Bondeborgerbevegelsen (BBB) ligger foreløpig an til å få 15 av de 75 setene i Førstekammeret, som har makt til å blokkere lover som blir vedtatt i underhuset Andrekammeret.

Partiet fikk kun valgt inn én representant i underhuset i valget 2021, men har siden vokst kraftig. I går valgte nederlenderne provinsforsamlinger, som i sin tur velger Førstekammeret.

Det overraskende valgresultatet kommer etter en stor bølge med bondeprotester mot Rutte-regjeringens klimapolitikk. Nederlands bønder har vært ekstremt misfornøyde med regjeringens forslag om strenge tiltak for å begrense antallet husdyr og dermed få ned nitrogenforurensingen. De er redde for at dette kan tvinge mange bønder til å legge ned.

– Vi føler oss ikke hørt, noen ganger føler vi oss ikke velkomne i vårt eget land, sier BBB-toppen Erik Stegink til nyhetsbyrået AFP.

Bønder i flere land er frustrerte

Demonstrasjonene har vakt stor oppsikt verden over: Nederlandske flagg henges opp ned, møkk dumpes på trappa til politikere. Traktorer har sperret veier og stengt ned byer i både Nederland og Belgia, der myndighetene har lignende planer for landbruket.

Dette har skapt en regjeringskrise i den nederlandsktalende regionen Flandern. Også i land som Frankrike og Tyskland har bønder blitt stadig mer frustrerte over nitrogenpolitikken.

Regjeringen hevder at den harde politikken må gjennomføres for å føye seg etter en dom fra rettsvesenet som fastslår at Nederland har brutt EU-regelverk om nitrogenforurensing som har eksistert i flere år, skriver nyhetsbyrået AP.

– Ingen kan ignorere oss mer. Velgerne har talt veldig tydelig mot regjeringens politikk, sa BBB-leder Caroline van der Plas til kringkasteren NOS onsdag.

Klimadilemma

Partiet får sterk støtte nord og øst i landet. Ruttes regjering vil halvere nitrogenforurensingen innen 2030, men det skaper store vansker for landbruket.

Siden selve den praktiske utførelsen gjennomføringen av nitrogenpolitikken er opp til provinsregjeringene, der BBB nå er største parti mange steder, er det mer tvilsomt om Nederland kan oppnå klimamålene sine.

Nederland er svært sårbart overfor klimaendringene, men er samtidig en av verdens største matprodusenter, noe som skaper et dilemma for nederlandske myndigheter. Nederlandsk jordbruk er langt mer intensivt og konsentrert rundt husdyrhold enn det norske, noe som øker utslippene.

Som i mange andre land er det også et skille mellom by og bygd: regjeringskoalisjonens politikk er mer populær i det mer urbaniserte vest enn i det mer landlige øst, viser valgdagsmålingene fra NOS.

Rotete partilandskap

Samtidig er det ikke første gang provinsvalget blir et slags protestvalg i Nederland: i 2019 ble høyreradikale FvD størst, men partiet kollapset i år og gikk fra tolv til to mandater i overhuset. Høyrepopulistiske PVV falt også, noe som kan antyde at de fleste av FvDs velgere gikk til BBB.

Statsminister Mark Ruttes høyreliberale VVD har gått fra å ha tolv seter til ti, mens de øvrige partiene i hans koalisjon også gikk ned. Særlig kristendemokratiske CDA, tidligere Nederlands største parti, fikk unngjelde. Ruttes regjering har ikke hatt flertall i overhuset siden den forrige provinsvalget i 2019, og er tvunget til å forhandle fram avtaler med stort sett venstreorienterte opposisjonspartier.

De to mest samarbeidsvillige, sosialdemokratiske PvdA og grønne GL, ligger an til å holde på sine seter. Det kan i så fall være nok støtte til Ruttes regjering, skriver nyhetsbyrået Reuters. PvdA og GL er enige om å gå sammen i en felles gruppe i overhuset, noe som kan være første steg i retning av en sammenslåing etter et svært vanskelig tiår for nederlandsk venstreside.

Men når en regjering som allerede består av fire partier trenger ekstra støtte i overhuset og den brennhete nitrogensaken fortsatt raser stiller flere nederlendere nå spørsmål ved om den overhodet kan overleve – eller om det kan bli nyvalg til underhuset.

(©NTB)