Gå til sidens hovedinnhold

- Biodrivstoff skyld i tortur og drap

Drap, tortur og tvangsflytting følger i kjølvannet av kravet om økt biodrivstoffproduksjon.

EU har en målsetting om at biodrivstoff skal utgjøre ti prosent av det totale transportdrivstoffet innen 2020. Det har ført til at store landområder nå brukes til produksjon av råvarer til fremstilling av biodrivstoff.

- Presset er enormt for å gi plass til slike plantasjer, og vi kan dokumentere at drap, tortur og tvangsflytting av sivilbefolkningen i Colombia har fulgt i kjølvannet, sier Arild Birkenes, ved Flyktinghjelpens dokumentasjonssenter for internflyktninger (Internal Displacement Monitoring Centre) i Genève, til Nettavisen.

- Nå er det cirka 30.000 mål land i Colombia som brukes hovedsaklig til å dyrke palmefrukter for utvinning biodrivstoff, sier Birkenes.

- Nå har regjeringen planer om å utvide dette arealet til minst 300.000 mål mark, sier Birkenes.

Problemet fra hans synspunkt er at en stor del av eierne av områder egnet til dyrking av denne frukten, er motstandere av palmeoljeplantasjene.

Situasjonen er svært vanskelig, særlig tatt i betraktning at sivilbefolkningen er under press fra geriljaen eller paramilitaere grupper for å dyrke kokablader til framstilling av kokain.

- Palmeplantasjer blir dermed framstilt nærmest som det eneste lovlige alternativet til koka-produksjon, til tross for at de berørte gruppene har egne forslag til alternative levebrød, sier Birkenes.

Skaper sult
Et annet globalt problem som følger i kjølvannet av hungeren etter biodrivstoff, er at landbruksområder som tidligere ble brukt til å dyrke mat, nå produserer råvarer til vestlige drivstofftanker. Dette bidrar til å øke matvareprisene, noe som får katastrofale konsekvenser for verdens fattige.

Josette Sheeran, direktør i WFP (Nations World Food Programme/Verdens Matvareprogram), uttalte nylig at matkrisen kunne sammenlignes med en stille tsunami som respekterer ingen grenser, melder UN News Centre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

WFP også gått ut med melding om at det trengs øyeblikkelig aksjon for å hanskes med denne «tsunamien».

Generalsekretær i FN-sambandet, Kari Solholm, påpeker at det er flere faktorer til matkrisen, men biodrivstoff er medvirkende til de økte matvareprisene.

Les også: FN bekymret for matprisene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etterspørselen etter biodrivstoff har skutt i været, og land som utvinner biodrivstoff får subsidier, blant annet fra USA.

- Dette er noe som FAO (Food and Agriculture Organization) lenge har advart mot, spesielt på grunn av at de er redd at for mye mark skal brukes til biodrivstoffutvikling, sier Solholm til Nettavisen.

- Det ser ut til at EU selv er inne på tanken om å revurdere målsetningen om at biodrivstoff skal utgjøre ti prosent av det totale transportdrivstoffet innen 2020, sier Solholm.

Den norske regjeringens klimamelding har også et mål om at minst fem prosent av all drivstoffsalg skal være biodrivstoff innen 2009.

- Det er naturlig at også denne klimameldingen revurderes, nå som vi har fått andre tall på bordet, sier Solholm.

Opptøyer og opprør
- Det verste er at folk sulter og dør, spesielt de som bor i byer og er avhengig av å kjøpe matvarer. I tillegg skaper matkrisen flere opptøyer verden rundt, sier Solholm.

Hun forteller at det har nylig vært et opprør på Haiti, som er det fattigste landet på den vestlige halvkulen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Der prøvde folket å storme presidentpalasset, mens de skrek «vi sulter!». Militæret brukte blant annet tåregass mot folkemengden, sier Solhom.

Etter det FN vet, ble fem mennesker drept og tyve skadet i dette opprøret. Ellers er det også registrert opptøyer i Argentina og Zimbabwe som følge av matkrisen.

- I Egypt er det så ille at statsansatte stiller seg i kø for å få subsidiert brød etter at de har stemplet seg inn på jobb, sier Solholm.

I India sliter de aller fattigste som er avhengig å få kjøpt billig ris. Prisen på ris har nemlig hatt en prisøkning på 20 prosent, og en mulig matkrise er ikke usannsynlig.

Dramatisk prisøkning
I gjennomsnitt har matvareprisene økt mellom 83-85 prosent i de siste årene, opplyser Solholm.

- Men virkeligheten er jo annerledes for enkeltmennesket. En prisøkning på en enkelt vare kan være på 200 prosent, og dette kan gjelde kritiske matvarer som ris og egg, sier Solholm.

Dokumentasjonssenteret i Genève har også indikasjoner på at palmeplantasjer er blitt brukt til hvitvasking av narkotikapenger.

En av årsakene til at den colombianske regjeringen ser på utvinning av palmeolje som lønnsomt, er nettopp at både EU og USA har et mål om at en viss prosentdel av biodrivstoff skal anvendes i fremtiden.

Regjeringen i Colombia har registrert rundt 2,2 millioner internflyktinger i landet, men en ny rapport fra Flyktninghjelpen og IDMC hevder at det reelle tallet er nærmere 4 millioner.

- Gjennom 30 år er millioner av mennesker i Colombia blitt tvunget til å flykte på grunn av ulike konflikter. Problemene knyttet til palmeoljeproduksjon gjør at flere blir fordrevet, sier Arild Birkenes i Flyktninghjelpen.

Trenger rask aksjon
- På kort sikt er det ingen tvil om at man må øke den humanitære hjelpen, sier Solholm.

- På lenger sikt, hvis det er tid til det, må vi se mer på konsekvensene av dyrking av planter som brukes til biodrivstoff. Vi vet rett og slett for lite om konsekvensene, sier Solholm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FAO skal i juni holde et møte i Roma, hvor man skal diskutere konsekvensene av utvinningen biodrivstoff.

Også prisøkning på olje har skylda
- Årsakene er sammensatte, men økningen skyldes i all hovedsak en økning i olje- og energiprisen, som Norge jo tjener grovt på. I tillegg finnes det en økonomisk boom i India og Kina, sier Generalsekretær i Flyktinghjelpen, Elisabeth Rasmusson til Nettavisen.

- Ikke minst er det verd å merke seg at det er «konkurranse» mellom matproduksjon og produksjon av planter som brukes til biodrivstoff. Vi er ikke mot biodrivstoff, men myndigheter og produsenter må være helt sikre på at produksjonen ikke går på bekostning av matproduksjon, sier Rasmusson.

Rasmusson legger til at bruken av biodrivstoff kan føre til at det blir kamp om jord og vann.

- Avskogingen kan skyte ytterligere fart, særlig den tropiske regnskogen er i fare. Satsing på store monoplantasjer kan også fortrenge småbønder og urbefolkning og øke bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler, som etter hvert utarmer jorda, sier Rasmusson.

Nordmenn trenger ikke bekymre seg
- Jeg synes at produksjonen av biodrivstoff i eksempelet i Latin-Amerika er forkastelig og alvorlig, sier daglig leder i miljøorganisasjonen Zero, Einar Håndlykken.

Europas og USAs behov for biodiesel virker indirekte inn på fattige land som Colombia, hvor regjeringen utøver en grusom politikk for å dekke de rike lands behov. Men nordmenn bør ikke bekymre seg for dette, påpeker Håndlykken.

- Denne biodieselen tar vi ikke inn i Norge, så det er ingen grunn til å la være kjøpe den. Den er både trygg og klimavennlig, sier Håndlykken.

Mer om bil og trafikk finner du i Bilmagasinet.

Reklame

Kutt den skyhøye strømregningen: Slik får du billigst og best varempumpe