon, sier DSBs direktør, Cecilie Daae, i en uttalelse til Nettavisen.
Den falske alarmen på Hawaii skapte enorm panikk blant mange av de 1,4 millioner innbyggerne, noe som førte til at mange mennesker søkte dekning i tilfluktsrom.
- Jeg satt i badekaret sammen med barna mine og sa mine bønner, sa delstatspolitiker Matt LoPresti, ifølge den britiske avisen The Times.
Nære på-hendelser
Både under og etter Den kalde krigen har det vært hendelser som i teorien kunne ha utløst en atomkrig.
26. september i 1983 var det et sovjetisk satellittvarslingssystem som forvekslet solens refleksjoner på noen skyer for å være et amerikansk rakettangrep. Oberst Stanislav Petrov mistenkte at det var falsk alarm, og kan ha avverget en katastrofe ved ikke å ha varslet det videre oppover til sine overordnede.
5. oktober i 1960 var det en radar på Grønland som forvekslet en måneoppgang over Norge med et sovjetisk missil. USAs atomvåpenarsenal ble satt i full beredskap.
I januar i 1995 ble daværende president i Russland, Boris Jeltsin, informert om det som tilsynelatende var et amerikansk, interkontinentalt, ballistisk missil på vei inn mot Moskva. Russiske atomstyrker ble varslet, og Jeltsin fikk utdelt oppskytningskodene. Heldigvis fant russerne raskt ut at det var en norsk forskingsrakett som ble skutt opp fra Andøya i Vesterålen, som en russisk radar hadde forvekslet med å være en amerikansk atomrakett.
Wikipedia har en liste over såkalte nære på-hendelser.