*Nettavisen* Nyheter.

Belgia: - Et nettverk som dette burde vært forhindret

HALV STANG: Et belgisk flagg fires til halv stang i Brussel onsdag, dagen etter terrorangrepene som så langt har kostet 31 mennesker livet. Foto: Aurore Belot (AFP)

Belgia er i landesorg, men angrepet reiser også spørsmål om landets innsats i kampen mot terror.

Belgia er rystet etter terroren. Både myndigheter og sikkerhetstjeneste kan nå vente seg nye, vanskelige spørsmål.

Les også: Terrorangrepene direkte med tidslinje

– Vi har fryktet et terrorangrep, og nå skjedde det, konstaterer statsminister Charles Michel.

Les også: - Europeiske flyplasser er sårbare for terror

Tirsdagens terror kostet minst 31 mennesker livet. Belgia er i landesorg, men angrepet reiser også spørsmål om landets innsats i kampen mot terror og håndteringen av radikalisering og ekstremisme.

Flere av tirsdagens antatte gjerningsmenn skal være belgiske borgere.

– Et nettverk som dette burde vært forhindret av etterretnings- og sikkerhetstjenesten. Det er nøyaktig det de er til for, sier Alexander Ritzmann i European Foundation for Democracy til Financial Times.

Svakt ledd

Belgia har hatt en rekke terrorsaker de siste årene. Flere av Paris-angriperne hadde bånd til det lille landet, som blir stemplet som et svakt ledd i Europas sikkerhet.

– Belgia har et betydelig ekstrem-islamistisk miljø og et trusselnivå som er høyere enn i andre europeiske land, sier journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

– Det er satt fram mange forklaringer. Noen peker på enkeltstående bydeler med store problemer. Andre vil peke på utfordringer med den belgiske føderalstaten. Atter andre vil tenke på en polarisert debatt som gjør det enklere å radikalisere, sier han og viser også til andre problemstillinger for Belgia.

Landet har en strategisk plassering i hjertet av Europa, har en del organisert kriminalitet og vært et sentrum for våpenhandel.

Radikalisering

Landet har uansett et problem med radikalisering,

Sett mot folketallet er Belgia det europeiske landet med flest borgere som har reist for å krige i Syria og Irak de siste årene. Og flere av dem har vendt tilbake.

Belgia sliter med høy ungdomsledighet, og følelsen av fremmedgjøring har fått vokse i årevis i Brussel fattigere kvarterer.

Det er blitt påvist et svært effektivt rekrutteringsarbeid til radikal islam, et arbeid myndighetene ikke har klart å stanse.

– Det vesentligste dreier seg om enkeltpersoner som har vært veldig betydningsfulle i rekrutteringen. Det har spesielt vært to nettverk som har vært veldig aktive, sier Strømmen.

Fragmentert

En fragmentert samfunnsstruktur bidrar til problemet. Belgia har sju folkevalgte forsamlinger i tre sterkt selvstyrte regioner. Bare Brussel er delt i seks ulike politidistrikter.

Informasjonsdeling og samarbeid er en utfordring. Det samme er lovprosess.

Statsminister Michel har svart med bevilgninger på over 3,7 milliarder kroner til etterretnings- og sikkerhetstjenesten. Og fredag innkasserte politiet en seier ved å pågripe den antatte Paris-terroristen Salah Abdeslam.

Men det tok dem fire måneder å få has på 26-åringen, som skal ha klart å bevege seg rundt i Brussel enda han var landets mest ettersøkte mann.

Umulig?

Samtidig reiser kritikken en debatt i Belgia om hva politi og myndigheter kan forventes å klare.

Som den franske sikkerhetseksperten François Heisburg påpeker overfor Jyllands-Posten: Man kan ikke forvente at lille Belgia har en etterretningstjeneste på nivå med CIA.

Det er helt umulig å beskytte seg mot slike angrep som i Brussel, mener terrorforsker Ståle Ulriksen.

– Slike angrep trenger ikke så mye planlegging. Har du våpen og sprengstoff, finnes det alltid et sted å gjennomføre angrepet, har Ulriksen fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Sjøkrigsskolen sagt til NTB. (©NTB)

Les også:

Slik uttrykkes sorg og sinne etter angrepene i Brussel

Dette er de mistenkte etter Brussel-terroren



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.