*Nettavisen* Nyheter.

Arktis' største isbrem smuldrer opp

Den største isbremmen i Arktis, Ward Hunt-bremmen utenfor den canadiske øya Ellesmere Island nordvest for Grønland, er i ferd med å gå i oppløsning. Isen kan være farlig for skip og plattformer.

Bremmen har allerede brukket i to. En innsjø av ferskvann som lå inne på bremmen, har rent ut i havet, sa amerikanske og canadiske forskere denne uken. Store isfjell fra Ward Hunt-bremmen driver nå i Beaufort-havet nord for Canada og Alaska, der de kan være farlige for skip og oljeplattformer.

Isbremmer er deler av store isbreer som ligger over havvann, og disse kantene kan gå i oppløsning som følge av endringer i havtemperaturen og andre miljøfaktorer. Blant disse faktorene er strømmene i havet og mengden av salt i havvannet, skriver NTB-AFP-Reuters.

Saltvann og strømmer
- Det er ikke så enkelt som at det blir X antall grader varmere, og så smelter isen tilsvarende mye, påpeker den canadiske fagmannen Derek Mueller. Samtidig er det slik at den globale oppvarmingen gjør isen mer sårbar for økt saltinnhold og endrede strømmer, sier han.

Mueller har sammen med sin kollega Warwick Vincent fra Laval-universitetet i Quebec i Canada og med amerikanske Martin Jefferies fra universitetet i Fairbanks i delstaten Alaska bodd på selve Ward Hunt-bremmen. De tre fulgte utviklingen med sine egne øyne.

Det de så, har de nå beskrevet i en artikkel i fagtidsskriftet Geophysical Research Letters. De forteller blant annet om hvordan ferskvannet fra innsjøen inne på Ward Hunt-bremmen rant gjennom den 30 kilometer lange Disraeli-fjorden og ut i havet.

Ni tideler borte
For bare 100 år siden var hele nordkysten av Ellesmere-øya, som er Nord-Amerikas nordligste landmasse, kantet av en sammenhengende isbrem. Rundt 90 prosent av denne bremmen er nå borte, skriver Warwick Vincent og hans kolleger.

- Denne regionen har opplevd periodevise oppvarminger og nedkjølinger av klimaet de siste 150 årene. Jeg vil ikke uten videre knytte det som nå skjer til global oppvarming, det er for vanskelig å skille de regionale forholdene fra de globale, sier Derek Mueller.

Den meteorologiske statistikken viser at gjennomsnittstemperaturen i området har økt med 0,4 grader Celsius for hvert tiende år siden 1967. Gjennomsnittstemperaturen i juli har i den samme perioden ligget på 1,3 grader Celsius, altså rett over frysepunktet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.