Bondevik sviktet under flodbølgen

Statsminister Kjell Magne Bondevik får sviende kritikk for at han ikke grep inn og sørget for bedre koordinering av myndighetenes håndtering av flodbølgekatastrofen.

21.04.05 06:58

Tsunami-granskerne gir utenriksminister Jan Petersen og utenriksråd Bjarne Lindstrøm hovedansvaret for sammenbruddet i håndteringen av flodbølgekatastrofen.

Men statsminister Kjell Magne Bondevik slipper på ingen måte fri. Utvalget stiller store spørsmål ved om ikke Statsministerens kontor burde ha sørget for den nødvendige koordineringen mellom UD, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet.

På pressekonferansen viste utvalgsleder Jan Reinås blant annet til at rotet med listene over savnede var et tema i mediene på et tidlig tidspunkt.

- Vi stiller spørsmål ved om det burde vært tatt opp tidligere å vurdere en bedre koordinasjon av arbeidet, sa Reinås.

Sammenbrudd
Granskingsrapporten beskriver det rene sammenbruddet i UDs håndtreing av katastrofen, med fullstendig mangel på plan, trening, kriseforståelse og system for katastrofehåndtering.

Et sentralt punkt i den knusende kritikken er fraværet av tverrdepartemental innsats i den første kritiske fasen.

UD tok rett og slett ikke kontakt med de berørte departementene, og statsminister Kjell Mange Bondevik, som oppholdt seg i Molde, unnlot å gripe inn.

- Det må allerede tidlig på dagen 26. desember ha fremstått klart at katastrofen også angikk Helse- og omsorgsdepartementet, og Justisdepartementet, heter det i rapporten.

Lederansvar
Utvalgets liste over alt som sviktet i myndighetenes krisehåndtering er lang som et vondt år, og Reinås er krystallklar på hvor ansvaret ligger.

- Det er lederoppgaver, og det er der svikten er, konkluderer Reinås på vegne av hele utvalget.

Roser Gabrielsen
Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen er det eneste regjeringsmedlemmet som kommer helskinnet ut av granskingen.

Helse- og omsorgsdepartementet reagerte raskt, og da helsemyndighetene og politiet tok håndteringen ut av UD og Jan Petersens hender, ble oppgavene i store trekk godt utført, konkluderer granskerne.

Men utvalget har èn innvending: Helsedepartementets krise-folk burde ikke ha gitt seg da de ikke fikk kontakt med UD det første døgnet etter at katastrofen skjedde.

Helsedepartementet ringte UD forgjeves 25 ganger, og fikk ikke kontakt før etter 34 timer.

- De kunne brukt sykkelen, og kommet seg over til UD, sa Reinås.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.