RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

CICERO: – Bindende avtale ikke viktigst på klimatoppmøtet

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft i samtaler med Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius under klimamøtet i Paris tirsdag. Foto: Georg Børsting / KLD / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft i samtaler med Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius under klimamøtet i Paris tirsdag. Foto: Georg Børsting / KLD / NTB scanpix
Sist oppdatert:
En juridisk bindende avtale er ikke det viktigste som må komme ut av klimatoppmøtet i Paris i desember, mener forskningsleder Steffen Kallbekken i CICERO Senter for klimaforskning.

– I en ideell verden hadde en slik klimaavtale vært best, men to ting taler imot. Det ene er at store land, spesielt Kina og USA, ikke ønsker det. Det andre er at erfaringen så langt viser at juridiske bindende betyr lite, sier Kallbekken til NTB.

Han viser til Kyoto-avtalen fra 1997, der for eksempel Canada trakk seg da det viste seg at de ikke kunne følge opp det vedtatte målet.

Uttalelsene kommer i etterkant av flere ulike ministermøter i forkant av klimatoppmøtet i Paris i desember. Etter møtet med 17 av verdens største utslippsland forrige helg, uttalte Norges klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) at juridisk bindende klimamål, som målet om nullutslipp innen 2050, så umulig ut.

Viktigheten av rapportering

Etter det uformelle evalueringsmøtet med miljøministrene onsdag og torsdag trodde Sundtoft likevel på en juridisk bindende avtale om rapportering. Kallbekken i CICERO er positiv.

– Dette blir spesielt viktig i klimaavtalen fordi alle land får definere sine egne mål. Da blir det vanskelig å sammenligne, noe som gjør tøffe rapporteringskrav viktig, slik at en vet at avtalte mål etterleves, sier Kallbekken, som videre sier landenes klimamål nå må inn.

– De aller fleste landene bommet på den første fristen 1. april. Alle land må levere før 1. oktober, men det er spekulasjoner om at en del land ikke kommer til å levere, som en protest mot hele prosessen. For eksempel Saudi-Arabia kommer nok ikke til å levere.

Prosessen

Norge la fram sine mål i februar og går inn for å kutte norske utslipp med 40 prosent fram mot 2030. De siste ukene har flere land lagt fram sine mål, og Sundtoft sier torsdag at flere vil følge.

– Dette danner grunnlaget for en avtale i Paris, der vi kan summere hva landene lover. Hittil dekker de innmeldte målene 60 prosent av verdens utslipp, sier hun til NTB.

Sundtoft er igjen tydelig på at juridisk bindende mål «helt åpenbart ikke vil gå». Kallbekken i CICERO påpeker at prosessen mot Paris er minst like viktig som avtalen og klimamål.

– Det kanskje viktigste med avtalen er at klima er satt på dagsorden i mange land. Mange vil bli misfornøyd med resultatet, men det har skjedd viktige ting underveis. Land har kommet med klare mål, sier forskeren, som mener det utvilsomt går mot en uambisiøs klimaavtale.

Bellona vil ha klarhet

Mens mål og rapportering av utslippskutt vil være positive utfall av klimatoppmøtet, setter miljøorganisasjonen Bellona noe annet fremst.

– Det aller viktigste vil være framgang på finansiering av klimateknologi. Land må ha klarhet i hvordan de kan nå målene sine – hvilken teknologi og til hvilken pris – for å kunne realisere klimatiltak, sier leder for Bellona Europa Jonas Helseth til NTB.

Under møtet med miljøministrene onsdag og torsdag var nettopp finansiering et stort tema. 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i u-land innen 2020 er beskrevet som målet. Trolig trengs det langt mer.

– Vi har ennå ikke noe gjennombrudd, vi er langt fra det, men med iherdig jobbing fram til desember er det mulig å få til en avtale vi kan være fornøyd med. Jeg er styrket i troen på det etter de mange klimamøtene de siste dagen, sier Sundtoft til NTB. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere