*Nettavisen* Nyheter.

De minste aids-ofrene

Foto: (Redd Barna)

Begge foreldrene er døde av aids, men Elisé (4) er likevel heldig. Hun fikk ikke smitten selv. Nå begynner jakten på resten av familien.

Elisé er fire år gammel og ser litt skeptisk på meg der hun sitter trygt i armene til Claire, sin foreløpige fostermor. Nå skal Elisé registreres slik at arbeidet med å finne gjenlevende familie i Burundi kan begynne.

Den vesle jenta er født i flyktningleiren Nduta i Tanzania, men rakk ikke bli mer enn ett år gammel før begge foreldrene døde av aids.

- Jeg ble kjent med moren hennes på sykehuset i leiren i Tanzania, og hun ba meg ta vare på barnet hennes, forklarer Claire. Det er mange barn som Elisé i denne delen av verden.

200.000 foreldreløse
Som i mange andre afrikanske land er også hiv/aids en av de store truslene mot barns fremtid i Burundi. Åtti prosent av sengekapasiteten på sykehusene i landet er belagt med pasienter med aids-relaterte sykdommer, og over to hundre tusen burundiske barn har mistet foreldrene sine til sykdommen.

Åshild Andrea Brekke (31) er rådgiver i Redd Barna. Hun er medlem av Redd Barnas beredskapsgruppe og er nå på oppdrag for FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR. Åshilds oppgave er å bistå 600.000 flyktninger fra Burundi som skal hjem etter ti år i ulike leire i Tanzania. I løpet av de neste ukene vil hun fortelle TV 2 Nettavisens lesere om arbeidet hun gjør og flyktningenes skjebner.

Les flere reportasjer her.

Mange barn blir også smittet ved fødselen og blir frastjålet fremtiden sin nesten før de har rukket å få en fortid - en del av disse barna blir rett og slett forlatt fordi familiene er så fattige at de ikke har råd til medisinene som trengs. Det er ikke lett å forestille seg de umulige valgene som folk tvinges til å ta fortvilede kamp for å overleve i et fattig, krigsherjet land.

Heldig
Heldigvis for Elisé ble hun født i leiren i Tanzania hvor moren fikk den nødvendige behandlingen som måtte til under fødselen for at den vesle jenta skulle ha en sjanse til å unngå å bli smittet av det dødbringende viruset. To sprøyter, en under og en etter fødselen, er nødvendig for at barnet skal ha en sjanse til å overleve.

I Burundi, derimot, har man ikke kapasitet eller råd til denne behandlingen, noe som gjør det tvingende nødvendig å informere de av kvinnene som nå er gravide og som har tenkt seg hjemover at de bør vente med å komme hjem til etter fødselen.

Fakta: I 1993 ble en million mennesker ble drept i krigen mellom hutuer og tutsier. Siden da har 600.000 flyktninger bodd i Tanzania og 400.000 har vært internt fordrevne i Burundi. Sikkerhetssituasjonen er nå god, og i løpet av de neste tre årene får flyktningene reise hjem.

Tar tid
For det tar tid å bygge opp et godt helsetilbud fra grunnen av, selv om myndigheter, lokalbefolkning og små og store organisasjoner jobber iherdig med å finne en løsning på problemene.

En viktig del av jobben består i å informere folk om hiv/Aids og hvordan de kan beskytte seg - dette gjelder både blant flyktningene i Tanzania og blant lokalbefolkningen i Burundi. Radioprogrammer, brosjyrer, lokalaviser, plakater, klistremerker og gateteater er noen av kanalene som UNHCR og partnerne bruker for å nå frem til flest mulig mennesker.

Endelig trygt
Nå skal Elisé hjem fordi det endelig er trygt å begynne å lete etter gjenlevende familie. Men Elisé er for liten til å reise helt alene. Derfor reiser Claire med henne, og skal følge med helt frem til Elisé er trygt plassert enten hos snille slektninger eller en ny fosterfamilie som kan ta godt vare på henne.

Problemet er bare at det finnes få familier som ikke er tungt belastet av fattigdommen i denne regionen.

- Jeg har selv tre barn, og hvis ikke vi finner slektningene til Elisé, så kan det bli vanskelig å finne noen som har mulighet til å mette enda en munn, forteller Claire, som mistet mannen sin under kampene i 1993.

Claire sliter selv med å få endene til å møtes, men heldigvis har hun god hjelp i den eldste sønnen som er tjue år, så hvis alt går bra og hun får tilbake jordlappen sin i Kinyinya så vil det ordne seg på et vis, mener hun.

- Da kan jeg fortsette å ta vare på Elisé, slik jeg lovet moren hennes, sier Claire og klemmer armen litt fastere rundt den vesle fireåringen som hun har på fanget.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.