RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bush skal hindre resesjon

Sist oppdatert:
Skattelette skal bedre USAs skadeskutte økonomi.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

President George W. Bush er i ferd med å foreslå en rekke tiltak som skal stimulere veksten i den amerikanske økonomien. For å unngå at USA trer inn i en resesjon vil han blant annet foreslå skattekutt for både private og næringslivet.

NA24 - din næringslivsavis

-Denne vekstpakken må bli bygd på en bredt basert skattelette som direkte vil påvirke den økonomiske veksten og ikke den typen pengebruk som vil ha liten påvirkning på vår økonomi, sier president Bush, ifølge Washington Post.

For at skatteletten skal være effektiv sier Bush at pakken må være midlertidig og at det må foretas grep umiddelbart.

Han sier også at for at pakken skal være effektiv må den anslagsvis representere en prosent av landets bruttonasjonalprodukt, noe som rådgiverne i det hvite hus mener tilsvarer om lag 145 milliarder dollar.

-Ved å la amerikanere få beholde mer av sine penger burde øke konsumentforbruket, sier Bush, ifølge Associated Press.

En slik sum i form av skattelette er i tråd med anslagene som økonomer mener vil være tilstrekkelig til å gi økonomien en kortsiktig opptur.

Støttes av sentralbanken
Torsdag advarte den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke om at det svake boligmarkedet kan tynge økonomien for store deler av 2008. Samt at nedsiderisikoen i økonomien er blitt tydeligere og kjerneinflasjonen har nylig tiltatt, men at det skyldes forbigående høye energipriser og dollarfallet. Bernanke sa dessuten at de venter at inflasjonen blir mer moderat i år og neste år.

Sentralbanksjefen gjentar sine tidligere uttalelser om at sentralbanken vil foreta de beslutningene som må til for å støtte veksten i økonomien. Han åpner også for store rentekutt hvis det blir aktuelt. Dessuten snakker Bernanke varmt om skattekutt, og advarer mot utfordringene den aldrende befolkningen utgjør for økonomien.

Under høringen i Kongressen forklarte sentralbanksjefen at han støtter forslaget til Bush om en skattelettepakke for å bedre økonomien.

Redningsplan for boligeiere
I starten av desember meldte Bush at de også kom med et tiltak rettet mot deler av landets gjeldsofre.

Hjelpen som Bush da kom med består i at noen boligeiere, som kan vente seg en skarp oppgang i renten de kommende månedene, enten kan refinansiere boliglånene eller fryse inngangsrenten i fem år.

Men frysing av inngangsrenten er kun aktuelt for dem som er tatt opp subprime-lån i tidsrommet mellom 1. januar 2005 til 31. juli 2007, og forutsatt at de møter en skarp renteoppgang i løpet av de neste to til 2-1/2 årene.

- Det finnes ikke noen perfekt løsning og boligeierne fortjener vår hjelp, sa Bush da.

Les mer her: Bush redder gjeldsofre

Subprime-krisen
Det amerikanske boligmarkedet har i lang tid hatt store problemer som har forflyttet seg over til forbrukernes kjøpekraft og landets finansielle aktører. En av de store synderne for at den amerikanske økonomien vakler er de såkalte subprime-lånene. Dette er boliglån med høy rente som har blitt gitt til personer med dårlig kredittverdighet. Lånene er lukrative for bankene så lenge boligprisene stiger og økonomien koker.

Subprime-krisen trådte frem da det etter mange år med kraftig prisoppgang på boliger i USA var mange som ikke greide låneforpliktelsene sine når renten begynte å stige. Hus måtte selges på tvangsauksjon, og prisene falt. Bankenes tap økte, og dette smittet over til en krise for mange av de store finansinstitusjonene.

I desember anslo Credit Suisse at mer enn 30 prosent av låntakerne med subprime-justerte lån ligger etter med innbetalingen før lånene blir endret til høyere rente og avdraget ifølge estimater fra Credit Suisse.

Banken estimerte at 775.000 boligeiere med 143 milliarder dollar i gjeld vil få lånet sagt opp de neste to årene.

Milliarder med trøbbel
Et annet og gryende problem i den amerikanske økonomien er den enorme gjelden innbyggerne har på kredittkortene sine.

Flere aktører meldte i høst at de frykter at amerikanernes 915 milliarder dollar i kredittkortgjeld, da, kan starte en ny bankkrise. Til sammenligning er subprime-sektoren anslått til 900 milliarder dollar.

Flere år med kraftig boligprisoppgang gjorde at det var enkelt for konsumentene å tappe boliggevinstene over på nye lån, men nå som boligmarkedet har fått seg en skikkelig smell kan det vise seg at konsumentene kan få problemer med betalingsevnen.

Kjempebanken Citigroup tapte 9,3 milliarder dollar, i underkant av 82 milliarder kroner eller 1,99 dollar per aksje i fjerde kvartal. Citigroup tar nye milliardnedskrivninger på 18,1 milliarder dollar, eller om lag 100 milliarder kroner på grunn av tap i det havarerte subprime-markedet i USA. Det var Citi som hadde snekret sammen de famøse investeringsprospektene som flere nordlandskommuner rotet seg inn i.

i tredje kvartal rapporterte banken om et fall i driftsresultatet på hele 57 prosent. Bankens konsernsjef Gary Crittenden sa da at kredittkortbrukerne hadde endret oppførsel der de økte kredittgrensene på kortene eller forskutterte penger på kortene for første gang.

Les mer her: 4.886 milliarder med trøbbel

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere